Artikkelen oppdatert 29.8.2021, med info om Qobuz avspilt på Bluesound
Selv om TIDAL var først ute med støtte for filformat med høyere oppløsning enn 16 bit/44.1kHz med sine Master (MQA) var Qobuz og Amazon HD de første strømmeselskapene som kunne tilby Lossless HighRes. Men begge de to sistnevnte strømmeselskapene glimret med sitt fravær i Norge helt til Qobuz en vårdag i april dukket opp både her hjemme og i fem andre land. Dermed utvidet de buketten med tilstedeværende land fra 12 til 18.
Vi dekket denne norgeslanseringen med en artikkel, og fikk også tilbud om et online intervju på et gitt klokkeslett. Det aktuelle klokkeslettet kolliderte med et møte for undertegnede, så det ble i stedet avtalt at vi skulle sende over en liste med spørsmål, som i sin tur ble lansert av Qobuz. Disse spørsmålene med svar kan du lese her.
Qobuz er et utpreget lite strømmeselskap, og antall brukere er i størrelsesorden en drøy promille av brukerne til giganten Spotify. Men for oss spiller ikke størrelsen noen rolle, det er produktet som tilbys som er avgjørende.
FILTYPER - OPPLØSNING - LYDKVALITET
For mange er det viktigste elementet hos en strømmetjeneste hvilken filtype som leveres, og med hvilken oppløsning. Ikke minst gjelder det for oss med audiofile tilbøyeligheter. Det er også hovedgrunnen til at diskusjonen rundt MQA har nådd uante høyder i løpet av det siste halvåret, og skjøt ekstra fart etter at Youtuberen GoldenSound la ut en video der han testet MQA-filer. For mange har Qobuz fremstått som en redningsplanke for å slippe unne MQA-filer, mens andre har et annet forhold til MQA.
Audiophile.no har en ganske avslappet forhold til MQA-filer. Undertegnede har de siste årene foretrukket MQA-filer avspilt med minimum first unfold i en del tilfeller fremfor Lossless 16/44.1. Samtidig har jeg foretrukket Lossless HighRes i 24/96 eller enda høyere. Ikke minst gjelder dette for filer fra enkelte plateselskap som åpenbart legger større vekt på god lyd enn det mange andre plateselskap gjør. Og samtidig er det viktig å understreke at det vanligvis dreier seg om ganske subtile forskjeller. Og mye av vurderingen er også ganske overfladiske bulk-vurderinger, der man får et inntrykk basert på avspilling av en større mengde musikk. Da er det lett å bli forført av utgivelser fra plateselskap som 2L, som konsekvent leverer MQA til TIDAL, og som har en utsøkt lydkvalitet på sine utgivelser. Det understreker at jobben som legges ned under innspilling og med master betyr uendelig mer enn både format og oppløsning. I hvert fall i stereo.
Men samtidig som jeg har et uanstrengt forhold til MQA, er jeg opptatt av viktigheten av åpenhet og korrekt merking av filene som blir lagt ut fra strømmeselskapene. Mer om det senere.
Qobuz har 16/44.1 FLAC som basis for sitt bibliotek, eller CD-kvalitet som vi kalte det på Vestlandet. Og i tillegg tilbyr selskapet en ganske betydelig andel Lossless HighRes-filer, der oppløsningen varierer. Den strekker seg fra 24bit/44.1kHz til 24bit/192kHz. En ganske betydelig andel av HighRes-filene har oppløsningen 24/44.1, og det er på grensen til hva enkelte vil underkjenne som HighRes. Wikipedia definerer «High Resolution Audio» som filer med høyere sample rate enn 44.1kHz, eller høyere bitdybde enn 16 bit. Sånn sett har Qobuz dekning for å kalle 24/44.1 for «Hi-Res Audio», men det er ikke vanvittig høyoppløst. Personlig tillegger jeg samplerate større vekt enn bitdybde over 16 bit. Ikke fordi jeg har hørsel som strekker seg langt opp i det supersoniske området, men fordi det gir handlingsrom for slakkere filter fra rundt 20kHz for å rekke den kritiske halve sampleraten. Selv en samplerate på 48kHz er et betydelig bidrag i så måte, og innebærer vel en dobling av handlingsrommet i forhold til 44.1kHz. Qobuz sine 24/44.1-filer kan gi grunnlag for å heve en anelse på øyenbrynene også i form av å være et litt uvanlig format, som kan gi grunnlag for å undres litt over hvilket opphav disse filene har opprinnelig. Men det er ingen grunn til å mistenke at dette er «oppblåste» 16/44.1-filer. Den slags ville blitt avslørt ved en kompetent analyse av filene. Jeg har også foretatt en sammenligning med et knippe 24/44.1-filer hos Qobuz med tilsvarende utgivelser hos TIDAL for å se om dette typisk er MQA-filer hos TIDAL, men har ikke funnet noen sammenheng i det lille utvalget jeg så på.
Hi-Res samplerate
Levert samplerate hos Qobuz har en typisk sammenheng med hvilket plateselskap som har levert musikken. Label som KKV, BIS, ECM / ECM New Series er ganske notorisk leverandør av 24/96, selv om det også forekommer lavere oppløsning. Det er interessant å legge merke til at Deutsche Grammophon typisk leverer parallelt både 16/44.1 og 24/96 eller 24/192.
HighRes-utgivelser er alltid veldig iøynefallende merket med Hi-Res Audio logoen. Det er utmerket, men samtidig kunne jeg ønske meg at også samplerate var påført i oversikt/browse-vinduer. Du må gå inn i den enkelte utgivelsen eller starte avspilling for å få opp den infoen.
Qobuz og MQA
Dette er et forhold som bør interessere de fleste, litt uavhengig av hvilken barrikade man befinner seg på. For selv om MQA til nå har vært mer eller mindre uløselig knyttet til strømmetjenesten TIDAL, er dette en situasjon som lett kan endre seg nå når flere strømmetjenester i Norge beveger seg opp fra lossy oppløsning under 16/44.1. Det er to spørsmål som er relevante å stille: Vil strømmeselskapet aktivt gå inn for MQA-filer. Og ikke minst like interessant er hvordan strømmetjenesten forholder seg til MQA-filer de uoppfordret mottar fra musikere og plateselskap, gjerne uten at alternative filtyper er tilgjengelig i utgangspunktet.
For å fokusere tilbake til Qobuz – vi stilte et spørsmål om MQA i vårt intervju:
- Audiophile.no: Is MQA a format that Qobuz will be considering?
- Qobuz: We have decided to stick to source audios and don’t see any reason to switch to MQA. MQA requires compatible devices, Flac works everywhere.
Som vi ser er Qobuz sitt svar her egentlig litt vagt, selv om det ved første blikk kan se sikkert ut. I ettertid har jeg kommet frem til at betydningen er at Qobuz ikke har planer om å aktivt gå over til MQA, men at de kanskje ville legge ut det filformatet («source audio») de mottar fra label, også MQA
Som følge av et tips fra en leser på Hifisentralen har jeg sjekket 2L sine filer på Qobuz, eller rettere sagt et snevert utvalg. Ingen av disse er merket med MQA i Qobuz sine apper, men med unntak av den aller ferskeste Solacium med Trio Mediæval markerer alle de utgivelsene fra 2L jeg forsøkte som Flac 44.1kHz 24 Bit - MQA 352.8 i Roon. Sistnevnte flagger bare som Flac 44.1kHz 24 Bit i Roon, uten MQA-tillegget.
I Windows-appen og webspilleren til Qobuz markeres de alle som Flac 44.1kHz 24 Bit. Det gjør de også i iOS-appen, og ved avspilling via Audioquest Dragonfly DACer det ingen Purple lys som indikerer MQA, i motsetning til når de avspilles i TIDAL på samme oppsett. Sistnevnte fenomen har trolig med å gjøre at det ikke er en «first unfold» i Qobuz-appen, i motsetning til i TIDAL-appen
Her er det grobunn for flere refleksjoner og bekymringer. For det første har Qobuz hatt en åpenbar feilmerking av sine MQA-filer, gjerne ubevisst. Å merke MQA-filer som HighRes 24/44.1 blir feil. Problemet med dette er todelt. Så lenge dette åpenbart er en umerket MQA-fil, vil både MQA-tilhengere og motstandere bli litt snytt. Tilhengerne fordi de ikke blir gjort oppmerksomme å at det er MQA, og dermed eventuelt kan gå til Roon for Unfold der. Og motstanderne fordi de ikke kan styre unna en filtype de ønsker å unngå. Min klare oppfatning er at det er flott å tilby MQA-filer, gjerne som supplement til lossless FLAC, men det må være tydelig merket som MQA
Men observasjonen angående den aller nyeste utgivelsen fra 2L som heller ikke indikerer MQA i Roon gir grobunn for en mistanke om at 2L kanskje går over til å levere både MQA og Flac til strømmeleverandører, og at Qobuz følgelig velger Flac. Dette er i så fall en god nyhet for MQA-motstandere, og uansett en bedre situasjon for alle enn en praksis med feilmerking av filer. Men hvis vår antakelse er riktig på dette punktet har Qobuz her en gylden mulighet til å være helt i tet, ved å være den første strømmetjenesten som tilbyr valgfritt både Lossless Flac og MQA. Noe sier meg at de ikke kommer til å gripe den muligheten, og at det uansett ikke ville utløst stående ovasjoner fra MQA-motstandere.
Lytteinntrykk Qobuz
I dette avsnittet kommer jeg ikke til å bedømme lyden fra strømmeleverandørene uavhengig av format som leveres på albumene. Det er liten grunn til å forvente gjennomgående forskjell i lydkvalitet ved avspilling av samme filtype med lik oppløsning fra f.eks. Qobuz og Deezer. En eventuell forskjell i en konkret utgivelse vil det være nærliggende å anta har årsak i forskjellig master, og da beveger vi oss i så fall inn i et høyst uoversiktlig terreng der det neppe er grunn til å forvente en systematisk fordel for et av strømmeselskapene.
Så i egenskap av å være en strømmeleverandør som leverer lossless 16/44.1 som minimum, og en ganske høy andel av HighRes, har Qobuz et utmerket utgangspunkt, selv om en del av HighRes-filene er litt tøyse-HighRes i 24/44.1. Og dette utgangspunktet bekreftes ved lytting. Så selv om jeg må minne om at det egentlig er ganske subtile forskjeller sitter jeg igjen med det inntrykket at Qobuz er helt i tet på lydkvalitet.
MUSIKKUTVALG
Nest etter lydkvaliteten er musikkutvalget en av de viktigste kvalitetene hos en strømmetjeneste. Og her er det en del som skiller de ulike strømmeleverandørene. Og minst like viktig er det at det er store forskjeller på hvor gode søkemekanismer som er integrert i strømmetjenestene. Egentlig overraskende stor, for detter en veldig viktig parameter som det burde være enkelt å score godt på.
Jeg har lagt inn tre like søk på alle strømmetjenestene, og selv om to av dem er tilfeldig valgt kan det godt tenkes at de gir litt utypiske resultat. har valgt den gamle engelske blueskongen John Mayall som hadde omtrent alt som kunne krype og gå av engelske bluesartister innom i sine Bluesbreakers. Som en kontrast til dette har jeg valgt Kari Bremnes, og det var det eneste søket som var bevisst valgt fordi jeg var klar over at dette utgjør en akilleshæl for Qobuz. For å dekke et vidt spekter av musikksjangre valgte jeg den ganske smale Ukrainske komponisten Silvestrov.
Og dette søket eksponerte en veldig stor spredning i scoren for Qobuz. Best resultat ble det for John Mayall, med flest treff av alle strømmeselskapene – hele 87 album der den svakeste konkurrenten er nede i 31. Jeg har riktignok ikke gått inn og gransket alle treffene, men det later til at det stort sett er album.
For den litt klassiske samtidskomponisten Silvestrov ble scoren lit midt på treet. 7 treff når han var søkt om som komponist, og 10 treff som «performer».
For Kari Bremnes ble det litt katastrofalt. Totalt 16 treff er for så vidt ikke så veldig ille, men når 12 av disse er singler og en er EP, gjenstår bare tre album. Forklaringen er for så vidt grei – KKV er totalt fraværende med utgivelser før 2019 med unntak av en eneste utgivelse fra 2015. Og det er kanskje litt symptomatisk også for noen andre norske plateselskap, for jeg har funnet andre huller også i min standard testspilleliste, deriblant Siri Svale Band sitt legendariske album Blackbird.
Alt i alt litt midt på treet for Qobuz i øvelsen musikkutvalg. Er du like opptatt som meg av litt eldre norske utgivelser kan det være en dårlig nyhet at KKV er fraværende før 2019.
BRUKERGRENSESNITT PÅ ULIKE PLATTFORMER – WINDOWS / iOS / ANDROID
Her har jeg kommet til et par av de virkelig strålende nyhetene for Qobuz. Eller, egentlig er det litt en mixed bag, men vi tar de gode nyhetene først. For Qobuz har inkludert både Label og komponist som søkekriterier.
Labelsøk
Vi tar label først. Dette er en egenskap jeg har ønsket meg lenge i TIDAL, som til nå har vært min primært brukte strømmetjeneste. Riktignok har Spotify hatt et slags kryptisk label-søk men uten å gi imponerende treff.
Qobuz sitt labelsøk krever at du benytter enten Windows appen eller web spilleren i f.eks. Microsoft Edge. Det er heller ikke alltid du får treff på labelnavn hos Qobuz heller, men i et overveiende flertall av tilfellene klaffer det med navn på label. Hvis det ikke fungerer kan du søke opp et album i det label du er ute etter, og trykker du på de tre prikkene som gir en undermeny på utgivelsen og velger See the label, er du i mål. Og i motsetning til på direkte labelsøk gir denne metoden alle utgivelser tilgjengelig på label sortert kronologisk. Jeg forstår at dette kan virke litt fjernt for mange, men for meg er dette en fullstendig game changer. Jeg har en god del plateselskap som jeg liker å følge med på når det gjelder nye utgivelser, og dette er et fantastisk redskap, som du riktignok ikke har tilgang til i verken iOS eller Android-appen. Og faktisk er det bruk av webspilleren i Edge som gir de aller beste mulighetene, der jeg kan lagre søk i de respektive Labels som bokmerker.
Neste steg for Qobuz håper jeg er å lagre også Labelsøk som favoritter også i Qobuz-appen, på samme måte som med album, artister og spillelister. Bør være en smal sak, bare de blir motivert.
Søk på «Composer» er et åpenbart pluss for klassisk musikk, og gir mye mer treffsikre søkeresultat enn dersom du søker på f.eks. Stravinsky i en annen strømmeapp. Da må du ofte velge mellom søk på artist aller albumnavn. Og på samme måte som for Label håper jeg at man også snart kan lagre søk på komponist i appen.
Søkestruktur
Som antydet innledningsvis er det også noen svake punkt i søkestrukturen. Søkene blir ikke sortert kronologisk, og for meg er det en litt vesentlig hake. En annen svakhet er at du bare får opp «utgivelser» om resultat, en god blanding av Album, EP og Singler. Her er det også et stort forbedringspotensial.
Men til gjengjeld er Qobuz kanskje aller best i klassen når det gjelder strukturering av favoritter. Disse kan sorteres både ulike kriterier, deriblant min favoritt «dato lagt til». Det er avgjørende hvis du har tatt en «scanning» av fredagens nyutgivelser, og i ettertid skal fordype deg i fangsten. I tillegg kan du filtrere favorittene på sjanger. Utmerket!
Qobuz på iOS og Android
Qobuz har selvfølgelig en egen dedikert app på både iOS og Android, og jeg har brukt dem på henholdsvis iPhone 11 og Samsung Galaxy S10. Appene har en del begrensninger i forhold til Windows-appen, spesielt når det gjelder søk. De fungerer ellers godt, og jeg har ikke greid å registrere nevneverdig annen forskjell enn at iOS-appen fremstår med litt mindre skrift og størrelse på f.eks. albumgrafikk, med de fordelene og ulempene det gir. Jeg går ut fra at dette har årsak i en innstilling på de respektive mobilene.
(Red. 24.7) : Det er likevel en vesentlig forskjell ved browsing på iPhone og Galaxy S10. På iPhone må du opp på piltasten for å komme tilbake etter at du har gått inn i et album, mens du på Galaxy bare kan svipe fra venstre mot høyre. I praksis en stor komfortfordel, og forutsetter at du har aktivert denne innstillingen. Men dette gjelder på flere / alle strømmeapper.
For å oppsummere brukergrensesnittet til Qobuz, er dette helt i tet. Jeg har tidligere uttalt at jeg foretrekker TIDAL sitt brukergrensesnitt, men går nå tilbake på det. Og det skyldes nok en kombinasjon av tilvenning, og de nevnte mulighetene innen søk, ikke minst labelsøk. Samtidig har brukergrensesnittet noen klare forbedringspunkt, så fremtiden kan bli fantastisk…
iPhone til venstre - Samsung til høyre
QOBUZ SIN TILGJENGELIGHET I ØKOSYSTEM
Dette avsnittet handler ganske enkelt om i hvilken grad Qobuz som strømmetjeneste er tilgjengelig i ulike økosystem. Utvalget her er dessverre ikke komplett, og er begrenset til økosystem jeg selv har tilgang til vie egne- eller nettopp testede produkter.
Sonos
Sonos er vel det overlegent mest omfangsrike økosystemet når det gjelder strømmetjenester, og Qobuz er selvfølgelig på plass. Appen for bruk av Qobuz er funksjonell, men er typisk nok noe enklere enn originalappen.
Sammenlignet med Spotify og TIDAL gir ikke Qobuz den samme muligheten til å benytte originalappen for styring av musikken for så å sende den til Sonos på samme måte som for Spotify Connect og TIDAL, der også sistnevnte fungerer omtrent på samme måte som TIDAL Connect. Men du har fremdeles mulighet for å sende til Sonos via Bluetooth eller Airplay, forutsatt at de aktuelle Sonosmodellene støtter Bluetooth/Airplay.
Bluesound
Qobuz er en av de fire strømmetjenestene i denne testen som er integrert i økosystemet BluOS.
I likhet med de andre strømmetjenestene er det også litt treg respons ved søk i Qobuz. Dette antas å skyldes HW i Node N100, og ikke BluOS som operativsystem.
Et pluss er at Qobuz spiller gapless via BluOS, noe som ikke gjelder for alle økosystem. BLuOS gir ingen mulighet for å bruke originalappen til styring av musikken. Her er man prisgitt BluOS-appen, hvis man ikke vil spille via AirPlay på en enhet som er kompatibel med det. Det er ikke N100.
BluOS-appen er godt utviklet, både for Windows, iOS og Android, men mangler mulighet for å velge sorteringskriterier for favorittalbum. Det gjelder i appene til alle de tre operativsystemene som er testet – Windows, iOS og Android.
Det er også en begrensning i at BluOS-appen ikke viser oppløsningen på HighRes-filene, de indikeres bare som HR. Eller som CD, for de filene som har 16/44,1.
Heos
Heos er økosystemet for strømming opprinnelig utviklet av Denon, men som nå også innbefatter Marantz. Og etter hvert også B&W, vil jeg tro. Dette økosystemet er ikke like omfattende som Sonos, og mangler også noen strømmeleverandører. Qobuz er dessverre en av dem.
Linn
Dette er ikke det mest omfangsrike økosystemet, og inkluderer egentlig bare Linn sine streamere. Som til gjengjeld var blant de aller første som entret arenaen. Linn støtter bare to strømmetjenester direkte i tillegg til Spotify Connect, og det er TIDAL og Qobuz. En god nyhet for Qobuz, selv om man kan strømme til Linn sine streamere via Songcast og AirPlay, og etter hvert også Bluetooth på nye modeller.
Triangle AIO
Dette er Triangle sitt økosystem, som i tillegg til å støtte egne produkter også støtter Audio Pro sine produkter mer eller mindre. Sistnevnte ble oppdaget ved et slump under en test tidligere i sommer.
Og Qobuz støttes av Triangle AIO, og du kan strømme fra originalappen via Chromecast.
Primare Prisma
Dette strømme-økosystemet støtter også Qobuz. Da vi testet Primare I15 Prisma i februar var ikke Qobuz tilgjengelig i Norge, så jeg kan ikke si noe om hvordan det fungerer.
Jeg vet også at Yamaha sitt Musiccast i likhet med NAIM støtter Qobuz, men kan ikke si noe om hvordan det fungerer.
På Qobuz sine websider finner du en komplett oversikt over hvilke HW-produsenter som er kompatible med Qobuz, men uten at det er gitt noen ytterligere detaljer.
ROON
Roon er en paraply som går utenpå strømmetjenestene, og støtter etter hvert de fleste trådløse enhetene, men med variabel kompatibilitet. Og i likhet med for Linn er TIDAL og Qobuz de eneste to strømmetjenestene som er implementert i Roon.
3D-MUSIKK
Musikk i 3D har fått en stadig økende aktualitet, og det er primært Dolby Atmos sammen med Sony sitt 360 reality audio som er aktuelle.
Foreløpig støtter ikke Qobuz noen av disse formatene, men i vårt intervju med Qobuz ga de uttrykk for at de finner 3D-lyd interessant, og at de jobber med saken. Det er derfor grunn til å håpe at det vil skje noe på den sektoren i overskuelig fremtid.
ROYALTY TIL MUSIKERE
Betaling til plateselskap og musikere ved strømming er egentlig en av de viktigste aspektene under vurdering av strømmeselskap. Jeg har foretatt diverse søk på temaet, og funnet noen til dels varierende tall for de ulike aktørene. Unntatt Qobuz – her har jeg ingen treff, så det forholdet kan jeg ikke si noe om for Qobuz.
OPPSUMMERING QOBUZ
Selv om det ikke er full score i alle disipliner, gjør Qobuz en så god figur at de greier å endre mine vaner som primær strømmetjeneste. Og det er egentlig godt gjort, gitt at jeg har blitt en inngrodd TIDAL-bruker siden tidenes morgen. Eller i hvert fall TIDALs morgen. Og det var nok forholdet rundt Label-søk som gjorde susen for mitt vedkommende, selv om andre kan vektlegge helt andre parametere. Men det betyr ikke at jeg kommer til å kvitte meg med TIDAL med det første. Alle de seks strømmetjenstene kommer nok til å forbli i stallen en periode til.
Priser abonnement
- Studio Premier, 149,99 pr mnd. med et års binding (totalt 1.799,- fakturert årlig)
- Studio premier, 199,99 pr. mnd uten binding.
- Studio Subleme, 208,33 pr. mnd, med 1 års binding (totalt 2.499,- fakturert årlig. Studio Subleme inkluderer rabatt ved kjøp av filer.
Dette er bra med Qobuz:
- Stor andel filer i Lossless HighRes, fra 24/22.1 til 24/192
- God lyd som følge av lossless og HighRes
- Søk på Label er fantastisk, og gir Qobuz et unikt fortrinn
- Søk på komponist fordel for klassisk musikk
- Eksemplarisk sorteringsmuligheter for favoritter
- En av to strømmetjenester som er unikt tilgjengelig i Linn Kazoo og Roon
Dette kan bli bedre med Qobuz:
- Mangelfull merking av MQA-filer
- En del av HighRes-filene er på grensen til Standard Resolution (24/22.1)
- Ønskelig med markering av samplerate også på oversiktssidene.
- Begrensinger i musikkutvalg for norske utgivelser
- Ønskelig å kunne lagre også Label og Komponist under favoritter
- Mangelfull sortering av søk.
- Litt begrenset funksjonalitet på mobilapper i forhold til Windows-app og Webspiller
- Ikke tilgjengelig direkte i Heos økosystem
- Støtter foreløpig ikke 3D-lyd
Les mer om Qobuz
Les også:
