Av Rudi mars 2009.
Ja, denne riaaen ser ut til å ha alle fasiliteter på plass og alt hva en vinyljunkie som meg selv kan ønske seg. Rhea benytter seg av samme kabinett som alle produktene i Saturn-serien benytter seg av, som linjetrinnet Calypso og preampen med innebygd riaadel Janus. Dette er et ganske så dypt og bredt kabinett med masser av godsaker innvendig. Alle tre har et gitterlokk som kun er festet med borrelås, og som dermed er meget enkelt å fjerne.
Rhea er som sagt en rør-riaa med fjernkontroll for justering av nær sagt alt. Den har ikke mindre enn tre innganger, slik at man kan ha oppkoblet tre platespillere samtidig, pluss dobbelt sett med både balanserte og ubalanserte utganger. Justeringene utføres relestyrt, og man kan oppleve mange forskjellige klikkelyder når man trykker i vei. 
Impedansen kan med fjernkontrollen justeres i 9 settings fra 75 -47000 Ohm. Gain kan justeres i fra 40 - 75 dB, hvilket er nok til de svakeste MC-signaler ned til 0.1 mV. Man kan selvfølgelig også bruke den som en ren Moving Magnet-riaa og en god MM pickup, eller gjerne også sammen med en MC step up. Hver og en av inngangene kan justeres separat, og settingene blir husket til neste gang du slår på riaaen.
Rhea har også innebygget MC pickup av-magnetiserer, som også styres via fjernkontrollen.
En annen hendig egenskap er at man kan mute den via fjernkontrollen, skikkelig fint mens man f.eks snur plata, så man slipper voldsomme membranutslag om man har glemt å dempe volumkontrollen.
Jeg har EN ting å utsette på Rhea, inngangene til høyre og venstre kanal på baksiden av riaaen sitter for langt fra hverandre. Bruker man standard platespillerkabler, det være seg fra medfølgende platespiller fabrikkene eller fra f.eks Cardas eller VdH, rekker de ofte rett og slett ikke over. Fint med skikkelig dual mono, men her er det hele strukket litt for langt, spør du meg.
Lydmessig:
Rhea er en rør-riaa, noe man egentlig ikke legger mye merke til, muligens fordi den er tyst. Ikke mye støy her selv om volumet er skrudd godt opp. Heller ikke lydmessig er det mye som forteller at dette er en rør-riaa. Her er den ingen hengerompe-treg bass eller overvarm mellomtone med avrullet topp. Rhea presterer moderne rør-lyd med et rikt utvalg av klangfarger uten bløt mellomtone eller udynamisk bass. Dog skal det sies at den ikke mangler magien man kan forvente seg av en supermoderne rørkonstruksjon, det er bare en helt annen måte enn riaaen i min gamle Audio Research SP10 lagde, en mer moderne variant med enda mer rom og luft - de riktige ordene er kanskje mer og bedre oppløsning i lydbildet samtidig som stillhet også her kommer inn. Eldre rørkonstruksjoner støyet gjerne en del, mens Rhea oppleves som meget stille, meget lavt støygulv selv med hele 75db gain.
Sammenligner jeg lyden med f.eks Dynamic Precision DPR 2.2 (08 utgave) så låter Rhea vesentlig mer organisk og levende i mellomtonen men også litt mindre dynamisk enn det DPR 2.2 presterer, den siste futten er ikke helt der når det sammenlignes med DP riaa‘en som dog må sies er eksperten på nettopp dette spesifikke området. Hva som begrenser det hele skal jeg ikke spekulere i, men det er jo sjelden at alle trærne vokser helt opp i himmelen. Sammenligner jeg med Coles superutgave av denne DIY riaaen, låter Rhea strammere og har sortere bakgrunn, slik at jeg føler at detaljer og mikrodynamikk står tydligere frem i lydbildet. Rhea har også etter min mening en vesentlig strammere bass enn det Coles presenterer. Alt i alt er Rhea et meget hyggelig bekjentskap og er en sann fornøyelse å bruke, spesielt i testsammenheng hvis man ønsker å sette opp flere platespillere og gjennomføre A - B testing. At man kan sitte i sofaen og justere impedansen mens man lytter er bare helt sjef, og gjør denne ofte litt tidkrevende justeringen til barnemat OG ikke minst at man vesentlig raskere kan avgjøre hva som er best.
Om man bruker en Benz LP, en Lyra Titan “i”, en Cardas Myrtle eller en Mobile Fidelity pickup, gjengis de forskjellige karakteristikker klart og tydelig. Dog vil jeg si at med orginalrørene i riaaen bør man definitivt teste ut på forhånd om man ønsker gå mot en særdeles varmtlydende klangfarge eller ikke. Med standardrør kan klangbalansen raskt helle i retning mot litt for mye rødvin-og-peiskos-lyd. 
På den annen side så er jo mulighetene tilstede for virkelig å kunne teste ut flere pickuper samtidig og opp i mot hverandre, siden man har 3 platespillerinnganger. Et mål for undertegnede er og få tak i en spiller som tar 3 armer og så handle 3 helt like armer for og kunne kjøre skikkelig A-B testing…… evt ha 3 helt like spillere, men det er en helt annen historie enn testing av denne riaa’en……. men med Rhea er mulighetene mange.
Jeg er rett og slett ikke sikker på om det er særlig relevant av meg å trekke inn enkeltinntrykk vedrørende musikkinnspillinger, men vil allikevel nevne Harry Belafontes Carnegie Hall-innspilling fra 1959. Rhea gjør en glimrende jobb i formidlingen her og klarer å gjengi atmosfæren og den fantastiske og til tider nærmest eksplosive stemmeprakten til Belafonte. Livefølelsen er til tider å ta og føle på. Jeg er egentlig ikke noen kjempe-“fan” av Carnegie Hall med Belafonte, men er utstyret den avspilles på bra nok, er det en sann nytelse å høre lyden, og det er ikke mange riaatrinn som følger opp Rhea akkurat der.
Konklusjon:
Jeg vil kalle Rhea en riaa som har det meste. Den er ikke helt “verdens beste” på alle parametre, så koster den heller ikke 300.000. Men den er det beste kompromiss jeg har hørt til dags dato under 50.000, og betjeningskomforten er uslåelig uansett prisklasse. Den som vil ha det enda bedre lydmessig, kan kanskje ta en titt på samme modell i “signature”-utgaven, altså “Rhea Signature” . Det skal jeg så snart muligheten byr seg.
I mellomtiden skal det eksprementeres litt med rør-bytte. Det finnes langt mer eksotiske rør enn orginalrørene som sitter i, som ser ut til å være av russiske moderne typer. Eldre Philips-Holland, Telefunken og Mullard m.fl er rør som bør sjekkes ut. Husk bare å velge rør fra øverste hylle, en MC-riaa med opptil 75 db gain krever absolutt topp kvalitetsrør. Resultatet kan bli en riaa i den absolutte verdenselite, kanskje vel så bra som en orginal Signature-utgave…… akkurat dette må testes ut ved en senere anledning.
Enkelt og greit, kjøp den om du har råd. Har du ikke råd så begynn og spar til den.
pris: 35 000 nkr