Friday, 13 August 2021 20:49

TEST: Urbanista Miami – hodetelefonene som fyller bassbehovet, og vel så det Featured

Written by

Disse svenske ANC-hodetelefonene som vi har hatt på en grundig test skiller seg absolutt ut fra mengden. Men er det en god nyhet?

Svenske Urbanista har holdt på en ganske god stund med å lage hodetelefoner. Både over-ear modeller og in-ear. Og så er det en greie med at jeg blir litt glad når noen produsenter og produkter er tydelige. Og der har vi Urbanista i et nøtteskall, etter mitt inntrykk fra Miami og den generelle produktprofilen. Dette er ikke hodetelefonene for de som mener at en kaffikopp skal drikkes på trappa. Eller på en stubbe i skauen. Eller sagt på en annen måte – jeg tror ikke dette er hodetelefonene for Trygve Slagsvold Vedum!

Design og komfort.

Allerede på innpakningen blir det avslørt at Svenskene vet hva de holder på med i øvelsen design og branding. Jeg får en utpreget premiumfølelse av å pakke ut den doble esken, og en medfølgende hardcase har en kvalitet som du må opp i ganske høy prisklasse for å matche.

Det jeg kanskje like mye blir fascinert av er designet på selve hodetelefonene. En kjent arkitekt sa en gang at en vakker stol skal se ut som den er god å sitte i. Og det er en presis beskrivelse av Miami sitt design – de ser ut som om de er uforskammet komfortable, kanskje til og med enda mer komfortable enn de egentlig er. Og det er faktisk det forholdet som gjorde at Miami er et testprodukt jeg ble fristet til å teste. Det klare designuttrykket er så tydelig og utpreget soft at jeg bare måtte finne ut om det stemte.

Og deg det gjør det. Ganske moderat vekt i kombinasjon med myk polstring gjør vanligvis underverker for enhver hodetelefon. Og så kunne det sideveis trykket mot ørene vært en anelse mindre, men det er klart godkjent som det er.

Materialbruk er ellers en kombinasjon av kunstlær og plast. Og bøylene som selvfølgelig har en indre metallkjerne har også fått vekten kraftig redusert av at det ikke er massive aluminiumstenger, men har et c-formet tverrsnitt med et hult indre som gir en effektiv vektreduksjon.

Urbanista Miami er i utgangspunktet tilgjengelig i 4 farger, og testeksemplaret har en ganske intens plommerød farge. De skiller seg definitivt ut i mengden, selv om min favorittfarge for Miami utypisk er de hvite eksemplarene. Det er noe med at denne fargen uthever det ultrasofte designet på Miami.

Litt Tek

Miami har 40mm Moving Coil drivere – en ikke utypisk størrelse på hodetelefondrivere. Blåtann er versjon 5.0, og her ble jeg ganske imponert over rekkevidden. Ingen problem med dropouts når jeg beveget meg opp i 2. etasje på sommerhuset i motsatt ende av der mobilen lå på lading i 1. etasje. Til sammenligning fikk B&W litt utfordringer hvis jeg gikk inn på kjøkkenet 10-12 meter unna i samme etasje. Kodeker som tilbys er SBC og AAC. Det betyr at iPhone brukere får den kodeken de har behov for, mens folk med Androidmobiler kan tenkes å savne en eller flere versjoner av aptX

Produsenten har oppgitt 50 timer batteritid, som er vanviottig ekstremt. Det er uten bruk av ANC – aktiverer du støykanselleringen blir batteritiden redusert til 40 timer, som også er formidabelt. Dette med batteritid er såpass lite eksakt vitenskap og blant annet avhengig av lyttenivå, så jeg har ikke lagt vekt på å teste om produsentens påstander holder. Men bruksinntrykket stemmer med en ekstrem batteritid.

En «on-ear detector» er behjelpelig med å begrense strømforbruket på både hodetelefoner og mobil, og fungerer veldig bra.

Lading skjer på standard vis ved en medfølgende USB-C-kabel. Og Urbanista her ikke falt for fristelsen for å droppe de analoge 3.5mm inngangene. Det er bra som en sikkerhetsventil dersom du uventet går tom for strøm. Og dessuten kan dy få enda bedre lyd hvis du kobler Miami kablet til ekstern DAC og hodetelefonforsterker.

Betjening

En av områdene Urbanista har spart på er på Appen. Den fantes ikke da hodetelefonene ble lansert, men har etter hvert kommet for iOS på Appstore. Men etter utallige forsøk har jeg ikke lyktes å få den til å koble seg til Miami, og Urbanista sine websider har ingen informasjon om den. SÅ inntil videre betrakter jeg den som ikke-eksisterende. Eller i det minste som ikke kompatibel med Miami. Det forholder stiller desto større krav til at betjeningsknappene er tilstrekkelige, og logisk utformet.

På venstre øreklokke har vi en stor funksjonsknapp, og den skifter mellom ANC på, Awareness på og begge deler av. I tillegg kan du slå on-ear-detector av- og på hvis du holder den samme knappen inne i minst 3 sekund. Holder du den derimot inne i bare et sekund, er det paring på gang.

På høyre klokke er det tre knapper, og her kunne jeg ønsket meg litt større taktil tydelighet for treffsikker betjening. Den midterste knappen av de tre er for start – stopp, mens de to på flanken er henholdsvis volum ned- og opp med et kort trykk. Holder du de samme knappene inne i mer enn 2 sekund, får du neste eller forrige spor.

ANC og telefoni

Det forholdet at en såpass rimelig hodetelefon har ANC gir berettiget grunn til å ikke stille alt for høye forventninger til støykanselleringen. Og det kan komme godt med for den er heller ikke overdrevent effektiv sammenlignet med de beste på det området. Ingen kandidat til å dytte Sony eller Bose ned fra tronen. Eller for å utfordre Huawei FreeBuds Studio, for den del. Men når det er sagt er støykanselleringen minst så god som man kan forvente i denne prisklassen, og supplert med en passiv støydemping fra hodeputer som blir presset ganske effektivt mot ørene gir den et høyst tilfredsstillende resultat. Awarenessmode – som jeg legger minst like stor vekt på – er et nyttig bidrag. Og betjeningsknappen på venstre klokke gir en grei skiftning mellom disse to modusene. Eller begge av.

Telefonsamtaler fungerer godt og mottakeren – min frue - rapporterer om god talelyd.

Billie Eilish

Sensommerens urbane guilty pleasure for meg har vært Billie Eilish sitt siste album Happier Than Ever. Bare ved å lese spesifikasjonene på musikken burde dette vært et album jeg skygget unna big-time. Men så har vi det gamle ordtaket om at kvalitet trumfer stil. Og Billie Eilish er kvalitet, uansett hvor mye man stritter mot. Og hvis du ikke har oppdaget det enda, er det bare fordi du ikke har lyttet helt etter…

Det som er litt av greia med albumet Happier Than Ever i likhet med forutgående album – er at Billie sin heller lavmælte vokal rett som det er måler krefter med skikkelig dypbass fra en synth ellerno`. Noen ganger går det dypt – skikkelig dypt. Og andre ganger er det i tillegg lagt på en fundamental vreng som gjør at HiFi-gangsynet blir satt skikkelig på prøve. Oxytocin er sånt spor, og Lost Cause også forresten. For ikke å snakke om Halley`s Comet. Og hvis du skal ha noe særlig utbytte av dette må du ha et par hodetelefoner som bokstavelig talt er med på notene. Og da mener jeg notene i samme oktav, ikke en oktav eller to høyere.

Og da er vi der Urbanista Miami er på skikkelig hjemmebane. For er det en ting disse hodetelefonene trives med, er det bass. Mye bass og dyp bass.

Less is more - i det minste litt more.

Og så har du to muligheter. Enten kan du nyte Miami uten filter. Slik Stockholmerne intended. Det er til tider vanvittig moro. Du får en bassopplevelse som ikke bare består av en oppsvulmet mellombass, som du får på Sony sine WH-1000XM3 og (ifølge ryktene) XM4, og som jeg egentlig kan styre min begeistring for. Her har vi en dypbass som overgår det meste, også JBL Club One som vi testet for et år siden. I hvert fall i kvantitet. For det ikke til å komme forbi at det ikke alltid er like høy presisjon i denne dypbassen, men likevel langt bedre enn man kanskje skulle forvente. Dette er moro.

Og hvis du noen ganger syns at det blir litt i overkant, har du selvfølgelig muligheten for å ty til EQ. Og noen vil spurte til EQen for å berge stumpene. Spiller du musikken fra en Android-mobil har du EQ-muligheten på overordnet nivå i mobilen, uavhengig av hvilken strømmetjeneste du spiller fra. Har du derimot en iPhone, er du avhengig av at det er EQ i strømmetjenesten, for Urbanista har ingen app med tilhørende EQ. Men hvis du benytter Deezer er du berget – den har innebygget EQ i selve streamerappen.

Etter å har eksperimentert litt med Deezer sin EQ, kom jeg frem til at en innstilling på de fem «»spakene» på -6dB, -3dB, 0dB, +3dB og +6dB i henholdsvis dypbass, mellombass, mellomtone, øvre mellomtone og diskant utjevner klangbalansen til noe som ligner på et balansert lydbilde. Og til litt mer daglig lytting er nok dette å foretrekke. Men ikke alltid, og nettopp Billie Eilish sine album er noen av unntakene.

Og her kommer vil til et litt interessant fenomen for hodetelefoner. For dette er vel kanskje den arenaen der du finner de mest utagerende avvikene fra en nøytral frekvensgang og klangbalanse. Og man kan ofte oppnå forbedringer ved å benytte EQ, eller i hvert fall tilnærminger til egne preferanser.

Og likevel ender jeg ofte opp med å foretrekke den tuningen produsentene har gitt de aktuelle hodetelefonene. Eller ørepluggene. Kanskje har det noe med å respektere- og verdsette produktet sitt egenart. Eller kanskje har det også med at produsenten i mange tilfeller har funnet en tuning som passer best for det aktuelle produktet. Uansett – valget er ditt.

En tur innom min standard testløype

Jeg tok også en trur innom min standard testløype, som består av spor fra utgivelser som har fulgt meg i inntil et halvt århundre, men som også får stadig nye tilskudd. Denne testløypa har både blitt avspilt via blåtann, og også kablet fra hodetelefonriggen i Sommerhuset som består av Topping D50s DAC og A50 hodetelefonforsterker. I sistnevnte oppsett spilte jeg via Roon, og eksperimenterte også her med EQ, men da med EQen i Roon.

Jeg lagret et preset for EOen i Roon som jeg kante Urbanista Miami, og i testrapporten blir den vekselvis kalt Miami-EQ, eller bare EQ. Parameterne for denne EQen kan du se på bildet:

Jeg skal ikke slite ut leseren med en like detaljert rapport fra hele testløypa som jeg gjør i mange andre sammenhenger, men vi tar med oss de mest interessante høydepunktene. Eller omtrent halve løypa. God tur!

Testløype Urbanista Miami

  1. Odin Staveland. Parade – Sillajass
    En åpenbart mørkere gjengivelse enn jeg er vant med. Får et lite løft med Miami EQ, blant annet mer nærhet i Odin Staveland sin særpregede vokal.
  2. Erik Friedlander. Bohemia After Dark – Oscalypso
    Ikke overraskende vektlegges bassen uvanlig mye her. Fin klang, men savner vel kanskje litt luft. Og den dukker opp med Miami-EQ
  3. Nigel Kennedy. Vivaldi: The New Four Seasons: Summer: 8 Fear – Vivldi: The New Four Seasons
    Første crescendopassasje slår inn med et brak i bassen. På en annen side blir noe av den tilsiktede hardheten i disse crescendoene litt mer avdempet, og mer behagelig å lytte til. Selv om det kanskje ikke er helt hva hr. Kennedy intended. Med EQ blir det hele litt mer som vanlig.
  4. Louis Armstrong. St. James Infirmary – Satchmo Plays King Oliver
    Selvfølgelig litt basstungt, men ellers bra. Får ikke helt den magien som dette sporet fortjener med et mer påkostet oppsett.
  5. Arild Andersen. Patch of Light – Hyperborean
    Vakker klangbalanse, og her er det ingen bass som kan overdrives. God varme, men ikke helt den luften som ofte blir så bra.
  6. Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean
    Magisk, og vi tviler aldri på at det er en kontrabass Arild Andersen trakterer. Kan likevel savne visualiseringen av A.A. sine fingerbevegelser, som f.eks. Denon AH-D7200 serverer så magisk. Men bevares, det er kablede moderat-HighEnd hodetelefoner i en helt annen prisklasse.
  7. Frank Zappa. Rubber Shirt – Sheik Yerbouti
    Her glitrer Miami, og det første sporet i løypa der den voldsomme bassen bare er et pluss. Når jeg engasjerer EQen blir det litt mer luft, og trommeslageriet blir bedre eksponert.
  8. Frank Zappa. Debra Kadabra – Bongo Fury
    Dette gjengis forbløffende bra, selv om jeg har hørt det med langt mer detaljfokus. Urbanista spiller dette faktisk mer engasjerende enn mange andre oppsett. Hvem skulle ant noe sånt.
  9. Frank Zappa. The Purple Lagoon – Zappa In New York
    Også dette er overraskende bra. Jeg tenderer til å foretrekke gjengivelse uten EQ, selv om bassen da selvfølgelig er mer moro enn naturlig. Blir litt som om du spiller på stereo + sub, og har tunet subwooferen en god del for høyt. Ingen bør tenke tanken å benytte Miami til miksing i studio! Men for å ha litt moro en fredagskveld, eller hvis du rusler en tur på løkka kan det være fortreffelig. Og bassoloen som starter ved ca. 8:40 er bare vanvittig bra med Miami
  10. Greatful Dead. Death Don`t Hace No Mercy – Live / Dead
    Bra gjengivelse, både med- og uten EQ. Tenderer til å foretrekke bassen uten EQ
  11. Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory
    Ganske bra perspektiv. Jeg har hørt dette gjengitt med litt mer detaljer og luft, men i denne sammenhengen blir det litt flisespikking.
  12. Kleive, Reiersrud, Dissing. Kimer I Klokker – Den signede dag*
    Faktisk er det «kimingen» i introen som skuffer litt i forhold til sånn jeg vet det kan låte. Orgelbassen treffer deg som en knyttneve i magen. Povl Dissing sin vokal låter utmerket, med fin varme i klangen.
    Dette er også en av de sporene som illustrerer verdien av en god hodetelefonforsterker, i stedet for de innebygde i Urbanista Miami som blir benyttet ved Bluetooth-overføring.
  13. Reiersrud, Kleive. Spor 12 – Himmelskip
    Flott gjengivelse. Og også her er det en mektig dypbass fra Iver Kleive sin traktering av orgelet i Odense Domkirke.
  14. Jimi Hendrix. Red House – Hendrix In The West
    Og Noel Redding blir nesten hovedattraksjonen i Jimi sitt party. Den balansen blir utlignet ved et tastetrykk når jeg aktiverer EQen
  15. John Abercrombie. Red And Orange – Timeless
    Jan Hammer sin synthbass blir voldsom
  16. Joni Mitchell. Overture / Cotton Avenue – Don Juan`s Reckless Daughter
    Membranene står og blafrer når Jaco Pastorius kommer inn ved 1:45, og på partiet rundt 2:30 og frem til Cotton Avenue overtar blir det for mye bass, selv for et periodisk basshode. I Cotton Avenue derimot er det hele ganske utmerket, og Joni Mitchell har fin klang i stemme og gitar.
  17. Kari Bremnes. Kanskje – Det Vi Har
    Også her blir bassen ganske heftig i overkant. Ellers fin klang.
  18. Kari Bremnes. Like Før Dagen Går Ned – Og Så Kom Resten Av Livet
    Med Miami-EQ spiller dette veldig bra.
  19. Kari Bremnes. Barn Av Blå Krukke – Blå Krukke
    Spiller best med EQ, og da er det forbausende bra.
  20. Kari Bremnes. A Lover In Berlin – Norwegian Moods
    Litt brumlende uten EQ. Med EQ engasjert blir det en mer temmet bass, og mer detaljer i toppen.
  21. Kari Bremnes. Du Har Sett Dem – Månestein
    Selv om bassen er litt i overkant, spiller dette overraskende bra uten EQ.
  22. Keith Jarrett. For Miles – Bye Bye Blackbird
    De luftige detaljene fra Jack DeJohnette i introen blir litt blasse. Til gjengjeld er det en flott gjengivelse av trommene i litt dypere oktaver, med bra smell. Pianoet til Keith Jarrett har fin klang.
  23. Ketil Bjørnstad. Sylvelines Hus – Berget Det Blå
    Dette sporet er perfekt for Urbanista Miami. Og Urbanista Miami er et stykke på vei perfekt for Sylvelines Hus.
  24. Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance
    Leonard Cohen sin vokal har dypbass!
  25. Lynni Treekrem. Sjalu Type – Storm
    Den sjalu typen treffer deg i magen med en knyttneve.
  26. Siri Svale Band. Don`t Explain – Blackbird
    Bassen vibrerer i hodetelefonene i introen til dette sporet. Hvis jeg aktiverer min hjemmesnekrede Miami-kurve som bl. annet har -8,7dB low shelf ved ved 83dB med Q på 1 låter det fremdeles som en kontrabass, men med mer nøytral balanse.
    Siri sin vokal flott både med- og uten EQ.
  27. Øyvind Kristiansen, Jonas Kilmork Vemøy. Forsaken – Hymns of Compassion
    Overveldende bass, som får meg til å tenke at disse bass-slagene kanskje skal illustrere hjerteslag. Ellers fin klangbalanse og Beate S. Lech sin vokal uvanlig fri for sibilant.
  28. Maria Joao – Mario Laginha. Horn Please – Cor.
    Vibrasjoner fra morgentrafikken inneholder elementer av dypbass som ikke tidligere har blitt registrert.

Sammendrag lytteinntrykk

Som vi ser er det i veldig stor grad bass dette handler om. Og selv om hele frekvensområdet selvfølgelig er gjengitt er det bassen som dominerer, og maskerer enkelte ganger litt for resterende frekvensområde. Men som du ser er det ikke bare negativt med denne til dels voldsomme bassen, selv om de fleste sporene drar nytte av en EQ for å få en mer balansert gjengivelse. Og det kan du få enten fra EQen i en mobilapp, eller fra Roon hvis du benytter kablet gjengivelse i heimen.

Konklusjon

Urbanista er en hodetelefon som tilbyr vanvittig mye for en utrolig beskjeden sum penger. Veil. pris er kr. 1.490,-, og leter du godt kan det tenkes at du finner den på enda lavere tilbud. Og for dette beskjedne beløpet får du en av markedets rimeligste ANC-hodetelefoner, en flott hardcase som du vanligvis må opp i det doble beløpet og vel så det for å få med på kjøpet, og et par hodetelefoner som oser urbant design og komfort. I hvert fall hvis du ikke har for bredt hode. Og så har den en batteritid som overgår alt.

Når det gjelder lyden er dette en hodetelefon for deg som liker bass. Og bass får du i bøtter og spann, en bass som går utrolig dypt, og som er middels presis. Hvis du gjerne vil temme denne bassen i møblerte situasjoner bør du passe på at du har periferiutstyr og/eller strømmetjenester som takler EQ.

Veil pris for Urbanista Miami er kr. 1.490,-

Les mer om Miami hos Urbanista

 

Read 710 times
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.