av Stian Gårdsvoll, 7.januar 2007
Kabinettet er en av de viktigste komponentene i en høyttaler, og ikke bare formen, men også materialvalg vil ha sterk innvirkning på slutt resultatet.
Høyttalere har i stort sett all tid vært et diskusjonstema i hjemmet. Store stygge svarte bokser som dominerer enhver stue har aldri vært det mest problemfrie å komme dragende med hjem til sin bedre halvdel. Når den kommer høyttalere i glass som er totalt gjennomsiktige så kan det være en løsning på "WAF" som det ofte litt fleipete kalles, "Wife Acceptance Factor".
Men som alltid for oss i audiophile.no så må det viktige spørsmålet taes opp: Hvordan låter da dette? En klassiker i hifisammenheng er at man får en slags kobling mellom materialer og lydkarakter, mest sannsynlig en psykologisk kobling... Audiofile har rapportert "glassaktig" lyd fra rack med glasshyller, og ment at man fikk en "mer organisk klang" av å skifte ut til treverk. Så dette er et interessant felt...
Dette er en 2-veis konstruksjon med 2 basser på 6,5" og en 20mm diskant. Bassrefleksport er skjult i sokkelen og det er veldig gode skruterminaler påmontert. En nokså vanlig konstruksjon, med andre ord - om man ser bort fra kabinettmaterialet. Høyttalerne veier nette 15 kilo, er 99,5 cm høye, og er oppgitt til å kunne spille fra 45-20000 Hz, innenfor +/- 3 dB. Høyttalerne er oppgitt til 4 ohms impedans. Litt av utfordringen med en slik konstruksjon der det er krav til fysisk gjennomsiktighet er at man ikke får demped kabinettet med f.eks. steinull innvendig. Ei heller får man delt det opp i separate rom. Waterfall Audio sier de løser dette gjennom det patenterte systemet "Acoustic Damping Tube", men jeg har ikke gjort videre undersøkelser i forhold til dette systemet. Jeg testet disse vha Denon DVD3910 og Musical Fidelity Trivista 300.
Først av alt; det låter ikke glassklart. Ei heller veldig gjennomsiktig. Mest av alt er Victoria TWN en utrolig behagelig høyttaler som spiller godt, passe luftig, passe varmt og nokså mykt. Førsteinntrykket mitt var at dette var en flott høyttaler for den som er litt interessert i lyd, mye interessert i musikk og enda mer interessert i spennende interiører.
På typiske testplater som Diana Kralls "Girl on the other room" låter pianoet bra, men det mangler litt finesse i overtonestrukturen. Vokalen låter myk og fin, men her også kunne det med fordel vært mer oppløsning. Basstonene på Tom Waits-låten "Temptation" faller litt igjennom. Det er ikke nok kontroll og fasthet i den laveste oktaven i Victoria TWN. På den annen side låte det bra med f.eks. Bjørn Eidsvåg som også har nokså basstunge arrangementer, men der kravet til nøyaktige transienter er litt mindre. Midoris SA-CD fra Sony med diverse Mozart låt meget pent og behagelig.
Disse høyttalerne liker, tross sitt vevre utseende, å spille høyt! "Nice gear - and it does boogie!". Litt rocka plater spilte faktisk veldig bra på disse høyttalerne, f.eks. god gammel Bon Jovi, Deep Purple og Big Bang. Her bidro den ikke helt transparente lydkarakteren til å styrke pondusen i lydbildet gjennom å maskere "støy" i lydbildet.
Førsteinntrykket mitt stod seg gjennom hele lytteperioden. Dette er en flott høyttaler for den som er litt interessert i lyd, mye interessert i musikk og enda mer interessert i spennende interiører. Den har en dominerende sterk side som er dens design og lyttevennlighet, men så er den nok ikke det beste kjøpet i denne prisklassen om det "bare" er en høyttaler du er ute etter. Da ville f.eks. Audiovector Mi3 Signature vært et mye bedre kjøp. Men skal du integrere høyttalerne i et krevende miljø, da er dette noe du bør ta en titt på.
Pris: 24 000 kroner
Forhandler/importør: Lydarkitekten, www.lydarkitekten.com
