torsdag desember 13 , 2018
Audiophile.no
Miriam Hlavaty

Miriam Hlavaty

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Our perception of reality is a highly individual matter: every day our mind is occupied by trying to create coherence between an unimaginable number of fragments brought to us through our different senses. It is a bit like a game: you're given certain pieces but how you combine them is up to you.

 

- Lytting som eksistensiell erfaring

Kan opptaksteknologien bli redningsbøyen som gjør oss i stand til å oppfatte det store bildet i en verden av fragmenter?

 

 

Tirsdag den 5 januar 2016 gikk Pierre Boulez, en av musikkens absolutte pionérer ut av tiden. Både som dirigent og komponist står Boulez som en bauta og et referansepunkt for samtidige og påfølgende komponister og musikere. Han levde og virket i en tid da vestlig kunstmusikk bredte seg ut i et delta av pluralistiske stiler og tendenser og utfordret lytteren som aldri før, med klanglige og formmessige eksperimenter og systemer - et speilbilde av en kontrastfylt tid hvor gamle verdenssystemer og ideologier krakelerte og nye tanker sprang opp; en tid full av konflikt men også av kreativitet, utforskning og musikalsk nybrottsarbeid

 

Dagens omfattende opptaksteknologi gir oss i dag tilgang på musikk overalt og i alle settinger. Musikk er på sett og vis blitt et legemsløst fenomen: det er i dag fullt mulig å ha hørt flere hundre pianokonserter uten noen gang å ha sett et flygel. Har det noe å si? Tatt i betraktning i hvor stor grad sansene våre vikler seg inn i hverandre og påvirker hverandre så er det fristende å tenke at  det ligger en lite forskjell her - at det visuelle aspektet ved en musikkopplevelse kan ha noe å si for den totale lytteropplevelsen.

Forrige artikkel dreide seg om selve det materialet som komponister har arbeidet med opp gjennom tidene. Er det egentlig noen grenser for hva slags lyder som kan brukes til å skape musikk? Og ligger begrensningen i så fall i lydmaterialet som kan benyttes eller i organiseringen av det?

I møte mellom ulike definisjoner av ett og samme fenomen ligger det gjerne et stort potensial for saftige meningsutvekslinger. Innen musikkens verden har det vært flere situasjoner hvor musikk har avstedkommet de reneste opptøyer i konsertsalene fordi publikum har hatt ulike oppfattelser av om det som ble spilt kunne kalles musikk eller snarere burde sammenliknes med lyden av tannlegebor.

Definisjoner er potensielt sprengstoff. Mennesker har gått til krig for sine definisjoner av guder, landegrenser, andre mennesker og moralske verdier.

"(..)if you think it´s too loud, it´s way too loud"

- Seth Horowitz: The universal Sense: How hearing Shapes the Mind

Støy defineres gjerne som uønsket lyd hvilket viser tydelig at det også til en viss grad er et subjektivt og situasjonsbestemt fenomen: en manns støy er en annen manns musikk, en rockekonsert kan være euforisk for en publikummer og enerverende for  naboen som prøver å sove vegg i vegg med en hjemme alene-fest. Men støy som fenomen kan fort få langt alvorligere konsekvenser enn dårlig nattesøvn. 

Alle som har ligget våken vegg i vegg med en hjemme alene fest vet at høy musikk ikke alltid oppleves som musikk. Noen ganger er det bare støy. Støy defineres som uønsket lyd og via hørselen vår påvirker den oss ikke bare psykisk og emosjonelt - den har også en direkte forbindelse inn til nerve-og muskelsystemet vårt.

I dag skal det handle om mønster og spesielt hvordan vår lengsel etter og behov for organisering og form gjør at vi naturlig tiltrekkes av mønster både i det vi ser så vel som i det vi hører.

Side 1 av 2

Nyeste Tester / Artikler

De 20 nyeste Hovedartiklene:

Nyeste Nyhetsoppslag

Nyeste Musikkartikler

Annonser

Annonsere på Audiophile.no?

Audiophile.no i flere kanaler:

Nyeste fra Audiophile-TV

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen

Nye plateutgivelser