Hendelsen som begge filmene skal bygge på er en slags stafett med hundespann for å få tak i nødvendig serum for difteri, etter at det brøt ut en epidemi i byen Nome på vestkysten av Alaska, ikke så langt fra østspissen av Russland. Det lokale sykehuset var tom for dette serumet og det måtte bestilles fra Fairbanks. Problemet var at det ikke var mulig å frakte det på andre måter enn med hundespann, siden det var en forrykende storm under oppseiling. En storm som utgjorde en alvorlig trussel også for hundespannene og deres førere. Mange mente at de aldri vill nå frem.

Dette bakteppet gir elles assosiasjoner til en hendelse på 60-tallet, der en kvinne i Kristiansund ble bitt av mink, og var helt avhengig av en motgift. Motgiften var i Oslo, og dette var før flyplassen i Kristiansund ble bygget. Været var for dårlig for å sende sjøfly, så to rallysjåfører ble sendt ut på en ekspedisjon i en rallyrigget Amazon 122S på vanskelige vinterveier. Dette var en historie som ble gjengitt dramatisert i Vi Menn på 60-tallet, og slukt begjærlig av en gutt i knebukser.

I Alaska derimot var den en opprinnelig nordmann med navn Leonhard Seppala, og han var kjent som den råeste hundespannføreren i Nome. Han ble overtalt til å dra for å hente medisinen halvveis på strekningen mellom Nome og Nenana. Og dette historiske kappløpet med døden for svært mange barn som ble infisert der hovedingrediensen i de to filmene, filmer som føyer seg inn i det som later til å være et lite oppbluss av Alaska-fortellinger for tiden, i fotsporet av The Call of the Wild, som vi skrev om tidligere i sommer.

Togo

Denne filmen er tilgjengelig på Disney+, en filmplattform som nettopp har blitt tilgjengelig i Europa. Filmen har en annen innfallsvinkel enn The Great Alaskan Race, og har som tittelen antyder hovedfokus på lederhunden Togo. Parallelt med historien om løpet får vi stadige flashback fra oppveksten til denne hunden. Vi kommer også tett på Seppala og hans kone, en kone som ifølge den andre filmen døde mange år tidligere. Men det tilhører virkelighetens bagateller som en god historieforteller må heve seg over. Det er i det hele tatt ganske store avvik i realitetene mellom disse to filmene.

En av styrkene i Togo er Willem Datoe, en ganske karismatisk skuespiller som fyller rollen som Leonhard Seppala ganske perfekt. Men også Julianne Nicholson spiller godt som Seppalas kone. Den nære kontakten vi får med disse skuespillerne utgjør en del av nerven i filmen om Togo. Og så får det heller våge seg at en del av scenene fremstår som over kanten urealistiske når det raser som verst i stormen, og isen går i oppløsning ute i Norton sundet.

Også helheten i historien om hunden Togo er en av styrkene til filmen, og er historien om en ukuelig sta valp, som Seppala tidlig ønsket å kvitte seg med. Han ga den vekk to ganger, men den stakk av tilbake til Seppala hver gang. Til slutt blir de to uadskillelige, en hovedingrediens i filmen. En rørende fortelling for en enkel sjel som meg selv.

Og det er disse to elementene som gjør at jeg gir filmen en femmer, som riktignok lenge vippet faretruende mot en firer. Filmen har et godt lydspor med Dolby Atmos, og 4k video med Dolby Vision.

The Great Alaskan Race

Filmen er tilgjengelig som kjøpefilm på iTunes Movies, og blir tilgjengelig for leie i løpet av oktober.

Dette er en film som har et litt annet perspektiv. Den har et litt videre perspektiv på samfunnet Nome i denne krisen, og går ikke på langt nær like tett på verken førerhunden Togo eller Seppala. På en annen side er det grunn til å anta at denne filmen er en del mer sannferdig enn det Togo er. Her får vi vite at Seppala sin datter også etter hvert er rammet av difteri, noe som angivelig skal stemme med virkeligheten.

Her er det Brian Presley som spiller Seppala, og han fremstår langt mer anonym, en karakter vi ikke blir like kjent med som i Togo. Andre vil kanskje mene at han ikke er like overspilt som Willem Datoe, og de har nok et poeng. Presley spiller godt, men litt for lavmælt til å skjære gjennom i vinterstormene.

Ikke minst i scenene fra hundeekspedisjonen gjør dette at vi ikke blir dradd like sterkt inn i scenene, som ellers ikke mangler flotte naturlandskap. På en annen side får vi mer kontakt med det medisinske dramaet som utspiller seg på sykehuset i Nome, med barn som dør av difteri.

Vi må greie oss med lyd i 5.1 her, og ordinær 4k uten Dolby Vision. Dette bidrar til at vi er på nippet til å vippe ned på en treer på terningen, men en sjarmerende jente som spiller Seppala sin datter Sigrid, samt en kostelig figur i borgermesteren som fremstår som en krysning av David Crosby og Hans-Vilhelm Stenfeld, med hovedvekt på førstnevnte.

Jeg har vel allerede indirekte sagt hvilken film jeg syns er best her. Men det forhindrer ikke at du gjerne kan se dem begge, særlig hvis du som meg har fått en gjenopplivet Alaska-fascinasjon.