Saturday, 20 August 2022 07:20

TEST: Bowers & Wilkins PX7 S2 – trådløse hodetelefoner som scorer best der det gjelder. Featured

Written by

 

Høyttalerveteranen Bowers & Wilkins har overrasket tidligere med lyden på de helt trådløse ANC-modellene PI7. Denne gangen er det helt nye toppmodeller innen vanlige Over Ear hodetelefoner uten kabler som skal undersøkes. Forventningene er høye.

Den 8. juni holdt Bowers & Wilkins en digital pressekonferanse, der vi på forhånd fikk vite at det var nye hodetelefoner som sto på menyen. Det skulle vise seg at det faktisk er to modeller, men det var bare den ene av dem vi fikk nevneverdig håndfast informasjon om, og også lov til å skrive om. PX7 S2 er modellen som erstatter det som til nå har vært B&W sin toppmodell av trådløse ANC-hodetelefoner, og som vi nå har hatt inne til test. Den andre modellen har vi bare fått navn og europeisk pris på, og det tyder på at PX8 blir nye flaggskipmodeller som strekker seg over prisen på Bang & Olufsen sine Premium-modeller.

Litt B&W-historie

Før vi fordyper oss helt i B&W PX7 S2 er greit å ta et lite blikk på hvor de kommer fra. Da Sound United kjøpte Bowers & Wilkins i for to år siden var det 54 år siden John Bowers startet det engelske selskapet på sørkysten som har vært i tetsjiktet innen høyttalerproduksjon i alt fra budsjettmodeller til voluminøse HighEnd-konstriksjoner. Og i 2009 lanserte Bowers & Wilkins sine aller første hodetelefoner P5, en modell tilpasset Apple sin iPod.

Den mer påkostede modellen P7 kom i 2013, og omtrent samtidig med at Apple annonserte at de ville kutte ut analoge 3.5mm-utganger fra sine iPhone-modeller kom P7 i en trådløs sutgave. For fem år siden kom B&W sin første trådløse blåtannmodell i PX-serien, og har etter hvert blitt erstattet av to nye modeller. Og nå også PX7 S2.

2019 later til å være det året da Bowers & Wilkins for alvor gjorde alvor av at trådløs lyd er en viktig del av fremtiden, og satset på et stort gjennombrudd i den trådløse sektoren. I tillegg til den friske satsingen på B&W sin helt nye Formation-serie som kom med bud på HighEnd trådløse multirom lydkomponenter som kunne skremme vannet av hvemsomhelst av konkurrentene, lanserte de både de to nye trådløse hode telefonene PX5 og PX7. Men også de trådløse In-ear modellene PI3 og PI4, som er av konseptet med en bøyle bak. De sistnevnte ble i fjor erstattet av PI5 og toppmodellen PI7, som vi testet med så godt resultat at det gikk rett på toppen av pallen i øvelsen trådløse øreplugger.

B&W PX7 S2

Og nå er det altså den tidligere toppmodellen av trådløse Over-Ear hodetelefoner som har fått en arvtaker. Den har såpass store likhetstrekk med første generasjon PX7 at det er fullt mulig å se hvor de kommer fra. Men selv om eplet ikke falt så veldig langt fra stammen, er det heller ikke snakk om en loddrett bevegelse. Hadde Isac Newton sittet under det treet ville det neppe ha blitt noen oppdagelse av tyngdekraften akkurat den dagen. For det designmessige grep som gjør at dette egentlig blir et helt annet produkt enn forgjengeren. Og så er det en lang rekke tekniske forbedringer som gjør at Bowers og Wilkins uttrykker høye forventninger til ytelsen og til responsen i markedet.

Terrenget

Med en prislapp på 4.190,- levnes det ingen tvil om at vi befinner oss i premiumsegmentet av ANC-hodetelefoner, men samtidig ikke lenger opp enn at vi fremdeles har beholdt en konkurransedyktig pris i det som etter hvert fremstår som et litt tett marked. Produsenter som Bose, Sony, Sennheiser og Bang & Olufsen har for lenge siden markert revir i dette segmentet. Og etter hvert har også Apple med sine AirPods Max, som etablerte seg i sitt eget prissegment.

Og så er det fristende å dele opp dette segmentet i to hovedkategorier. Vi har de som åpenbart forsøker å være verdensmester i støykansellering, og samtidig ha bra lyd. Og så har vi de som later til å forsøke å være verdensmester i god lyd blant trådløse hodetelefoner mens de samtidig prøver å få stadig bedre støykansellering.

Det neppe noen som tviler på hvor Sony hører hjemme, med sine WH-1000XM5. Eller Bose, med sine NC 700, og med QC45 som vi har inne til test samtidig med PX7 S2. AirPods Max forsøker seg vel kanskje på en Ole Brum, og det er en del som skryter uhemmet av både støykanselleringen og lyden, mens andre er litt mer tvilende i sistnevnte øvelse. Sennheiser Momentum 4 er også en kandidat som seiler opp i disse dager, og som foreløpig må finne seg i å ha en litt uavklart status.

Bang & Olufsen er på sin side en produsent som har fått en høy stjerne i øvelsene lyd og design, selv om de ikke har vært i tet på støykansellering. Det samme gjelder for Huawei FreeBuds Studio, som har en veldig bra lyd og et bra design, selv om materialkvalitet er veldig langt fra B&O-nivå. Og også langt under B&W PX7 S2

Design og finish

B&W skiller seg veldig klart ut fra mengden med sine PX7 S2. De har en eleganse som både Sony, Bose og Sennheiser kan se langt etter. For PX7 S2 oser av kvalitet og premiumfølelse. De er også et veldig klart fremskritt i forhold til designet på forgjengeren PX7, selv om en del av designelementene er gjenkjennelig. Det er også noen trekk her som kan gjenkjennes fra B&O sin designfilosofi. Jeg tenker da primært på bøylene som danner den svingbare overgangen til øreklokkene.

Materialbruken er også utpreget premium, og bidrar til å løfte inntrykket av PX7 S2. Det som likevel skiller B&W-modellen fra Bang & Olufsen sine Premium-modeller er at det er mer bruk av naturmaterialer på Beoplay-modellene, mens Bowers & Wilkins stort sett benytter høykvalitets syntetiske materialer. Bøylene som kan se ut som de er laget i lakkert aluminium er produsert i et komposittmateriale, mens underside av bøylen og memoryfoam i putene er kledd med syntetisk lær. Dette er gode avveininger, og ivaretar funksjon, komfort og eleganse på en god måte. Totalt sett overgår PX7 S2 det aller meste av konkurrenter med veldig god margin i denne øvelsen. De eneste som kan true dem på toppen av pallen i øvelsen design og finish er Bang & Olufsen. Og på sett og vis Apple, hvis man liker dette litt spesielle designet. Men alle disse modellene er også betydelig dyrere enn B&W sin foreløpige toppmodell.

PX7 S2 kommer i tre ulike farger, og testeksemplaret er i lys grå. Dette er kanskje den mest elegante fargen, og samtidig en farge som stiller litt større krav til omhu i behandling for at de ikke skal forringes med tiden. Denne fargen ga meg forresten ekstra sterke assosiasjoner til Beoplay Portal, som også hadde en tilsvarende premiumfølelse og nesten samme farge. De sorte er vel trolig de som er mest safe i forhold til en robust farge for gutter, men det er samtidig vanskelig å unngå å bli fascinert av de blå modellene, som skiller seg fra det meste, og som har en ekstra udefinerbar eleganse samtidig som de ikke er like sårbare som de lyse grå.

Etui

PX7 S2 kommer med en veldig robust hardcase med utvendig overflate i samme farge og stoff som oversiden av hodebøylen og deler av ørekoppene. Det bidrar til å forsterke premiumfølelsen i tillegg til å gi en god og robust beskyttelse. Og den følelsen avtar ikke når du åpner lokket, for her er alle overflater kledd med et silkemykt stoff som gir en veldig eksklusiv følelse.  Inne i det området som sitter på innsiden av hodebøylen er det et oppbevaringsrom med et lokk med magnetlås. Her er det plass til de to kablene som også ligger her fra start. Disse kablene kommer vi tilbake til under avsnittet om tilkoblinger.

Siden hodetelefonene ikke er sammenfoldbare må etuiet nødvendigvis bli ganske stort. Jeg foretrekker det fremfor en sammenleggbar løsning på hodetelefonene, som jeg opplever svekker premiumfølelsen.

Komfort

Jeg har ikke selv prøvd forrige generasjon PX7, men de fikk litt kritikk for å ha litt høyt press mot hodet og ørene, eller klemkraft, som det kan kalles. Dette har B&W tatt et aktivt grep med, og PX7 S2 oppleves som helt grei på det punktet. Riktignok er de faste, men ikke for mye. De to første dagene opplevde jeg litt mer klemkraft, men det virker som de ga slakket litt på grepet etter hvert, og ble etter hvert riktig komfortabelt.

Også øretilpasningen er veldig bra for mine ører, og de er passe store til at øret ikke kommer i konflikt med kantene øreputen. Denne memoryfoamen i kombinasjon med syntetisk lær oppleves veldig myk og komfortabel, bidrar til god brukskomfort.

Vekten er på rett over 300 gram. Dette er rundt 50 gram mer enn de aller letteste, men gir ikke redusert komfort. Bowers & Wilkins opplyser at de har hatt et bevisst forhold til at de ikke har ønsket at lav vekt skulle gå på bekostning av styrke og kvalitetsfølelse, noe som lett kan skje hvis man jakter på de siste grammene.

Meny og betjening

Noe av det første som skjedde etter at jeg satt PX7 S2 i paringsmode var at B&W sin Music app spratt opp på min iPhone. Installasjon skjedde uhyre enkelt og smertefritt, og jeg ble umiddelbart innviet i at dette er første gang Music Appen blir benyttet til trådløse hodetelefoner. Dette er en app jeg ble godt kjent med i min test av B&W Zeppelin, og nå er den altså tilgjengelig også for den første trådløse hodetelefonen.

Dette gir også litt bedre innstillingsmuligheter enn det som tilbys i Headphone-appen til B&W, med blant annet justering av diskant og bass +- 6dB. Du får også opp en tilkoblings styring over de enhetene som er tilkoblet, for TX7 S2 har heldigvis Multipoint Connection

Du kan også velge om du vil ha automatisk avslåing av hodetelefonene når de ikke lenger mottar signal, og det valgte jeg å beholde aktivert. Det er også en Wear Detection som kan slas av eller på, og som har tre ulike følsomheter. Jeg opplevde at de slo seg av litt for lett uten at de ble tatt av, og valgte å ha den deaktivert. Dette er en kjent utfordring fra tidligere, og blir forhåpentligvis endret ved neste softwareoppdatering.

Daglig styring skjer ved fire knapper på høyre øreklokke, og en knapp på venstre. Layouten på disse er ganske klassisk, og du har volum opp og ned med en multifunksjonsknapp i midten som blant annet starter og stopper musikken. Her er det bra avstand mellom hver knapp, i tillegg til at den midterste har en taktil merking med riflet overflate. Den øverste knappen er en av/på-knapp, som også aktiverer paringsmode når du strekker den fjærbelastet oppover.

Knappen på venstre øreklokke skifter mellom ANC av / på / tilstedeværelse. Du kan også omprogrammere den til å styre taleassistent, men det anser jeg som mindre aktuelt for min bruk. Derimot kunne jeg ha ønsket meg en mulighet for å definere en bestemt verdi ANC går inn i som default når hodetelefonene blir slått på.

Drivere

Driverne i PX7 S2 er helt nyutviklet i forhold til forgjengeren. De er en anelse mindre, med diameter redusert fra 43 til 40mm. Men B&W lover at de er vesentlig forbedret. Membranen består av biocellulose og harpiks for å gi forbedret stivhet. Produsenten sier at dette er et høyttalermateriale, med maksimert strålingsområde for å gi maksimalt lydtrykk med liten forvrengning.

Driverne er vinklet 15,4 grader bakover for å gi et forbedret stereobilde. Dette er et veldig positivt grep, og bidrar trolig i vesentlig grad til den lytteopplevelsen som vi kommer tilbake til senere. Dette prinsippet ble tatt i bruk også på første generasjon av PX7, men husets utforming på den modellen ga store begrensninger, og vinklingen ble derfor mye slakkere. På S2 er dette kraftig optimalisert.

Tilkoblinger

Vi starter med blåtann, som er nyeste versjon – Bluetooth 5.2. Det er en del motstridende informasjon rundt dette på nettet, for mens produsenten oppgir 5.2, er det en del andre kilder som oppgir 5.0. Derfor fikk jeg bekreftet fra produsenten at det er 5.2 som er korrekt.

Støttede kodek er SBC, AAC, aptX, aptX HD og aptX Adaptive.

USB-tilkobling for lyd

Som jeg nevnte i avsnittet om etui følger det med to kabler. Og her har vi en ikke ubetydelig overraskelse, for den ene kabelen som er en USB C til USB C kabel kan ikke bare benyttes til lading. Den kan også benyttes til kablet overføring av lyd fra PC/MAC. Eller kanskje minst like aktuelt fra en Android-mobil. Avspilling fra en Windows-laptop foregikk smertefritt, mens jeg til å begynne med hadde utfordringer med en stabil forbindelse fra en Samsung S10. Løsningen var å avslå at at lyden skulle gå gjennom USB Audio Player PRO, som vanligvis håndterer lyd ut via USB på min Samsung – det er tydeligvis den som skaper utfordringene. Så lenge jeg ikke aktiverte USB Audio Player PRO fungerte det utmerket med avspilling av lyd via USB-C også fra Samsung S10.

Den andre kabelen er en ganske spesiell kabel – en 3.5mm analog mini-Jack til digital USB-C i den andre enden. Og som inneholder en AD-konverter et eller annet sted underveis, trolig i USB-C kontakten. Eller «en vanlig kabel», som enkelte også kaller det… (sorry – kunne ikke dy meg). Dette er en løsning som er litt beslektet med det man finner i Apple sin AirPods Max. PX7 S2 og AirPods Max har det til felles at de ikke har analog inngang. Der disse to hodetelefonene skiller lag, er at med PX7 S2 får du en spesialkabel for overføring fra analoge kilder med på kjøpet, mens hos Apple må du kjøpe den separat. Og så er det altså grunn til å minne om at all lyd som går gjennom denne kabelen blir konvertert til digitale signaler.

Dolby Atmos for Headphones

Denne USB-tilkoblingen åpner også veien for å benytte Dolby Atmos for Headphones. Dette krever en ekstra lisens for en overkommelig sum. Jeg startet opp dette programmet på PCen, og med PX7 S2 tilkoblet fant denne appen hodetelefonen og konfigurerte tilkoblingen med Dolby Atmos for Headphones. I denne Windows-Appen får du en del demo-videoer, og det er ganske effektfullt med Atmos for Headphones, selv om det aldri kan bli det samme som the real thing. Jeg lyktes ikke i å få til et Atmos-spor i fra Windows sin Netflix-app. Det kan tenkes å ha noe med om Windows-appen til Netflix støtter Dolby Atmos.

Audio Retransmission

Og så har vi kommet til en av de virkelige godbitene, og som det later til at B&W in markedsføring helt har glemt. For da jeg testet de flotte ørepluggene B&W PI7 var en dark horse muligheten for å benytte ladeetuiet som en blåtannsender fra en hvilken som helst kilde til PI7, bare denne kilden er tilkoblet ladeetuiet. Og den eksotiske delen av dette er at den også kan benyttes i forbindelse med en annen B&W hodetelefon i PX-serien.

Dette inkluderer selvfølgelig også PX7 S2, og det ble full klaff med å lytte til PX7 via blåtann fra ladeetuiet til PI7. Det ble testet med både USB-C til USB-C kabel fra kilden til ladeetuiet, og med en 3.5mm analog til USB-C.  Dette gir en enkel måte å lytte til en hvilken som helst lydkilde med PX7 S2 via blåtann.

Batteritid

Batteritiden på PX7 S2 er oppgitt til 30 timer med ANC. Detter klart over middels, selv om det finnes modeller der ute med enda bedre batteritid. Og benytter du hodetelefonene uten ANC, blir batteritiden betydelig økt. Jeg foretok en måling i løpet av 12 timer ved å sette på musikk på repeat. Dette ga en reduksjon av batteritiden som tilsvarer godt over 40 timer batteritid totalt.

Ladetid fra flatt- til fullt batteri er to timer, og med 15 minutt lading skal det ifølge produsenten gi 7 timer brukstid.

ANC

Observante lesere har kanskje registrert at dette med støykansellering er et tema jeg ikke har den samme entusiasmen for som andre aspekter av hodetelefoner. I praksis er jeg kanskje like opptatt av en god og effektiv Awarenessmode, men siden temaet er viktig for mange av leserne, har jeg bestemt meg for å gå litt dypere inn i problemstillingen.

Jeg har kommet frem til en målemetode som kan gi en grei sammenligning av ulike hodetelefoner for forskjellige støymiljøer. Relevante Youtube-videoer med avspilling av disse støymiljøene gir mulighet for å registrere forskjell i avspillingsnivå på en AV-receiver der volumvisning er oppgitt i -dB.

Metoden ble tatt i bruk for første gang på denne testen av PX7 S2, men jeg ønsker å høste litt mer erfaring før jeg publiserer tallene.

Det jeg likevel kan si er at målingene viser betydelig mer demping av flykabinstøy og kontorstøy enn av kafestøy.

Det som kanskje er mist like interessant er at dette er middels gode resultat, og det bekreftes av praktisk bruk i trafikken til- og fra jobb i Oslo sentrum. Og produsenten bedyrer at støykanselleringen er klart forbedret fra forgjengere. Vi kommer likevel ikke opp mot nivået til Sony og Bose her. Og så er vel Bowers & Wilkins en produsent som er mer opptatt av musikkgjengivelse på høyt nivå enn av å redusere støy.

Testløype


Testløypa er avspilt med via blåtann med kodeken AAC fra en iPhone, uten ANC (støykansellering) og med flate tonekontroller.

  1. Odin Staveland. Parade – Sillajass 16/44.1
    En intens gjengivelse, som ikke er like brutal som den ofte kan være ellers. Litt forsiktig diskant, men tilstrekkelig frempå likevel

  2. Erik Friedlander. Bohemia After Dark – Oscalypso 16/44.1
    En vektlegging av de dypere oktaver i en ellers flott gjengivelse. God varme i denne spesielle innspillingen med veldig presis rominformasjon.

  3. Nigel Kennedy. Vivaldi: The New Four Seasons: Summer: 8 Fear – Vivldi: The New Four Seasons. 16/44.1
    Fin varme i de lyriske Vivaldi-passasjene. Og Kennedy-passasjene er ikke like ubehagelig som de kan være i mange andre sammenhenger. Men klart noe forsiktig i diskanten.

  4. Arild Andersen. Patch of Light – Hyperborean 16/44.1
    Varmt og vakkert, men ikke like mye detaljer i de lysere frekvensene som en del andre oppsett.

  5. Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean 16/44.1
    Bassen til Arild Andersen er distinkt. Paolo fint gjengitt, selv om andre kanskje gjengir litt mer luft.

  6. Frank Zappa. Rubber Shirt – Sheik Yerbouti 24/192
    Dyp bass, og god dynamikk.

  7. Frank Zappa. Debra Kadabra – Bongo Fury 24/192
    Dette sporet passer PX7 S2 perfekt. Det som ofte er en litt plagsom hardhet, er vekke. Og Beefheart sin vokal er praktfullt gjengitt.

  8. Frank Zappa. The Purple Lagoon – Zappa In New York 24/96
    Også her er det en veldig bra gjengivelse, med blant annet bra punch i bassen.

  9. Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory 24/96
    Påfallende bra utklinging, og ellers god klaverklang med bra varme. Andre gjengir enda mer klang, mens PX7 S2 fokuserer mer på musikken og klaverklangen.

  10. Jan Garbarek. Mission: To Be Where I Am – It`s OK To Listen TO The Grey Voice 16/44.1
    Veldig flott klang i Garbarek sin saksofon, i en melodisk gjengivelse.

  11. Jethro Tull. My God – Nothing is Easy 16/44.1
    Flott gjengivelse av Ian Anderson sin vokal og akustiske gitar de første par minuttene. Litt hardt når det rocka kompet setter inn for fullt, men det er det vanligvis i enda større grad på andre oppsett også.

  12. Jimi Hendrix. Red House – Hendrix In The West 16/44.1
    Gjengivelse med nerve av denne utrolig bra tolkingen av Red House. Litt ekstra vreng må påregnes på dette opptaket.

  13. John Abercrombie. Red And Orange – Timeless 24/192
    Distinkt synthbass til kontrollen mistes litt, og det låter litt hardt. Gitaren til Abercrombie er flott

  14. Joni Mitchell. Overture / Cotton Avenue – Don Juan`s Reckless Daughter 24/192
    Ikke like spiss klang i introen som ofte ellers på dette sporet. Jaco sin bass briljerer. Cotton Avenue veldig bra balanse med varme, som er veldig uvanlig på dette sporet

  15. Kari Bremnes. Kanskje – Det Vi Har 24/48
    Bassen i litt fri dressur men likevel tilstrekkelig distinkt bak en praktfull gjengivelse av Kari sin vokal

  16. Kari Bremnes. Like før dagen går ned – Og så kom resten av livet 24/48
    Bassen er tung, og det kler låten. Kari sin vokal er ofte en utfordring på denne låten, men her er den utsøkt.

  17. Keith Jarrett. For Miles – Bye Bye Blackbird 16/44.1
    Overraskende flott gjengivelse av både Jack DeJohnette og GAry Peacock. Keith Jarrett sitt klaver bra gjengitt med fin klang.

  18. Ketil Bjørnstad. Moren – Sunrise 24/96
    Det er noe ekstra inderlig over klarinetten i åpningen. Kari sin vokal god, med ekstra varme.

  19. Ketil Bjørnstad. Sylvelines Hus – Berget Det Blå 16/44.1
    Dette er skikkelig hjemmebane for PX7 S2. Den spisse, tynne klangen på denne innspillingen er godt temmet.

  20. Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance 24/44.1
    Flott og raspende vokal. Og innholdet i sangen blir ekstra vektlagt av PX7 S2.

  21. Leonard Cohen. The Story Of Isac – Songs From A Room 24/44.1
    Litt overfokusert bass med moderat kontroll. Veldig bra vokal.

  22. Lynni Treekrem. Sjalu Type – Storm 16/44.1
    Rått, og veldig dyp bass, som blir bra presist gjengitt. Nærbilde av Lynni sin vokal og stemmebånd.

  23. Mari Boine. Chasing Myself Into Reality – See The Woman 16/44.1
    Overraskende god kontroll i bassen. Bra vokal.

  24. Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE 24/44.1
    Tungtslående og litt hardt. Men ikke ubehagelig, som det ellers lett kan bli på dette sporet.

  25. Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress -  Fairytailes (Remaster 2022) 24/192
    God gjengivelse på PX7 S2, som overrasker med å overgå noen kablede konkurrenter i avspilling av dette sporet fra min test av Cayin RU6. Men denne gangen er testsporet skiftet til 2022-versjon.

  26. SAH. Angermanlandsmorgon – Past Present  Future 16/44.1
    De dypeste bassnotene er litt krevende, men PX7 S2 takler de bra. Ellers flott gjengivelse med fin gjengivelse oppover i registeret

  27. Maria Joao – Mario laginha. Horn Please – Cor. 16/44.1
    Flott trafikkstemning!

  28. Wako. Piano – Live in Oslo. 24/96
    Veldig fin gjengivelse, og applausen i åpningen gir et spooky nærvær

  29. Billie Eilish. TV- Guitar Songs 24/88.2
    Dette er et veldig krevende spor i bassen, og PX7 S2 greier seg middels bra.

  30. Irmin Schmidt. Klavierstuck I – 5 Klavierstucke 24/44.1
    Fin klang, og bra kontroll og mye luft i de dype klaveranslagene

  31. Chiaroscuro Quartet. String Quartet No. 1 - Allegro – Beethoven: String Quartets 24/96
    Utpreget varm gjengivelse. Melodifokusert gjengivelse av kvartetten, ikke fire enkeltstrykere. Dette sporet ble opprinnelig med i testspillelista på grunn av sin presise gjengivelse, men her er det helheten og andre kvaliteter som dominerer

  32. Melt Motif. Everything Will Disapear – A White Horse Will Take You Home 16/44.1
    Fascinerende gjengivelse av et like fascinerende spor. Veldig flott kontrast mellom Rakel Greve sin vokal og det rå og basstunge Dance-pregede kompet med vreng.

  33. Dominique Fils AIme. Birds - Nameless 24/88.2
    Imponerende og distinkt.

  34. Johannes Moser. Fratres - Alone Together 16/44.1
    Inderlig og flott. Fin tyngde i de karakteristiske basslagene.

  35. Jennifer Warnes. Ballad of the Runaway Horse - Famous Bleu Raincoat 16/44.1
    Praktfull og inderlig gjengivelse av Jennifer Warnes sin vokal på denne Cohen-coveren

  36. Rene Marie Bolero/Susanne - Live at Jazz Standard 16/44.1
    Praktfull varm og nær gjengivelse av denne magiske sammensmeltingen av Maurice Ravel og Leonard Cohen

  37. Bob Dylan. Man in the Long Black Coat - Oh Mercy. 24/96
    Flott gjengivelse av et av Dylan sine høydepunkt. Kraftig bass med bra kontroll.

  38. Fink. Trouble`s What You`re In - Wheels Turn Beneath My Feet 16/44.1
    Utrolig mikrodynamikk

Oppsummering lytteinntrykk

Innledningsvis vil jeg nevne at jeg opplevde en utypisk stor endring av lyden fra PX7 S2 i løpet av de første dagene. Det vil si at PX7 S2 etter min oppfatning trenger en god innspillingsperiode før den yter sitt aller beste.

Etter at jeg hadde vært gjennom testløypa oppdaget jeg at ANC hadde vært innstilt på Pass Through i stedet for Av, og selv om jeg setter umåtelig stor pris på Pass Through som en praktisk mode ute i trafikken, er det ikke en mode jeg ønsker å gjennomføre en testløype i. Og resultatet var at jeg måtte spille gjennom testløypa på ny, og på en del av sporene var det noen kritiske bemerkninger som måtte korrigeres med ANC satt til Av. Dette er en nyttig illustrasjon av at man skal slå av ANC totalt når man driver med forsøk på kritisk lytting med PX7 S2, og på de aller fleste andre ANC-hodetelefoner.

Vi starter i bassen, og her opplever jeg en bass som både er dyp, og som blir ekstra mye fremhevet. Jeg opplever den ikke som nøytral, for å oppnå det kan bassen senkes 2-3 dB, eller endog enda mer. Men samtidig mister du litt av moroa med disse hodetelefonene hvis du gjør det. For saken er den at i tillegg til den testløypa i Qobuz som er presentert her lagde jeg en spilleliste i TIDAL med 55 spor, som ble håndplukket for avspilling på Bowers & Wilkins PX7 S2, nettopp på grunn av bassegenskapene.

Mellomtonen er kanskje det egentlige høydepunktet på PX7. For i tillegg til at disse hodetelefonene har en engasjerende bass som gjør at det er ekstra morsomt å lytte til mye musikk med disse, har PX7 S2 en ekstra varme i mellomtonen som gjør at det er en flott kropp i gjengivelse av både mannlige og kvinnelige vokaler. Også strykere nyter godt av mellomtonene til disse hodetelefonene fra B&W, noe som lett gjenkjennes i kommentarene på mange av sporene i testløypa.

Diskanten er en anelse forsiktig, men ikke mer enn at den står frem med fin detaljering på de fleste sporene i testløype, og på de utallige lytteøktene jeg har vært gjennom ellers med PX7 S2.

Men kanskje er det perspektivegenskapene som er det egentlig vinnende elementet i disse hodetelefonene. Og her er det nærliggende å mistenke at det er den relativt kraftige vinklingen av driverne som skal ha æren av det.

Gløtter vi tilbake til avsnittet om Terrenget, er det ingen tvil om hvilken kategori PX7 S2 tilhører. Dette er en hodetelefon der lyden kommer i høysetet, og jeg vet ikke om noen modeller som forbigår disse hodetelefonene i lyd, uten at de samtidig er vesentlig dyrere. Derimot finnes det modeller med enda bedre støykansellering.

Konklusjon

Med PX7 S2 har Bowers & Wilkins produsert et vinnende sett hodetelefoner. Det er ikke ANC-hodetelefoner som kan melde seg på en konkurranse om å være de aller mest støykansellerende hodetelefonene der ute, for Sony og Bose er vanskelig å slå i den øvelsen. Men B&W har all grunn til å ha rak rygg og vel så det i mange andre øvelser. Komfort, design og premiumfølelse er veldig sterke kort for PX7 S2, og det samme er batteritid, som er på over 40 timer hvis du slår av ANC. På en av konkurrentene kan du ikke en gang slå av ANC.

Men den aller viktigste vinnende egenskapen med Bowers & Wilkins PX7 S2 er lydkvaliteten. Den overgår Bose QC45 med god margin, og er også i overkant av det Bang & Olufsen sine Premium-modeller til en drøy tusenlapp mer kan prestere. PX7 S2 har manifestert seg som en av de aller beste trådløse hodetelefonene med ANC i markedet!

 

Veil. pris for Bowers & Wilkins PX7 S2 er kr. 4.198,-

Les mer om PX7 S2 hos den norske forhandleren HiFi Klubben

Les mer om PX7 S2 hos Bowers & Wilkins

Du kan lese denne testen på engelsk her

Read 1479 times
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.