Sunday, 16 April 2017 06:58

NAD 3020 – Del 1: Hva var det egentlig med denne legenden? Featured

Written by

I tillegg til å være verdens mest produserte forsterker, har NAD 3020 den egenskapen at den får en del gamle gubber til å få et litt sløret blikk når denne legenden nevnes. Men hva er det egentlig med denne forsterkeren, og hvordan står den seg egentlig i dag?

3020 var ikke NAD sin første forsterker, selv om det var denne legendariske modellen som for alvor satte NAD på kartet. NAD ble startet i 1972 av David Borish. Den første forsterkeren het New Acoustic Dimension 160, og var en receiver på 2x45 Watt, og kom på markedet en gang første halvdel av 70-tallet. I motsetning til de fleste senere modeller hadde denne receiveren et sobert design, som kunne minne en del om rådende designlinje fra tyngre japanske receivere. Med et trekabinett og frontplate i natur aluminium. På denne tiden midt på 70-tallet hadde NAD flere modeller, der minstemann het 120, og var på 2x25 watt, og kan kanskje ses på som en slags forløper til det store so skulle skje få å senere.

For på slutten av året i 1978 ble NAD 3020 lansert, og mottok stor oppmerksomhet fra markedet og fagpressen. Den hadde en uhørt lav pris på i underkant av 1000-lappen, hadde lav oppgitt effekt, men spilte mye bedre enn tilsvarende priset japanske receivere. Designet var frekt minimalistisk, og hadde i tillegg noen upregede særtrekk. På den horisontalt liggende flaten for tilkoblinger fant vi det som var et trekk som har fulgt flertallet av NAD sine forsterkere i ettertid – en pre-out / main-in kobling i form av en bøyle. Denne gir den åpenbare fleksibiliteten at en 3020 kan brukes som integrert forsterker men også som forforsterker eller effektforsterker. Men det var flere særtrekk. Du kan velge mellom det NAD kalte Normal- og Lab in, der Normal-in har en båndbreddebegrensing som hadde den begrunnelsen at effekten ikke skulle sløses bort på ikke hørbare frekvensområder. NAD introduserte også soft-clipping, også det et fenomen som har fulgt produsenten. Før vi går inn på en nærmere utredning av 3020 tar vi en gjennomgang av de ulike undermodellene. For NAD 3020 er ikke èn, men hele fem ulike modeller.

 

NAD 3020

Den opprinnelige NAD 3020 ble introdusert på slutten av 1978, men var neppe i hyllene før 1979. Den ble først produsert i England, men etter hvert ble produksjonen flyttet til Taiwan. Den opprinnelige modellen blir av mange kalt series 20, men denne benevnelsen gjelder også for etterfølgeren – NAD 3020A. Oppgitt effekt på NAD 3020 var 2x20 watt, men den går for å være sammenlignbar med forsterkere som er oppgitt til den doble effekten.

3020 hadde et phonotrinn for MM, og hadde ellers 5 LED som viser hvilken effekt som til en hver tid ytes.

 

NAD 3020A

NAD 3020A var etterfølgeren til 3020, og ble produsert fra 1981-1984. Den har mer ryddig interiør, og har i tillegg et phonotrinn der du kan velge mellom MM og MC. Effekten er fremdeles 2x20 watt, pre-out /main-in er beholdt og det er også den horisontale platen for tilkoblinger.

Utvendig er det svært lite som skiller 3020 og 3020A, bortsett fra noen svake fargenyanser og skriftfarge.

3020A regnes for å være lydmessig ganske likeverdig med den opprinnelige modellen.

 

NAD 3020B

Denne modellen ble produsert ca. 1984-1987. Og her begynner det å skje litt mer endringer. Den nominelle effekten er endret til 2x25 Watt, og høyttalerterminalene endres fra springfjærkoblinger til skruterminaler. Disse trekkene gjør det fristende å anta at også lyden fra 3020B overgår forgjengerne, men her er det delte oppfatninger.

Parallelt med 3020B produserer NAD modellen 3120. Denne blir lansert som en audiofil versjon, der tonekontroller og PowerLED blir fjernet. Ellers skulle innmaten være identisk, ifølge både NAD og HiFiklubben i Danmark på den tiden. Interessant er det likevel at det har blitt hevdet av noen at den ikke er så identisk som produsenten ville ha det til, men at den derimot er ganske identisk med den større modellen 3150. Og at den hadde avvikende målinger fra 3020B. Dette er påstander som det er vanskelig for meg å bekrefte eller avkreft, og man kan jo lure på hva som skulle være motivasjonen med å lansere en tilsynelatende nesten identisk forsterker, men med en grunnleggende annerledes konstruksjon.

 

NAD 3020e

Denne modellen ble produsert ca. 1987-1990, og var den minst profilerte modellen i 3020-serien. Det antas at den var en slags sparemodell, der pre-out / main-in ble droppet. Effektangivelsen var tilbake til 2x20 watt, men uten at det vites hvilke endringer som ellers var foretatt i forhold til forgjengerne.

 

NAD 3020i

Den siste modellen i rekken ble produsert fra 1991-1993, og var en mer interessant modell enn forgjengeren. «i» sto for «improved», og her er pre-out / main-in tilbake. Oppgitt effekt er beholdt på 2x20 watt.

 

I tillegg til disse modellene ble det produsert varianter av 3020 i form av forforsterkere og receivere. NAD-kjennere vil vite at 7020 må være en receiver. Den skal ha en forsterkerdel som er identisk med den opprinnelige 3020, og har da også like høy kred for lyden som disse.

Det er også produsert rene forforsterkere, der 1020 og 1020A er ekvivalenter til hhv 3020 og 3020A. Dessverre ble det ikke produsert rene effektforsterere i denne konstruksjonen. Det er effektdelen i 3020 som av mange regnes for den mest interessante, og mange kunne nok ha ønsket seg en modell med navnet NAD 2020.

 

 

Hva er det med NAD 3020.

I likhet med HiFi ellers er det selvfølgelig også den dag i dag svært delte synspunkt på denne legenden. Og oppfatningene spiker helt fra «en miserabel og stygg levning fra 80-tallet, til en geniforklaring som gjør den til en av tidenes beste forsterkere i lavere og middels prisklasse.

Mange har sikkert lagt merke til at skribentkollega Stig Arne har et svakt blikk til 3020, og han har faktisk et helt harem på 6 stykker hjemme på Voss. Han har med stort hell hatt en demo av årgangs-HiFi i lavere prisklasser på Hortenmessa de siste årene, og har fått stor anerkjennelse for den lyden han har prestert å kunne demonstrere med disse velkomponerte oppsettene.

For mitt vedkommende må jeg innrømme at denne fascinasjonen for NAD 3020 er ganske fersk, og tydelig inspirert av Stig Arne. Men jeg har i løpet av et års tid skaffet meg et eksemplar av 3020, og en 3020A. Dette har totalt kostet meg 900,-, etter en usedvanlig kjapp reaksjon på Finn.no. I begge tilfellene har selger blitt nedringt i etterkant.

Men i mellom disse sjeldne ytterpunktene av fascinasjon og avsky, later det til å herske en ganske bred enighet om at NAD 3020 var klart bedre enn snittet av forsterkere da den ble lansert, og ikke bare nødvendigvis sett strengt i relasjon til prisen.

 

 

 

Accidental Hero?

Det er også enkelte som hevder at det hele startet litt som en tilfeldighet, og at det er HiFi-pressen som har hypet den opp. Og nå først denne snøballen har begynt å rulle, har det bokstavelig talt bare ballet på seg.

Et av de mer spennende innspillene om bakgrunnen for 3020 sin suksess er det tidligere NAD direktør i USA som står for, referert i en artikkel i tidsskriftet Tone Audio. Peter Triebman som nå er sjef for Outlaw Audio og Atlantic Technology omtaler et fenomen som blir kalt Benign Error, og går ut på at den opprinnelige modellen skulle ha en feil i printbrettet som førte til økt H/V-crosstalk. Dette skal igjen ha gitt økt lavnivåinformasjon og romklang. Denne «feilen» skal ifølge Triebman ha blitt korrigert i modellen 3020A, og dermed også noe av magien, ifølge han.

Det er liten grunn til å betvile de faktiske forholdene som legges frem i denne artikkelen i Tone Audio, men hvilken betydning denne Benign Error faktisk har hatt er vanskeligere å vite noe sikkert om.

Av andre konstruktører som har uttalt seg om 3020 finner vi blant annet Sillesen i Densen, og han gir NAD 3020 gode skussmål som en gjennomgående sunn konstruksjon. Av positive elementer som antas å være av vesentlig betydning for utfallet nevnes av mange er riktig dimensjonert strømforsyning, som ikke må forveksles med overdimensjonert strømforsyning. Begrenset tilbakekobling og valg av gode komponenter er også viktige elementer.

Det er også mange som legger vekt på at NAD 3020 ble lansert i en tid da markedet flommet over av anstrenge Japanske konstruksjoner, og at den derfor nærmest var å anse som et moralsk helsekostalternativ.

Enkelte hevder vektlegger også at den lave effekten ikke er hindring for god lyd, mens noen går enda lenger, og hevder at den lave effekten er en forutsetning for god lyd.

 

Den like legendariske Bjørn Erik Edvardsen blir anerkjent som en svært dyktig konstruktør, så det er få som mistenker at det ikke er dyktighet som har skapt denne suksessen. Men likevel er det mange som mener at det i tillegg er en X-faktor her. For selv om BEE har vært involvert i svært mange av konstruksjonene, er det ingen som helt har fått den samme anerkjennelsen som 3020. Og de som ser opp-ned på en kondensator hevder også at det i senere tid ikke er noen konstruksjoner som er nokså lik 3020, selv om det er mulig å kjenne igjen en lydsignatur.

Så er det kanskje likevel slik at den da ganske unge hr. Edvardsen snublet litt over denne formidable suksessen. For det er ikke slik at bare middelmådige og ukyndige snubler over spesielt heldige konstruksjoner og design som kan gi det lille ekstra. Accidental design er et kjent begrep også fra arkitektur og design, og handler om at man kommer over et grep litt ved en tilfeldighet.

 

Hvilken 3020 er best?

Her må man trå litt varsomt. Og aller først må jeg definere kriteriene her. For det første er det viktig å ha klart for seg at dette dreier seg om forsterkere med alder på fra 23-37 år, og et levd liv. Dermed vil det kunne være store individuelle variasjoner ute og går, og disse variasjonene kan tenkes å gi større utslag enn forskjell i grunnleggende lydmessige egenskaper i de ulike konstruksjonene. Av samme grunn er det i denne avdelingen ikke mine egne erfaringer som målbæres her, selv om jeg kommer tilbake til det også i en oppfølgende artikkel.

Det later til å være ganske bred enighet om at de to første modellene er ganske likeverdige, hvis vi ser bort fra at 3020A har phonotrinn som også kan benyttes med MC-pickuper. Konstruksjonene skal ellers være ganske lik, og den påstanden som fremsettes av Peter Triebman om at en feil i 3020 ble korrigert i 3020A er ikke lett å finne gjenklang i andre sine uttalelser. Det er derfor fristende å konkludere med at 3020 og 3020A generelt sett oppfattes som temmelig like.

Da blir det langt mer interessant nå vi kommer til NAD 3020B. Her varierer uttalelsene mer. Innledningsvis vil jeg også minne om at 3020 har nominelt 5 watt mer pr. kanal. Enkelte hevder at 3020B har en liten degradering av lyden i forhold til de to foregående modellene, mens kanskje en større andel av de som uttaler seg later til å mene at 3020B er tidenes beste 3020-modell. Selv vil jeg ikke forsøke å bedømme dette, selvfølgelig primært fordi jeg enda ikke har noen 3020B (så lenge det varer…). Og jeg minner om det jeg skrev tidligere om potensielt store individuelle forskjeller p.g.a. aldringens og brukens innvirkning.

NAD 3020e har jeg ikke sett noe særlig med uttalelser om, mens 3020i later til å være en langt mer omtalt modell. Og her later det til å være konsensus om ganske entydige forskjeller, der 3020i er mer dynamisk, og med en fastere bass. Mens de tidligste modellene er spiller mer flytende og musikalsk. Og så er det selvfølgelig opp til den enkelte hva man foretrekker. Men de tidligere modellene vil nok mer representere den «sounden» 3020 har blitt legendarisk for. På godt og vondt…

Og det er et interessant trekk at de aller fleste som er tilhengere av 3020 ikke ser på effekten som noen praktisk begrensning. Det er til og med noen som mener at 3020 er den ideelle partner til de riktig gamle Quad-elektrostatene.

 

Del 2 kommer snart…

I neste artikkel kommer jeg til å skrive om mine egne erfaringer med to modeller, en 3020 og en 3020A. Jeg har benyttet de i ulike konfigurasjoner, der biamping er dominerende.

Jeg kommer også til å kommentere kort en sammenligning med den moderne D3020, som selvføglelig er en helt annen forsterker.

Følg med…

 

Read 19097 times Last modified on Monday, 13 January 2020 18:38
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.