Kina bærer den Europeiske kulturarven på sine skuldre! Ettersom den ene klassiske hifi-produsenten etter den andre møtte veggen i U.K., og forsvant i glemselens mørke, sto kineserne klare til å overta. For hør på dette: Audiolab. Mission. Castle. Wharfedale. Leak. Quad! Og de gir seg ikke med det, for jaggu eier International Audio Group (IAG) Luxman, også, i tillegg til et par andre merkenavn. Joda, mye av det konstrueres fortsatt i England, men det er kinesiske eiere, og produktene lages i Kina.
Quad's historie er lang of begivenhetsrik, og uløselig knyttet til Peter Walker. Allerede i 1948 konstruerte og bygde han forsterkere for BBC og andre profesjonelle aktører, foreløpig ikke under navnet Quad, men forsterkersettet navngitt QA12 og QA12P, ga allerede et hint om hvor Walker var på vei. Noen få år senere siktet han seg også inn på hjemmemarkedet, og merkenavnet Quality Audio Domestic (QUAD) var et faktum. Allerede i 1956 kom den legendariske høyttaleren ESL, mens den første transistorforsterkeren så dagens lys i 1967, og firmaet Quad befinner seg fortsatt faktisk i Huntingdon den dag i dag, som de har gjort siden Walker flyttet dit etter at London ble bombet under andre verdenskrig. Ikke mange audiofirmaer med såpass til ballast!
Her er altså "originalen", Quad 22 fra 1959. Innsiden full av rør, og helt uten digitalinnganger, tenk!
Dagens hovedrolleinnehaver, Quad 3, er som nevnt en "alt-i-ett-maskin", med det mener jeg at det er en integrert forsterker med både digitale og analoge innganger, inkludert RIAA. Dessuten er det utgang fra forforsterker (til sub eller effekttrinn), samt for hodetelefoner. Den leverer 65 Watt pr. kanal i 8 Ohm, og peaker på 100 Watt, så ta med i beregningen at dette ikke er et kraftverk, her behøves moderat høyttalerlast, og god virkningsgrad på høyttalersiden. Det finnes 2 stk. normale linjeinnganger for analoge signaler, RIAA som nevnt, og 4 digitale innganger fordelt på USB, RCA, optisk og ARC. Sistnevnte er en HDMI fra TV, en veldig grei løsning dersom du skal benytte lyd også fra husets fjernsyn, her styres av/på samt volum fra TV'ns fjernkontroll, ganske praktisk når sant skal sies.
Og så må jeg selvsagt også nevne blåtann; det er i utgangspunktet noe jeg ikke bruker i slike settinger, men kjekk å ha i fall noen behøver det. På fronten finnes volum, signalvelger, bassjustering, balanse og tilt. Tilt? Dette er en merkelig Quad-feature, som er ment å justere klangbalanse, jeg kommer tilbake til dette under musikkeksemplene, det viser seg å ikke være så dumt, nemlig. Sånn rent praktisk er displayet litt for lite og utydelig til å se fra lytteposisjon, og i kombinasjon med inngangsvalg som er enten opp eller ned (altså ikke navngitte knapper), er det ofte litt klønete å finne riktig kilde.
Jeg har matet med både digitale og analoge signaler fra diverse kilder; digitalt fra M&J streamer (Spotify Connect), CD fra ProJect CD drive, analogt fra AMR DP777 SE DAC, intern RIAA har fått signal fra Fisher Studio Standard med Audio Note IQ3 og Acoustic Solid Wood Black / Origin Live Illustrious / Dynavector DV-20X2 gjennom Audio Innovation step-up trafo, dessuten også fra Doxa RIAA. 3 forskjellige høyttalerpar har vært involvert; Klipsch RF-3, stativhøyttalerne Roksan TR5-S2, og til slutt Audio Note AN-E SPe-HE. Det har vært en spennende lytteperiode, Quad 3 er så absolutt en moderne maskin med solide røtter, og det er hørbart på mange måter, og det er sagt i den mest positive mening du kan tenke deg.
Lyden fra DAC'en er helt standard, selve konverteringen foregår i en ESS9038Q2M-chip, nedstrøms denne finnes et klasse A filtertrinn, det takles opp til 768kHz PCM og DSD512 i USB-inngangen, mens optisk og RCA godtar opptil 192 kHz. Uansett inngang, så oppsamples signalet til hhv. 352,8 og 384 kHz, ellers nevnes at den har dekoding av MQA, nyttig for de som benytter strømmeplattform som har denne kodingen. Den nevnte chip'en har jeg kun funnet igjen i en sub 2000,- kr. kinesisk DAC, men la ikke det skremme noen, dagens DAC'er er målemessig tett på perfekte nærmest uavhengig hvor lavt ned du går i pris. Digitalinngangene er funksjonelle og skikkelige, det spiller rent, levende og godt oppløst. En liten hickup har jeg dog oppdaget; dersom jeg bruker TV'n og slår av denne, så slås også forsterkeren av (som den skal når det benyttes ARC-inngang), men når man deretter slår på forsterkeren, står det bare "NO SIGNAL" i displayet uansett valgt digitalinngang. Deretter må man fysisk slå av strømmen før alt er oppe og går igjen. Ikke vet jeg om dette er en "flåtefeil", eller om det gjelder kun mitt eksemplar, uansett er jeg mer pragmatisk til sånt enn mange andre, så jeg vil bare ha det nevnt for ordens skyld. Ofte låter digitalinnganger bedre enn analoge på integrerte forsterkere, (f.eks. Audiolab og Gato, for å nevne et par), men dette er ikke tilfellet på Quad 3, og akkurat det er et kvalitetstegn for de analoge inngangene. Ergo har jeg stor nytte av å kople til min avholdte AMR DP777 SE, denne låter soleklart bedre enn den interne DAC'en på alle aspekter, så det er vel verdt å koste på seg en ekstern DAC om du vil oppleve grensene for hva denne forsterkeren kan levere av godlyd. For den kan den!
Lyden fra RIAA-trinnet er en helt annen skål, her har Quad funnet en virkelig god oppskrift på forsterkning av de små pick-up-signalene, merk dog at dette er en rent moving magnet trinn. Det benyttes JFet transistorer, disse egner seg superbt til nettopp RIAA, grunnet sitt lave støynivå, og lave inngangsimpedanse. Trinnet er overraskende stille, det er veloppløst, hurtig, livlig og dynamisk. For meg låter dette som et påkostet RIAA-trinn, selv om det i denne prisklassen ikke kan være akkurat det, men her har Quad rett og slett truffet det gyldne snitt, jeg vil hevde at dette er eksepsjonelt bra i den prisklassen vi befinner oss. Om du ikke allerede er i besittelse av en meget god separat RIAA, er det liten vits i å kjøpe et, all den tid det innebygde i Quad 3 er mye bedre enn de aller fleste frittstående budsjettprodukter.
Hodetelefonutgangen er testet med den legendariske 250 Ohm-utgaven av Beyerdynamics DT770 (32 og 80 Ohm-variantene er ikke i nærheten av like gode), disse er fortsatt å få kjøpt for smått sensasjonelle 1659,-, og jeg kjenner ikke til noen hodetelefoner i prisklassen som kan matche dem. Normalen er å betale i området 5000,- for såpass med godlyd fra store hodetelefoner. Gjør Quad 3 ære på dem? Joda, greit nok, for som med DAC'en er dette på det jevne, det er god kvalitet, men ikke over forventet. Litt av signaturen fra forsterkertrinnet er hørbart også her, noe mørkt tunet, så jeg kan forestille meg at en åpen DT 990 eller Beyerdynamic's toppmodell vil være hånd i hanske her. Og med litt tilting av frekvensbalansen vil du garantert finne noe som passer drivende godt.
Vi bokstavelig talt banker løs på musikkeksemplene med Safri Duo, og Quad 3 leverer hardtslående og fett, fortsatt med god kontroll oppover, helheten er luftig og innsiktsfullt, alle detaljer klinger godt ut. Vi finner et klart fokus nedover, noe som f.eks. gjør underverker med Audio Note AN-E SPe-HE som i utgangspunktet er litt slanke nedover. Samme fenomen gjelder forsåvidt stativhøyttalere, som på denne måten fort oppleves som større enn de i virkeligheten er. Gjengivelsen kan på den annen side bli litt blass i mellomtonen og det kan oppleves et visst tap i presensområdet, slik at det mangler litt "sting" i gjengivelsen. Noen av trommeslagene oppfattes som litt bløtere enn nødvendig. Går vi over på den monumentale Bo Stief-låta, den ihjelspilte "Heart", er gjengivelsen forbilledlig, da den noe skarpe eggen på lydkulissene temmes akkurat passe, mens det digre trommeslaget fyller opp lydbildet med enorm størrelse og dybde, dette er jo bare helt herlig! Dette med lydkulisser kommer virkelig på agendaen med TrenteMøller og låta "Nightwalker" som fremstilles med enorm størrelse og nydelig plassering i alle plan. Her viser ideen med 2-veis høyttalere med enkle filtre seg fra sin beste side, og setter opp lydbilder som strekker seg i alle retninger uten å ta hensyn til hvor høyttalerne faktisk befinner seg fysisk. Quad 3 bidrar definitivt til opplevelsen av størrelse i lydbildet, ikke at jeg helt begriper hvorfor og hvordan, men det er påtakelig hvordan forsterkeren ustanselig får ting til å bli "larger than life", en fantastisk illusjon av storhet er aldri feil i min bok. Jeg opplever at presisjon oppover i det minste er en del av det.
Akustisk musikk er litt vanskeligere grunnet en klar tendens til fedme og oppmykning nedover, denne skaper noe maskering inn i mellomtoneområdet der stemmer og instrumenter leverer mye av sin energi. Typisk gir dette seg utslag på kvinnestemmer, som dermed tenderer til å bli litt innelukket, og få dårligere teksttydelighet. Som på Kari Bremnes "Gåte ved gåte", der hennes klangfulle stemme blir litt tyngre og fetere enn godt er. Men det er jo her Quad's herlige anakronisme kommer inn i bildet, og tidligere omtalte "tilt"-kontroll kommer til sin rett. Dette er altså ikke en normal diskantkontroll; her kan man bokstavelig talt skifte fokus, så selv om undertegnede har motstand mot tonekontroller som defaultverdi, må jeg her bøye meg for de faktiske forhold. En liten justering av tilt fra fjernkontrollen, og hokuspokus, så er klarheten tilstede i fullt monn. Fiffig! Normalt er tonekontroller og balanse utkoplet, slik at signalet går mest mulig uforstyrret gjennom apparatet, og selvsagt er akkurat det en god idé. Men til enkelte høyttalere, rom eller innspillinger kan det være svært så effektivt med litt justering. Forstyrrelsen av selve signalet er ellers temmelig moderat, så jeg innser at jeg liker akkurat denne løsningen til tross for min grunnleggende skepsis. Spennende!
Og når vi først er inne på dette med størrelse, må to musikkstilarter sjekkes ut; nemlig store klassiske verker, og tung dyster heavymusikk. Det klassiske valget faller på Telarc's brutale variant av Debussy's "Holiday Morning" fra "Iberia", her framført av Cincinnati Symfoniorkester. Det oppsettet som her i huset har skapt det mest voldsomme inntrykket var Spec forsterker på Tannoy høyttalere, og vi lar Quad 3 strekke seg ut i sin fulle kapasitet på denne låta. Nei, det er ikke like mye "artmosfære" og voldsomhet som nevnte oppsett, men det mangler ikke akkurat drama på dette oppsettet, heller. Det er en underliggende spenning her, og i kombinasjon med de fantastisk presise og store lydbildene, er det ikke annet enn å la seg imponere av Quad's moderate 65 Watt. Selvsagt har jeg opplevd dette kraftigere og mer brutalt, men da har også prisen vært betydelig mer brutal enn prislappen vi ser på her. Så da avslutter vi med Black Sabbat's album "13", der åpningssporet "End of the beginning" med sin dysterhet og tunge rytmer står som et monument over Sabbath's klangbilder. Quad 3 har denne deilige fedmen, som nevnt, og dette er hånd i hanske. Det blir mørkt som natta i lytterommet, og Ozzy briljerer tydelig og klart midt i lydbildet. Igjen slår det meg hvor presist denne forsterkeren setter opp lydbilder, og kombinert med den mørke energien den rår over, kan jeg vel ikke si annet enn at sånn skal det gjøres!
Quad 3 er en fantastisk alt-i-et forsterker i en tross alt moderat prisklasse. De digitale inngangene er på det jevne, mens platespillerinngangen er sensasjonelt bra. Forsterkerdelen er i utgangspunktet tunet mørkt og malmfullt, egner seg strålende til heavy og stor musikk, mens den smågeniale "Tilt"-kontrollen, gjør den tilpasningsdyktig så det holder til alt du måtte finne på å kaste på den. Strømforsyning og effekt er ikke størst i verden, så gå for lett last og effektive høyttalere, men når dette først er i orden, er det tut og kjør. Quad 3 imponerer skikkelig, og anbefales sterkt i prisklassen omkring 20 000,-!
Quad 3 integrert forsterker med DAC og RIAA, kr. 17 990,- (høst 2025)
Import: Stereofil
