mandag oktober 22 , 2018
søndag, 27 februar 2011 07:23

To par vidt forskjellige høyttalere møtes IMF RSPM og Rogers LS 3/5A

Skrevet av Jan Helge

Vår nye gjesteskribent Jan Helge er ein musikkentusiast som har fylgt med på hifi sidan vennane hans kjøpte stereoanlegg for konfirmasjonspengane.

Han omtalar seg sjølv som "ingen teknisk viter", noko han ikkje ser på  som probematisk i samband med å ha stor glede og engasjement for hifi. Sjølv er han veldig svak for vintage-anlegg, men har også stor sans for dei "gale" innan denne hobbyen, dei som har sine eigne meiningar og går sine eigne vegar.
Det er alltid spennande å sjå kva ein kan få tak i på bruktmarknaden, og det er ikkje tvil om at det vart laga bra produkt også i tidlegare tider. Så Jan Helge tek ei utfordring frå meg, og debuterer her med ei omtale av to legendariske høgtalarar. Trass i legendestatus er IMF Elecronic Reference Standard og Rogers LS 3/5A så ulike som to høgtalarar kan vere...men å kalle den eine betre enn den andre er ikkje så lett...(Red.)

 

Man finner høyttalere i alle størrelser og fasonger. Her skal jeg ta for meg to vidt forskjellige høyttalere med vidt forskjellige egenskaper. Begge har dog felles at de begge er glimrende musikkformidlere, og at begge er klassikere.
Der ene paret er kjøleskapstore og med sitt konstruksjonsprinsipp og fysiske størrelse kjent for sin bassgjengivelse som strekker seg helt ned i de dypeste kroker av kjelleren. Det andre paret er skoeskesmå, og da tenker jeg ikke på skoesker like store som for sko i min størrelse, tenk heller skoesker ment for barnesko. Jeg snakker om IMF Electronics Reference Standard Professional Monitors vs. Rogers LS3/5A.

Mange vil kanskje synes det er meningsløst å sammenligne to så vidt forskjellige høyttalere. Det sier jo seg selv at store fullrange høyttalere kan gjengi f.eks. hardrock mer realistisk enn et par veldig små mini-monitorer, og dessuten kan jo de store gi mer trøkk fra seg. Forhold som hvor stort rom/stue man skal ha høyttalerne spiller også inn i så stor grad at mange vil synes at sammenligningen er meningsløs, og at man heller burde fokusere på to høyttalere som har flere likheter. Personlig synes  jeg sammenligningen har sin verdi, rett og slett fordi den kan sette så mye i perspektiv. I alle fall opplever jeg det slik.

La oss starte med den store høyttaleren først, nemlig IMF Electronics Reference Standard Professional Monitors. Det første jeg selv fikk av inntrykk i møte med disse var at de spilte et register jeg aldri tidligere hadde hørt, og da spesielt hva gjaldt bassgjengivelse. Mange andre som også hører disse for første gang, eller noen av de andre store transmissionline-konstruksjonene fra IMF Electronics for den saks skyld, kommenterer nettopp bassgjengivelsen som kan få enhver til å få hakeslepp. Man trenger nesten litt tid på å fordøye det inntrykket, før man kommer seg videre og blir bedre kjent med høyttalerne og først da ser at det ikke er deres bassgjengivelse i seg selv som er deres største styrke, men selve musikkformidlingen i seg. Personlig anser jeg høyttalerne som veldig musikalske om jeg skal uttrykke meg slik, behagelige å lytte til over tid.

Å gå fra de kjøleskapstore transmissionlinerene og rett over på de barnesko-eske "store" Rogers LS3/5A er en brutal overgang i seg selv, høyttalerene er ikke akkurat kjent for sin styrke hva gjelder å gjengi bassfrekvenser. Snarere tvert imot må man nesten spørre seg selv hvor bassen ble av? Høyttalerne spiller absolutt ikke på et like bredt register som IMF Electronics høyttalerne. Dog spiller også disse så overbevisende og musikalsk at bassen som er borte ikke nødvendigvis blir et savn. Man kan altså la seg imponere og forføre av de små kassene også, (det er forøvrig 15 ohms versjonen av disse jeg kjenner – om de andre versjonene spiller like bra vet jeg dog ikke, men antar at også de spiller overbevisende)

 

 

IMF RSPM  har en svært komplisert kabinett-konstruksjon.
(Bilde hentet fra brosjyre)


Som sagt er dette en brutal kontrast, men for min del viste den meg bedre enn noe annet hva som er viktig for enhver høyttaler, uansett størrelse og fasong – at er selve musikkformidlingen og opplevelsen av at høyttalerne er musikalske som er det viktige. Rett og slett at høyttalerne er spennende å lytte til, og at de gir en lyst til å lytte til musikk, gjerne over lengre tid. På det feltet lykkes både IMF Electronics og Rogers glimrende sett i lys av mine lydpreferanser. Det er nok av høyttalerpar der ute jeg ikke synes lykkes like bra som disse to. Men for all del, kanskje passer et par høyttalere jeg ikke faller for, i smak hos noen med andre lydpreferanser enn mine.

Mange er opptatt av tekniske spesifikasjoner, gjerne da hvor langt ned i frekvens en høyttaler strekker seg, eller hvor langt opp i frekvens den kan nå for den saks skyld. Eller hvor mye lydtrykk dem kan gi fra seg etc. Mange høyttalere der ute kan gjengi langt høyere frekvenser enn hva vårt menneskelige øre kan oppfatte. Det er dog hverken i bunnen av frekvensområdet eller helt der oppe for den saks skyld man lar seg forføre av en høyttaler (eller ikke lar seg forføre), slik at denne oppleves som "musikalsk". På samme måte som jeg ikke følte noen spesielt savn av bass med de små Rogers høyttalerne, kontra de store fra IMF Electronics, i alle fall ikke med tanke på hvordan jeg opplevde dem som musikalske formidlere, tror jeg ei heller det ville vært et savn om høyttalerne "bare" strakk seg til 30.000 Hz og ikke f.eks. 50.000 Hz. Jeg sier ikke med dette at bass eller diskant ikke er viktig, da intet er bedre enn om en høyttaler klarer å gjengi hele spekteret overbevisende. Men det jeg vil frem til er at noen kompromiss kan man leve med, uten at det går særlig ut over evnen høyttalerne har til å spre musikalsk glede og opplevelse i seg selv. Så heller enn å se blindt på hva høyttalere kan og ikke kan, basert på spesifikasjonene disse har, mener jeg bestemt at man heller skal sette seg ned og faktisk lytte til og stifte bekjentskap med høyttalerne. Først da vet man noe om deres musikalske egenskaper og hvordan dem spiller i forhold til de preferanser man måtte ha.

Jeg opplever ofte at høyttalere som på papiret skal kunne mer enn en annen høyttaler, i praksis ikke låter like bra som dem som skal kunne minst. Kanskje viser papirene at dem spiller på et mye større frekvensregister, eller dem kan gi fra seg et høyere lydtrykk m.m. Det går derimot ingen automatikk i at høyttalerne evner å engasjere og oppleves musikalske ut fra nevnte parametere, i så fall er det mange høyttalere som lyder aldeles glimrende som faller utenfor fordi det kan se ut som om dem ikke kan godt nok.

Det lages mange høyttalere basert på forskjellige konstruksjonsprinsipper, man finner dem i alle størrelser og fasonger. De kan være vidt forskjellige med ulike egenskaper, styrker og svakheter. To store motsetninger trenger dermed ikke bety at det nødvendigvis må være slik at den ene lyder bra, mens motsetningen ikke spiller så bra. Disse to høyttalerne er ganske ekstreme motsetninger, men begge to spiller veldig overbevisende og gi mang en musikalsk glede, ut fra det jeg har erfart gang på gang når disse to ytterpunktene har møttes.

 

Illustrasjonane av IMF er henta frå Mark Levinson si IMF-side. Dette legendariske hifi-firmaet har ei rekkje ekstreme konstruksjonar, men altså innan elektronikk. Produsenten har tydelegvis også sans for høgtalarkonstruktørar med like kompromisslause idear på sitt felt. Ta ein tur innom http://www.marklev.com/IMF/index.html

Rogers-foto er henta frå dei "uoffisielle Rogers support-sidene": http://www.ls35a.com/ Om LS 3/5a må det seiast at det er i utgangspunktet var laga som ein monitor BBC brukte til sine radioproduksjonar, men at dei vart kommersielt tilgjengeleg på 70-talet av ei rekkje produsentar, der Rogers nok var dei mest kjende. Høgtalarane produserast framleis i dag, og er tilgjengelege også her i landet.

(Red.)

Lest 5013 ganger

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen