INNHOLD:
Bowers & Wilkins Px8 S2 – en raffinert evolusjon
Sennheiser HDB 630 – teknisk presisjon og utholdenhet
Sonos Ace – hjemmekino på hodet
JBL Tour One M3 – funksjonsrik og fremtidsrettet.
Sennheiser Momentum 4 – den moderne klassikeren med utholdenhet
TERRENGET - Konkurrenter utenfor testen
ANC OG AWARENESS MODE – STILLHET OG KONTROLLERT ÅPENHET
SPESIALITETER – FUNKSJONER SOM GIR SPESIELLE BRUKSEGENSKAPER
CHIAROSCURO QUARTET. STRING QUARTET NO. 1 - ALLEGRO – BEETHOVEN: STRING QUARTETS
KEITH JARRETT TRIO – I FALL IN LOVE TO EASILY. THE OLD COUNTRY
DEEP PURPLE – LAZY. LIVE IN JAPAN Steven Wilson 2025 remix
JAN GUNNAR HOFF BAND – ADAGIO FOR STRINGS. VOYAGER
NILS PETTER MOLVÆR – MAJA. KHMER (LIVE IN BERGEN)
MODELLENE I GRUPPETESTEN
Premium-segmentet for trådløse hodetelefoner har etter hvert fått en betydelig hardere konkurranse, og der det gledelig nok er langt flere produsenter med audiofile ambisjoner som har bidragsytere, i motsetning til tidligere, da et ofte var en konkurranse bare om pris og støykansellering. Og selv om vi selvfølgelig også har med ANC i vår vurdering, er det kanskje primært andre aspekter som har fått den største oppmerksomheten i denne gruppetesten.
Bowers & Wilkins Px8 S2 er britisk luksus med et klart fokus på audiofil lyd og materialkvalitet, mens Sennheiser HDB 630 er den tekniske tungvekteren med referansepreget lyd og ekstrem batteritid. JBL Tour One MK3 satser på funksjonsrikdom og fleksibilitet, med Auracast som et friskt pust, og Sonos Ace bringer Sonos-DNA til hodetelefonverdenen, med Dolby Atmos og TV-integrasjon. Og så har vi Sennheiser Momentum 4, en modell som har rukket å bli en moderne klassiker, med imponerende batteritid og en lydsignatur som balanserer nøytralitet og musikalitet.
Før vi går løs på de ulike etappene i denne femkampen koster vi på oss en litt grundig presentasjon av de fem deltakerne.
Bowers & Wilkins Px8 S2 – en raffinert evolusjon
Da vi testet Bowers & Wilkins Px8 i 2023, konkluderte vi med at den satte en ny standard for trådløse hodetelefoner i Premiumklassen. Den kombinerte en utsøkt materialkvalitet med en lydsignatur som var både detaljert og musikalsk – en hodetelefon som appellerte til audiofile som ønsket friheten fra kabel uten å ofre lydkvalitet. Forgjengeren imponerte med karbonfiberdrivere og en konstruksjon som oser britisk eleganse, og ble en naturlig toppmodell i B&W-universet
Med Px8 S2 har Bowers & Wilkins valgt evolusjon fremfor revolusjon. Designet er umiskjennelig Px8, med Nappa-skinn og aluminium som gir en luksuriøs følelse, men under overflaten har det skjedd viktige forbedringer. Den nye generasjonen har fått en oppgradert DSP og finjustert akustikk, noe produsenten lover skal gi en enda bedre kontroll i mellomtonen og en mer presis bassgjengivelse. Vi får se om det holder stikk etter hvert. Dette er ikke kosmetiske endringer – det er en lydmessig oppgradering som gjør Px8 S2 til en mer raffinert og balansert hodetelefon.
For de som husker vår test av Px7 S2 kan det være interessant å se hvordan B&W har videreført filosofien fra den modellen. Px7 S2 var et stort steg opp fra Px7, med en lydsignatur som beveget seg mot det mer nøytrale og detaljerte. Px7 har i ettertid også kommet i en S3, som vi ikke har testet. Px8 S2 bygger videre på disse modellene, men med et enda mer sofistikert uttrykk i design og materialvalg. Og hvordan den konkurrerer lydmessig kommer vi tilbake til.
Med støtte for aptX Adaptive og aptX Lossless, samt USB-C for hi-res avspilling, er Px8 S2 tydelig rettet mot brukere som ønsker det beste fra to verdener: trådløs bekvemmelighet og lydkvalitet som nærmer seg kablede referanser. Batteritiden på rundt 30 timer er tilstrekkelig for de fleste, og aktiv støyreduksjon er på et nivå som gjør den konkurransedyktig, selv om Sony og Bose fortsatt har et lite forsprang på ANC-fronten.
Med en veil. pris på 8.498,- er Bowers & Wilkins Px8 S2 den klart dyreste modellen i denne kvintetten, og må finne seg i å gå inn i femkampen med et favorittstempel
Sennheiser HDB 630 – teknisk presisjon og utholdenhet
Sennheiser har alltid hatt en sterk posisjon i hodetelefonmarkedet, og med HDB 630 tar de et tydelig steg inn i premiumsegmentet for trådløse modeller. Dette er en hodetelefon som kombinerer klassisk Sennheiser-DNA med moderne funksjonalitet. Den mest iøynefallende spesifikasjonen er batteritiden - 60 timer med aktiv støyreduksjon. Det gjør HDB 630 til en uvanlig utholdende hodetelefon, perfekt for lange reiser eller brukere som ikke vil tenke på lading. Designet er mer funksjonelt enn luksuriøst, men byggekvaliteten er solid, og komforten er blant de beste i klassen. Med 42 mm drivere og støtte for aptX Adaptive inklusiv aptX Lossless, samt hi-res via medfølgende USB-C dongle, er HDB 630 en modell som henvender seg til de som ønsker lydkvalitet og fleksibilitet i ett.
Modellnavnet til HDB 630 er neppe tilfeldig. Den bygger på en tilhørighet til de audiofile kablede mellomklasse-hodetelefonene i Sennheiser sin 600-serie. Vi får se om gjennom testen om dette er en fortjent tilhørighet.
Sennheiser HDB 630 har en veil pris på 6.290,-
Sonos Ace – hjemmekino på hodet
Sonos har tatt steget inn i hodetelefonverdenen med Ace, og det er tydelig at de har gjort det på sine egne premisser. Dette er ikke bare en hodetelefon for musikk – den er laget for å være en forlengelse av Sonos-økosystemet.
Da Sonos ACE ble introdusert vakte det litt oppmerksomhet at de ikke hadde WiFi som en standard integrering med med resten av Sonos sitt økosystem. Men dette hadde produsenten en god forklaring på. De mente at det rett og slett ikke ville fungere godt nok, og gi en dårligere brukeropplevelse.
Dolby Atmos og hodesporing gir Ace en filmopplevelse som få andre trådløse hodetelefoner kan matche. Designet er minimalistisk og stilrent, i tråd med Sonos’ øvrige produkter. Vi kommer tilbake med en vurdering av lydkvalitet og ANC senere i testen
Sonos ACE har nå en veil. pris på kr. 4.790,-
JBL Tour One M3 – funksjonsrik og fremtidsrettet.
JBL har med Tour One MK3 laget en hodetelefon som skiller seg ut med funksjonsrikdom. Her får du ikke bare god lyd og effektiv ANC, men også nyvinninger som Auracast og Smart Tx-sender, som åpner for deling av lyd på en måte få konkurrenter tilbyr. Designet er moderne og komfortabelt, selv om materialvalget avslører at prisen er lavere enn hos de mest luksuriøse modellene. Med støtte for LDAC og aptX Adaptive, samt en intern DAC for USB-C, er Tour One MK3 en teknologisk spennende modell som passer for brukere som vil ha fleksibilitet og fremtidssikre løsninger.
JBL Tour One Mk2 har en veil. pris på 3.998,- til 4.498,-
Sennheiser Momentum 4 – den moderne klassikeren med utholdenhet
Momentum-serien har i mange år vært en av Sennheisers mest populære linjer for trådløse hodetelefoner, og Momentum 4 viderefører arven med en kombinasjon av lydkvalitet, komfort og batteritid som er vanskelig å slå. Der forgjengerne hadde et tydelig retrodesign, har Momentum 4 gått i retning av et mer minimalistisk og funksjonelt uttrykk – praktisk og moderne, men uten de visuelle signaturene som gjorde de første Momentum-modellene til designikoner.
Det som virkelig skiller Momentum 4 fra mange konkurrenter, er batteritiden. Med opptil 60 timer på én lading, setter den en standard som få matcher. Dette gjør den til et naturlig valg for brukere som prioriterer utholdenhet, og her er den på linje med Sennheisers egen HDB 630, som også leverer imponerende batteritid. Forskjellen ligger i tilnærmingen: HDB 630 er mer teknisk orientert, med parametrisk EQ og hi-res via dongle, mens Momentum 4 er en mer rendyrket allrounder med fokus på enkelhet og brukervennlighet.
Lydmessig er Momentum 4 tro mot Sennheisers signatur – en balansert og detaljert gjengivelse med en naturlig varme som gjør den til en favoritt for lange lytteøkter. Den har adaptiv ANC som fungerer godt i de fleste situasjoner, og med støtte for aptX Adaptive, AAC og SBC er den godt rustet for trådløs hi-fi, selv om LDAC mangler. Komforten er blant de beste i klassen, med brede puter, lav vekt og en klemkraft som er perfekt justert for lange reiser.
Sennheiser Momentum 4 er den klart rimeligste modellen i denne gruppetesten, med en veil. pris på 2.990,-
TERRENGET - Konkurrenter utenfor testen
Det finnes mange sterke utfordrere som ikke er med i denne gruppetesten, men som fortjener å nevnes – ikke minst for brukere som er minst like opptatt av ultimat støykansellering som av lydkvalitet.
Sony WH-1000XM6 er fortsatt en referanse for ANC og funksjonsmengde, med LDAC-støtte og Spatial Audio. Personlig har jeg ikke helt vært fortrolig med den litt mellombasstunge lydsignaturen som forgjengerne har hatt, og som jeg har fått inntrykk av at fortsatt er gjeldende for siste generasjon. Så for min del blir det nødvendig med litt EQ-ratting for å få en lyd som passer meg, noe det ligger godt til rette for i Sony sin app.
Bose QuietComfort Ultra regnes av mange som erkerivalen til Sony sine WH-1000XM6, og sin 2nd Gen nå i høst leverer en kombinasjon av komfort og støyreduksjon som få matcher, og har i tillegg Immersive Audio-modus.
Apple AirPods Max er et naturlig valg for brukere i Apple-økosystemet, og vakte stor oppmerksomhet da den kom som jula på epleligaen i midten av desember for fem år siden. De kom med sømløs integrasjon og Spatial Audio, selv om prisen er høy og vekten merkbar. Og i 2024 kom det noen lette oppgraderinger av fargeutvalg, og overgang fra Lightning til USB-C, mens de som har ventet på en kraftig revidert AirPods Max 2 – gjerne med lavere vekt har foreløpig måttet vente forgjeves. Noen peker mot 2027.
Bang & Olufsen har vært en av leverandørene av Premium-hodetelefoner i øvre segment, og med et veldig eksklusivt design og materialbruk i tillegg til utmerket lyd. I tillegg til at jeg selv eier et knippe modeller fra B&O, har jeg også testet en del modeller tidligere. Det ligger sikkert også ai kortene at jeg har et ekstra svakt øye til Bang & Olufsen sine hodetelefoner. I dagens sortiment er det Beoplay HX til 6.699,- som ville vært den naturlige motkandidaten til de fem modellene i vår gruppetest, mens de som opprinnelig ble lansert som jubileumsmodeller - Beoplay H95 - ville falt litt utenfor prismessig, med en prislapp på bortimot elleve tusen. For ikke å snakke om 100-års jubilemsmodellen Beoplay H100 til nesten det doble av H95, som plasserer seg i luksusklassen med materialer og lydkvalitet som vi får tro/håpe matcher prislappen.
Focal har de siste årene etablert seg som en sterk aktør også på trådløse hodetelefoner, i tillegg til de etter hvert velrennomerte kablede modellene i HighEnd-sjiktet som startet å komme for et tiår siden. Bathys kom i 2022. og fikk stor oppmerksomhet da de ble lansert. Nå ligger prisen på rundt 10.000,- og faller derfor rett utenfor prissegmentet i vår gruppetest, uten at det segmentet nødvendigvis er hugget i stein. Det gjelder også for den oppgraderte modellen som kom i mai i år med navnet Bathys MG, og der som har fulgt Focal sine hodetelefoner en stund vil automatisk vite at dette er modeller med magnesiumdrivere, i likhet med mer påkostede kablede modeller fra Focal. Disse ligger på ca. 15.000,-, klart utenfor vårt segment.
Selv om Dali primært er kjent for sine høyttalere har de også hatt en satsing på trådløse hodetelefoner de seneste seks årene. Det startet med Dali IO-6 i 2019, og toppmodellen IO-12 til ca. 12.000,- som kom i 2023 fikk jeg en liten lytteseanse med på Hortenmessa samme år. Året etter kom Dali IO-8 med en prislapp på 6.998,-.
Til slutt tar vi med veteranen fra Brooklyn, som blant annet har drevet på med hodetelefoner siden slutten av 80-tallet. Grado sine modeller skiller seg kraftig ut fra stort sett alle andre trådløse hodetelefoner ved å ha en åpen konstruksjon, og GW100x fikk vi en snartitt på under Oslo HiFi Show tidligere i år. En spennende modell i tradisjonelt Grado-design, og en veldig moderat prislapp på rundt 4.500,-.
Mange nevnt, og sikkert noen glemt. Men de skal alle vite at det ikke er personlig…
it's nothing personal just business - Google-søk
DESIGN OG FINISH
Px8 S2 er et estetisk statement – Nappa-skinn og aluminium gir en følelse av britisk eleganse som få matcher. Dette er design og finish som matcher Bang & Olufsen på sitt beste. En elegant detalj er at B&W har valgt å eksponere kablene i hengseldelen av bøylen, også kalt Yoke. De er felt inn i metalldelen av bøylen, og kunne godt ha vært skjult helt, men denne detaljen er et raffinert designelement de bør få honnør for – djevelen er i detaljene. Px8 S2 kommer i fargene med de ganske selvforklarende navnene Onyx Black og Warm Stone, og testeksemplaret har den sistnevnte lys beige fargen. Hodebøylen har en solid metallkjerne som er kledd i Nappa-skinn, og gir både styrke og en luksuriøs følelse. De elegante yoke-armene er maskinert i aluminium, og gir presis justering av øreklokkene, som i seg selv er lukket og huser karbonfiberdrivere. Putene er trukket i mykt skinn og fylt med memory foam for optimal komfort.
Sennheiser HDB 630 har en mer funksjonell tilnærming, men med materialer som gir et robust og ganske elegant inntrykk. Designet bygger på designet til de mindre Momentum 4, men med en åpenbart forbedret materialbruk. Hodebøylen er lett, men metallforsterket, og polstret med protein-leatherette for komfort. Hengselarmene – eller yokes – er metallforsterkede og skjult under plastdetaljer som gir et rent uttrykk. Øreklokkene er store og ovale, med 42 mm dynamiske drivere og puter som inviterer til lange lytteøkter. Og så hodeputene sitt design er styrt av at Sennheiser ar valgt å benytte dem som touchflater til styringen. Form følger funksjon
JBL Tour One M3 har en moderne look, men plastmaterialene avslører at prisen er lavere enn hos B&W. De har en konstruksjon som balanserer styrke og vekt. Hodebøylen er i plast med metallinnlegg, polstret med syntetisk skinn. Yoke-armene er slanke og gir både rotasjon og foldemekanisme, med en kombinasjon av plast og metallkjerne. Øreklokkene er kompakte og rommer 40 mm drivere, omgitt av puter i kunstskinn med memory foam. Tour One Mk3 kommer i tre ulike farger – Sort, blå og mokka. Og i dette tilfellet har jeg veldig klare preferanser, der de sorte kommer på første plass, tett fulgt av de blå og på ingen som helst måte fulgt av mokka. Det er noe med denne lys beige farger som jeg opplever matcher dårlig med plastbruken i klokkene, så heldigvis er testeksemplaret i sort, en farge som gjør at designet på JBL Tour One M3 kommer fullt til sin rett.
Sonos Ace følger Sonos’ minimalistiske formspråk, med rene linjer og diskret Premiumfølelse. Da jeg så disse modellene første gang tenkte jeg – wow, dette er sånn Apple AirPods Max burde ha vært designet. For til tross for at det er åpenbart gigantiske forskjeller i alle delene av Ace og AirPods Max, spiller de på en måte på de samme designstrengene, med sine rene former og et slags minimalistisk designuttrykk. Og når det første hakesleppet over Apple-modellene hadde lagt seg, opplever jeg at Sonos har en langt mer riktig tilnærming til oppgaven, i hvert fall fra et design/funksjons-ståsted. Hodebøylen har en metallramme som gir stabilitet, kledd i syntetisk skinn for komfort. Yoke-armene er diskrete og integrert i designet, med metall som bærende struktur og plast for finish. Øreklokkene har rette linjer og rommer 40 mm drivere, med puter i mykt skinnmateriale som gir en behagelig passform. Sonos Ace kommer i både sort og hvit utførelse. Og selv om jeg ikke et øyeblikk er i tvil om at de sorte modellene er langt mer holdbare i forhold til renhold, er jeg glad for at testeksemplarene kom i hvit utførelse. Den hvite fargen er med på å underbygge den minimalistiske elegansen på en måte de sorte ikke helt klarer i mine øyne. Men sorte er flotte de også.
Momentum 4 fra Sennheiser har en lett konstruksjon med plast som hovedmateriale, men med metallforsterkning i bøylen for styrke. Polstringen er i tekstil og skum, noe som gir en luftig følelse. Yoke-armene er integrert i designet og skjuler metallkjernen under plastdetaljer. Øreklokkene er store og ovale, med 42 mm drivere og puter i kunstskinn med memory foam – en kombinasjon som gir både komfort og isolasjon. Vi kan vel si at Momentum 4 er en designmessig forenkling sammenlignet med HDB 630, men tar vi prisen med i betraktning er det faktisk mer enn bestått også designmesig for Momentum 4. De kommer i fire ulike fargevalg – sort, hvit med beige tilsetninger, mørk går og brun. Den litt konservative gutten i meg foretrekker testeksemplarenes sorte utførelse.
ETUIENE
Når man investerer i hodetelefoner i Premiumklassen, er etuiet mer enn bare en praktisk detalj – det er en del av helhetsopplevelsen.
Bowers & Wilkins Px8 S2 leveres med et etui som matcher hodetelefonenes luksuriøse karakter. Det er en solid hardcase trukket i tekstil med en diskret B&W-logo, og innvendig finner vi en formtilpasset innredning som holder hodetelefonene trygt på plass. Det er også plass til kabler, men ikke mye mer – her er fokuset på eleganse og beskyttelse. I motsetning til etuiene for de andre modellene i gruppetesten er dette etuiet mer rektangulært, der de andre har noe som kan beskrives som en variant av pæreformet. Men selvfølgelig er det en elegant avrunding av etuiene også til B&W.
Sennheiser HDB 630 har et etui som er mer robust og romslig. Det er en hardcase med en strukturert overflate som gir et godt grep, og innvendig er det rikelig med plass til både hodetelefonene og tilbehør som dongle og kabler. Innredningen er funksjonell, med elastiske stropper som sikrer at alt ligger stabilt under transport. Dette etuiet er laget for reiser og gir et inntrykk av praktisk kvalitet.
JBL Tour One M3 leveres med et etui som er kompakt og lett, men ikke like eksklusivt som hos B&W. Materialet er en hard plastkjerne trukket i tekstil, og innvendig er det en enkel formtilpasning for hodetelefonene. Det er plass til kabler, men løsningen er mer minimalistisk enn hos Sennheiser. Dette er et av de minste etuiet i testen sammen med Sonos Momentum 4 sitt, og kan være det på grunn av JBL-modellene sin sammenleggbare konstruksjon.
Sonos Ace har et etui som følger merkets designfilosofi – slankt, stilrent og minimalistisk. Det er en hardcase med en glatt overflate og en magnetisk lukking av innerrom som gir et Premium preg. Innvendig er det en formtilpasset løsning som holder hodetelefonene på plass, men med begrenset plass til tilbehør. Glidelåsen på etuiet har hatt en tendens til å kile seg enkelte ganger, men uten at det har vært noe vesentlig problem, bare et ekstra stressmoment hvis det står om sekunder for å sjekke ut av hotellrommet. Dette etuiet er laget for å se bra ut og passe inn i Sonos-universet, mer enn for å romme ekstrautstyr. En bekymring kan likevel være at etuiet til den hvite utførelsen er mer eksponert for smuss enn de andre modellene, og åpenbart også sammenlignet med etuiet for den sorte utførelsen av Ace.
Momentum 4 fra Sennheiser har et etui som er praktisk og plassbesparende. Det er flatt og hardt, med en tekstiloverflate som gir et diskré uttrykk. Designet minner mye om etuiet til HDB 639, men er betydelig slankere. Innvendig er det en formtilpasset innredning med en liten lomme til kabler. Dette etuiet er ikke laget for å imponere visuelt, men for å være effektivt og lett å ta med seg – perfekt for en hodetelefon som er designet for mobil bruk.
KOMFORT
Komfort er en av de mest undervurderte egenskapene ved hodetelefoner, men i Premiumklassen er det avgjørende. Og samtidig er dette med komfort en veldig subjektiv ting, der ulike lyttere kan oppleve komforten svært forskjellig. For en person med litt store ører er det viktig at også det innvendige hulrommet er tilstrekkelig stort, og det gjelder i alle retninger. Det hjelper ikke om bredde og høyde er tilstrekkelig, dersom hulrommet ikke har nok dybde til at ørene får tilstrekkelig plass. En annen faktor er vekt, som sammen med demping og fasong på hodebåndet jar betydning for lang tids bruk. Og til slutt vil jeg nevne det som på engelsk alle clamp force, og som er det horisontale trykket mot hodet. Dette kan være litt krevende å avveie riktig, for det er viktig at hodetelefonene verken sitte for løs eller for fast. Og denne klemkraften vil variere med hvor mye den enkelte har mellom ørene.
Bowers & Wilkins Px8 S2 gir en følelse av luksus med sine myke skinnputer og memory foam, men den har samtidig en klemkraft som merkes litt etter noen timer på mitt hode. For kortere økter er den en drøm, men på lange økter kan jeg oppleve et svakt trykk mot hodet.
Sennheiser HDB 630 er derimot en maratonmester. Den lave vekten kombinert med store, ovale puter gir en luftig passform som gjør at hodetelefonene nesten forsvinner fra bevisstheten. Klemkraften er perfekt balansert for mitt hode, og polstringen i hodebøylen bidrar til at trykket fordeles jevnt – et klart pluss for dem som bruker hodetelefonene i timevis. Dette er de eneste hodetelefonene i testen med ekte skinn i putene. De er ikke nødvendigvis mykere enn veganlær, men de puster. Og sp er det the real thing.
JBL Tour One M3 er komfortabel, men med en liten hake: putene i kunstskinn kan bli varme ved langvarig bruk, spesielt i varme omgivelser. Vekten er moderat, og klemkraften er godt justert, men den kompakte formgivingen gir mindre rom for ventilasjon enn hos Sennheiser.
Sonos Ace imponerer med en passform som føles naturlig fra første sekund. Putene er myke og hodebøylen har en behagelig polstring, noe som gjør den ideell for filmopplevelser der man sitter stille i lengre perioder. Den er ikke den letteste i klassen, men balansen mellom vekt og klemkraft er godt ivaretatt. Men i likhet med for JBL kan jeg også her oppleve at det kan bli litt varmt ved veldig lang tids bruk
Momentum 4 fra Sennheiser er kanskje den mest komfortable av alle. De brede putene og den lave vekten gjør at den kan brukes i timevis uten ubehag. Tekstilpolstringen i hodebøylen gir en luftig følelse, og klemkraften er perfekt justert for stabilitet uten å bli stram. Dette er en hodetelefon som er laget for lange reiser og intensive lytteøkter.
VEKT
Selv om vekt ikke er den eneste faktoren for komfort, har den stor betydning for hvordan hodetelefonene oppleves over tid.
Bowers & Wilkins Px8 S2 veier omtrent 310 gram, noe som gir en solid og luksuriøs følelse, men som også kan merkes litt ved lange økter. Sennheiser HDB 630 ligger på 311 gram, altså nesten identisk med Px8 S2, og kombinerer vekten med en balansert klemkraft som gjør den behagelig selv ved maratonbruk. Sonos Ace veier 312 gram, altså i samme klasse som B&W og HDB 630, men med en konstruksjon som fordeler vekten godt over hodebøylen, slik at den oppleves komfortabel til tross for tallet på vekten.
JBL Tour One M3 er den letteste i testen med 275–278 gram, og dette merkes i praksis – den føles luftig og mindre påtrengende, selv om putene kan bli varme ved langvarig bruk.
Momentum 4 fra Sennheiser er den mest reisevennlige når det gjelder vekt, med en oppgitt vekt på rundt 293 gram, noe som gjør den til en av de letteste Premiummodellene uten å gå på kompromiss med byggekvalitet.
I praksis betyr dette at JBL og Momentum 4 gir den mest lette følelsen, mens B&W, HDB 630 og Sonos Ace har en mer substansiell tilstedeværelse som understreker Premiumfølelsen – men uten å bli ubehagelig. Det må likevel tilføyes at med et vektspenn på 275 – 312 gram er dette veldig udramatiske vektforskjeller, og det er i praksis andre parametere som avgjør komforten. For å gi litt perpektiv veier Apple AirPods Max 385 gram, og da begynner det å bli vesentlig.
MENY OG BETJENING
Bowers & Wilkins Px8 S2 holder fast ved en klassisk tilnærming til betjening. Her finner vi fysiske knapper med presis respons, der tre er plassert på høyre øreklokke, og to på venstre. Det gir en taktil trygghet som mange foretrekker fremfor berøringsflater. Appen fra B&W er ganske avansert, men samtidig veldig oversiktlig, med grunnleggende funksjoner som ANC-justering og firmware-oppdateringer. Den har også en femtrinns grafisk Equalizer, men der jeg ønsker meg angivelse av angrepsfrekvenser. En nyttig detalj er at du kan stille inn følsomheten på Wear sensoren som finner ut om du tar av øreklokkene, for deretter å stoppe musikken automatisk. Det er en klassisk situasjon på den type funksjoner at sensoren er litt overaktiv, og på Px8 S2 kan du velge mellom tre nivå. Jeg fant ut at den med høyest toleranse fungerte best. Litt spesielt for B&W sin app er det at du også kan velge musikk dirkete fra appen, og her kan du velge mellom strømmetjenestene TIDAL og Deezer.
Sennheiser HDB 630 går enda lenger, og tilbyr en svært omfattende app-opplevelse. Smart Control-appen gir tilgang til parametrisk EQ, ANC-nivåer og tilpasning av transparensmodus. Betjeningen på selve hodetelefonene er en kombinasjon av knapper og intuitive touchkontroller med ulike tappe- og glidebevegelser på høyre touchflate. Disse kan aktiveres eller deaktiveres inne i menyen, men du kan ikke tilpasse dem, som det er mulig å gjøre på enkelte andre hodetelefoner. Helhetsinntrykket er at HDB 630 gir brukeren stor frihet til å finjustere lyd og funksjoner.
JBL Tour One M3 satser på berøringskontroller kombinert med noen fysiske knapper for de mest kritiske funksjonene. Appen er rik på innhold, med EQ, ANC-justering, lydmoduser og spesialfunksjoner som Auracast og Smart Tx. Dette gjør JBL til en av de mest funksjonsrike modellene i testen, men det krever at brukeren setter seg inn i menyene for å utnytte alt. Vi kommer tilbake til Auracast i et annet avsnitt.
Sonos Ace er minimalistisk også når det gjelder betjening. Her er det få knapper og ingen berøringsflater – alt er gjort enkelt og intuitivt. Det jeg flat pladask for i betjeningen av ACE er den kombinerte trykknappen og glideren på høyre side, som det nesten er fristende å kalle sensuell. Og jeg har ikke noen god forklaring på hva som er så magisk med denne knappen, men det er en type fenomen du støter på enkelte ganger som bare gir deg en god og magisk dag. Appen er først og fremst en forlengelse av Sonos-universet, med fokus på TV Audio Swap og Dolby Atmos-funksjoner. For musikkbruk er innstillingene begrenset, noe som kan oppleves som en styrke for de som ønsker enkelhet. Vi kommer tilbake til dette med TV Audio Swap i et senere avsnitt.
Momentum 4 fra Sennheiser har valgt berøringskontroller som fungerer godt i praksis. Sveip og trykk gir rask tilgang til volum, avspilling og ANC, og SmartControlPlus-appen som kom med HDB 630 kan også benyttes til å styre Momentum 4, og gir mulighet for både forhåndsdefinerte- og egendefinerte EQ-innstillinger via en 5 bånds grafisk EQ, lydprofiler og ANC-tilpasning. Brukeropplevelsen er gjennomtenkt, og kombinasjonen av fysisk komfort og intuitiv betjening gjør Momentum 4 til en av de mest brukervennlige modellene i testen.
DRIVERE
Drivernes kvalitet og konstruksjon kan være avgjørende for lydsignaturen og kvaliteten, og her ser vi tydelige forskjeller mellom modellene.
Bowers & Wilkins Px8 S2 benytter 40 mm drivere med membraner i karbonfiber – et materiale som gir høy stivhet og lav masse. B&W hevder at det har resultert i en presis transientrespons og minimal forvrengning, noe som skal bidra til den detaljerte og kontrollerte lyden vi forbinder med B&W. VI kommer tilbake med lytteinntrykk som eventuelt bekrefter eller avkrefter dette senere
Sennheiser HDB 630 har valgt 42 mm dynamiske drivere, som skal være optimalisert for nøytralitet og bredt frekvensområde. Dette er en driverstørrelse vi finner også i Sennheiser sine kablede modeller i 600-serien, med unntak av toppmodellen 660S/S2, der Sennheiser valgte å gå ned til en 38mm driver.
JBL Tour One M3 holder seg til 40 mm dynamiske drivere, men kombinerer dem med en DSP-tuning som skal bidra til en energisk og moderne lydsignatur. JBL prioriterer tradisjonelt punch og klarhet, og driverne er designet for å levere et balansert resultat når ANC er aktivert.
Sonos Ace benytter også 40 mm dynamiske drivere, men med en tuning som er optimalisert for romlig lyd og Dolby Atmos. Driverne er en del av Sonos’ strategi for å gi en hodetelefonopplevelse som minner om hjemmekino.
Momentum 4 fra Sennheiser har, i likhet med HDB 630, 42 mm drivere. Disse er kjent for å levere en naturlig og balansert lyd med god dynamikk.
BLÅTANN OG TILKOBLINGER
I Premiumklassen forventer vi mer enn bare Bluetooth, og her leverer alle modellene, men med ulike tilnærminger. Alle har mulighet for fysisk kabling for lyd, men det er bare Sennheiser sine to modeller som har mulighet for helanalog tilkobling, via en 3,5 til 3,5mm minijack kabel.
Bowers & Wilkins Px8 S2 gir trådløs tilkobling med Bluetooth 5.3 og kablet via USB-C. Det er også lagt til rette for analog tilkobling på avsendersiden via en kabel med 35mm minijack til USB-C, med AD-konverter. USB-C-porten støtter hi-res avspilling, noe som gjør den til et godt valg for brukere som ønsker maksimal lydkvalitet fra en datamaskin eller mobil.
Sennheiser HDB 630 tar fleksibiliteten et steg videre. Med Bluetooth 5.3 og støtte for aptX Adaptive og HD, samt medfølgende USB-C dongle for trådløs hi-res og lav latens, er den perfekt for gaming og kritisk lytting. Den har også analog tilkobling via 3,5 mm, og USB-C for både lading og digital lyd.
JBL Tour One M3 tilbyr Bluetooth 5.3 med LE Audio og Auracast, og har en intern DAC som gir høyoppløst lyd via USB-C. Dette gjør den til en spennende kandidat for brukere som vil ha bedre lyd fra PC eller mobil uten ekstra adaptere. Det er lagt til rette for analog tilkobling på avsendersiden via en kable med minijack til USB-C, med AD-Converter - samme løsning som B&W
Sonos Ace har Bluetooth 5.4 og prioriterer den digitale opplevelsen. USB-C gir Dolby Atmos og hodesporing når den brukes med kompatible enheter, og den har analog inngang via medfølgende kabel. Sonos satser tydelig på integrasjon med sitt eget økosystem. Også Sonos Ace leverer med en dedikert kabel for analoge 3,5mm utganger hos avsender og ADC i USB C-plugg.
Momentum 4 holder seg til Bluetooth 5.2 med aptX Adaptive, analog 3,5 mm og USB-C for både lading og digital lyd. Den mangler spesialfunksjoner som dongle eller Atmos-støtte, men leverer en stabil og enkel løsning som fungerer i alle situasjoner.
KODEKER
Vi audiofile har en dragning mot aptX Lossless som ble tilgjengelig for et par år siden. Og selv om det etter hvert er en del hodetelefoner som støtte denne kodeken, er det litt dårligere stilt med kilder som støtter aptX Lossless, og da er vi like langt.
Px8 S2 stiller sterkt med aptX Adaptive/Lossless, AAC og den obligatoriske SBC.
HDB 630 tilbyr aptX Adaptive, men gir ikke mulighet for aptX Lossless. Det kan virke litt vanskelig å forstå begrunnelsen for, i og med at den medfølgende BFD 700 støttter AaptX Lossless.
JBL har ikke støtte for aptX, men derimot støtter den SBC, AAC, LC3 og LDAC.
Sonos Ace har støtte for kodekene SBC, AAC, AptX Lossless, AptX Adaptive, AptX Adaptive Low Latency og AptX HD.
Momentum 4 støtter SBC, AAC, aptX og aptX Adaptive – men ikke LDAC.
BATTERITID
Batteritid er en av de mest kritiske faktorene for trådløse hodetelefoner, og her ser vi store forskjeller mellom modellene.
Sennheiser HDB 630 setter standarden med hele 60 timer avspilling med aktiv støyreduksjon – en imponerende prestasjon som gjør den til en klar vinner for langvarig bruk. Momentum 4 holder følge med samme spesifikasjon, og bekrefter Sennheisers fokus på utholdenhet.
JBL Tour One M3 leverer opptil 50 timer med ANC aktivert, noe som også er imponerende, selv om de ikke er helt oppe på Sennheisernivå Det gir en god balanse mellom funksjonalitet og batterikapasitet.
Bowers & Wilkins Px8 S2 ligger på rundt 35 timer, som er standard for Premium hodetelefoner, men merkbart lavere enn Sennheiser og JBL.
Sonos Ace har også en oppgitt batteritid på 30 timer, som er tilstrekkelig for daglig bruk, men ikke like imponerende for lange reiser.
I praksis betyr dette at HDB 630 og Momentum 4 gir en frihet som få andre kan matche – du kan bruke dem i flere dager uten å tenke på lading. JBL gir en trygg margin for ukentlig bruk, mens B&W og Sonos krever litt mer oppmerksomhet på batterinivået, spesielt hvis du bruker dem intensivt med ANC og HiRes streaming.
ANC OG AWARENESS MODE – STILLHET OG KONTROLLERT ÅPENHET
Aktiv støyreduksjon (ANC) er en av de viktigste funksjonene i Premium hodetelefoner, selv om enkelte av oss setter disse funksjonene et stykke ned på listen. Og alle modellene i testen leverer på dette området – men med ulike styrker.
ANC
JBL Tour One M3 er blant de mest imponerende, med en adaptiv ANC som justerer seg etter omgivelsene og gir effektiv demping i krevende miljøer.
Sonos Ace følger tett etter, og for meg har det egentlig vært diss to modellene som har vært ganske tett i tet i øvelsen ANC. og kombinerer kraftig støyreduksjon med en romlig lydopplevelse som gjør den spesielt egnet for film.
Bowers & Wilkins Px8 S2 har en god ANC som holder støyen ute i de fleste situasjoner, men den er ikke helt på nivå med Sony eller Bose, og heller ikke med JBL og Sonos.
Sennheiser Momentum 4 leverer adaptiv ANC som fungerer godt i praksis, mens HDB 630 gir solid demping, men med et tydelig fokus på lydkvalitet fremfor aggressiv støyreduksjon.
Når det gjelder transparensfunksjoner, er det like viktig at hodetelefonene kan slippe inn lyd når du trenger det, og personlig har jeg lagt mist like stor vekt på gode Awarenessfunksnjon som på ANC Og det har kanskje sammenheng med at jeg like ofte ferdes som fotgjenger i Oslotrafikken som jeg sitter i et flysete. Helt til min nærmeste nabo Oslo Spektrum på jobb skulle rives, og JBL Tour One Mk3 ble min foretrukne hodetelefonmakker i Teamsmøter.
Awareness Mode
Px8 S2 har en naturlig Awareness Mode som gir en realistisk gjengivelse av omgivelseslyd, men krever manuell aktivering.
HDB 630 tilbyr en justerbar transparens via appen, slik at du kan finstille hvor mye lyd som slippes inn.
JBL Tour One M3 har en svært fleksibel løsning med nivåkontroll, og kaller funksjonen Ambient Aware, som gir brukeren full kontroll over balansen mellom musikk og omgivelser.
Sonos Ace har en enkel, men effektiv Awareness Mode som passer godt til samtaler, og som ellers har et veldig godt og realistisk lydinnslipp.
Momentum 4 gir en justerbar Transparency Mode som aktiveres med et sveip – praktisk og naturlig i lydgjengivelsen.
Denne kombinasjonen av ANC og transparens gjør at alle modellene kan tilpasses både reiser, kontorbruk og situasjoner der du må være oppmerksom på omgivelsene. JBL og Sennheiser gir mest fleksibilitet i justeringene, mens Sonos og B&W prioriterer enkelhet og lydkvalitet.
SPESIALITETER – FUNKSJONER SOM GIR SPESIELLE BRUKSEGENSKAPER
I Premiumsegmentet er det ofte de små detaljene som gjør en modell unik, og her har flere av hodetelefonene i testen spesialfunksjoner som gir dem et tydelig særpreg. Tre av testmodellene skiller seg ut med ekstra tilbehør eller andre egenskaper som de andre modellene ikke har.
Sennheiser HDB 630 leveres med USB C-donglen BTD 700 som gir trådløs hi-res lyd og lav latens, en løsning som gjør den spesielt attraktiv for gaming og kritisk lytting. BTD er en oppdatert og mer avansert versjon av BTD 600 som kom for tre år siden. Denne donglen gir en stabil forbindelse og lydkvalitet som overgår standard Bluetooth. Donglen kan være spesielt nyttig for iPhone-brukere, som ikke har tilgang til aptX eller LDAC-kodeker naturelt.
JBL Tour One M3 har en helt annen tilnærming med sin tilleggsboks, Smart Tx-senderen, som åpner for funksjoner som Auracast og multi-enhetsdeling. Dette gjør det mulig å dele lyd med flere hodetelefoner samtidig, og gir en fleksibilitet som få konkurrenter kan matche. JBL satser tydelig på fremtidens trådløse standarder med LE Audio og LC3. JBL har også mulighet for 360-lyd, med hodesporing. Denne Smart Tx-sendere er nesten identisk med den vi stiftet bekjentskap med i vår test av ørepluggene, bortsett fra at det for ørepluggene JBL Tour Pro 3 hadde en inkarnasjon i form av ladeetui, og hadde derfor et betydelig større volum. Men display og funksjonalitet er de samme. Du kan lese mer om denne funksjonaliteten i dette avsnittet av testen av Tour Pro 3
Sonos Ace skiller seg ut med sin integrasjon mot Sonos-økosystemet. Funksjonen TV Audio Swap lar deg overføre lyden fra en Sonos-lydplanke til hodetelefonene med et enkelt trykk, og med støtte for Dolby Atmos og hodesporing gir Ace en filmopplevelse som er unik i denne klassen. Dette gjør den til et naturlig valg for Sonos-brukere som ønsker en sømløs overgang mellom høyttalere og hodetelefoner.
TESTLØYPE
Denne gangen er det en helt ny testløype, eller i hvert fall nesten – åpningssporet er en gjenbruk. Og løypa er begrenset til fem spor, som til gjengjeld er ganske lange. Og som alltid ellers må det understrekes at denne testløypa selvfølgelig bare er en veldig liten del av det jeg har lyttet til med de ulike modellene.
I testløypa er det benyttete en Google Pixel 10 Pro XL som kilde, og på alle hodetelefonene er det benyttet digital kablet overføring ed USB C til USB C-kabel. Dette er gjort for at alle hodetelefonene skal få like- og optimale arbeidsforhold. Og dessuten er det faktisk litt mindre brysomt når man skal ta hyppige skift mellom fem ulike hodetelefoner, noe som ble gjort for hvert spor. Det er opprettet en spilleliste i Qobuz, og den er avspilt via UUAP i bit perfect-mode.
CHIAROSCURO QUARTET. STRING QUARTET NO. 1 - ALLEGRO – BEETHOVEN: STRING QUARTETS
Hva
er vel mer naturlig enn å starte testløypa for en hodetelefonkvartett med en innspilling av Beethoven sin strykekvartett No.1 i F, fremført av en strålende Chiaroscuro Quartet, innspilt på det svenske plateselskapet BIS. Dette er det eneste av sporene som har vært med på tidligere testløyper, og så var det også med på deler av Audiophile-redaksjonen sitt første møte med Cyrus sin 40-serie hos Duet Audio i september. Innspillingen er veldig god, og det forventes gode perspektiv- og detaljeringsegenskaper på de ulike oppsettene. Og så kan det skille en del på hvilket bidrag klangbalansen gir.
- B&W Px8 S2 En veldig flott gjengivelse, med godt perpektiv og god detaljering. Klangbalansen er fin, men ingen ekstra varme til strykerne. Jeg får inntrykk av et lite løft i øvre mellomtone.h
- Sennheiser HDB 630 Åpent og gjennomsiktig, litt på linje med B&W. Ogås her er det et lite løft i øvre mellomtone, men jeg syns også at det er en anelse mer varme litt lenger ned i mellomtonen.
- JBL Tour One M3 Det burde vel kanskje ikke komme som en overraskelse, men JBL takler denne strykekvartetten av Beethoven veldig bra. Godt perpeltiv og bra detaljering, selv om det ikke er helt på nivå med B&W.
- Sonos Ace Bra gjengivelse, og Sonos Ace sin såregne klangbalanse kommer ikke like godt frem her som på andre spor. Faktisk passer den dette soret bra, men det låter ikke like raffinert sm hos Px8 S2 og HDB 630. og
- Sennheiser Momentum 4 Fin gjengivelse fra Momentum 4. Ikke fullt så detaljfokusert som Px9 S2 og HDB 630, men klangbalansen passer dette sporet godt, med en anelse mer pondus i bassen, men ikke egentlig i mellomtonen. Jeg får derimot ikke samme inntrykk av et løft i øvre mellomtone som på de to andre fra Px8 S2 og HDB 630. Dette er bra for en modell til under halve prisen.
KEITH JARRETT TRIO – I FALL IN LOVE TO EASILY. THE OLD COUNTRY
Et praktfullt spor fra albumet The Old Country som jeg tok for meg i en platesmaking i begynnelsen av november 2024. Innspillingen har en musikalitet og et nærvær som kan skille kandidatene.
- B&W Px8 S2 En litt lavfrekvent bakgrunnstøy (trafikkstøy utenfor Dear Head In?) i opptaket blir ganske godt eksponert innledningsvis. Godt balansert og veldig bra detaljering og perspektiv. Når hele trioen kommer inn er det fremdeles em god detaljering, og bassen til Gary Peacock blir fint gjengitt. Også Jarrett sine grynt som enkelte misliker, men som jeg syns er en viktig del av helheten blir klart og tydelig resentert.
- Sennheiser HDB 630 Bakgrunnstøyen ikke like fremtredende her som hos B&W- Jeg opplever også HDB 639 som en anelse lysere i klangen enn B&O, og på dette sporet foretrekker jeg nok Bowers. Rent bortsett fra a tPaul Motian sine bidrag på trommesettet kommer litt klarere frem, noe som er et pluss.
- JBL Tour One M3 Den antatte trafikkstøyen oppfattes ganske bra, og det er ikke bare lavfrekvent støy, men også lyden av en bilmotor som akselererer. Her er det på en annne side merkbart at JBL-hodetelefonene har litt lavere gain enn mange av de andre modellene. Men du verden så flott det låter når Peacock og Motion kommer inn etter rundt to og et halvt minutt
- Sonos Ace Fin varme i opptaket, men ikke like detaljert og raffinert som de beste. Magisk når bassen til Gary Peacock kommer inn.
- Sennheiser Momentum 4 Vakker fremførelse av Jarrett sin intro, men litt overraskende at ikke trafikkstøyen skjærer klarere gjennom her enn på HDB 630. Men bassen til Peacock får klart mer vektlegging enn hos storebror fra sennheiser, selv om detaljeringen ellers ikke er helt på høyde med de to på topp. Men vakkert er det.
DEEP PURPLE – LAZY. LIVE IN JAPAN Steven Wilson 2025 remix
Mitt favorittspor fra Steven Wilson sin remix av dette legendariske albumet fra 1972. Jeg har hatt den digitale versjonen av denne remiksen innom på en Platesmaking, og dessuten har det fungert som et utstrakt demospor før- og under Hortenmessa.
- B&W Px8 S2 Veldig bra gjengivelse, som gir en god innsikt i musikken. Ikke minst C3en til John Lord blir veldig godt gjengitt. Kanskje litt overraskende gjør de raffinerte Px8 S2 en veldig overbevisende figur også som tunge rockeformidlere.
- Sennheiser HDB 630 Også her blir Jon Lord sitt orgel eksemplarisk godt og tydelig gjengitt i den lange introen på dette sporet. Men selv om helhete er veldig bra, er det kanske ikke en like overbevisende gjengiver av tung rock, siden de er mer balansert i bassen enn B&O og ikke minst enn lillebror Momentum 4. På en annen side er det veldig presis og luftig gjengivelse av basstromma, og i det hele tatt trommesettet blir kanskje bedre og klarere gjengitt her enn på noen av de andre hodetelefonene.
- JBL Tour One M3 Ok, nå får vi høre om JBL er så rockete som ryktene vil ha det til. Og selv om det er masse vreng blant annet i introen der Jon Lord regjerer, er det faktisk også masse fine detaljer som skal oppfattes. Og både rockefoten og detaljeringa takler JBL godt, selv om de ikke har den samme tyngden i mellombassen som Sonos, eller i dypbassen som B&W eller Momentum 4. Egentlig en ganske godt balansert fremstilling.
- Sonos Ace Det merkes fra start at det er med vektlegging av mellombassen hos Sonos Ace enn hos de andre hodetelefonene, og dette er kanskje det sporet der det skal verdsettes. Men i den grad det er riktig å snakke om raffinemet på et spor av Deep Purple som er proppfullt av vreng, er det litt mindre raffinert og detaljert gjengivelse her, men ikke mye. Og så kan det enkelt kompenseres med lit ekstra fot. Det er en påfallende vektlegging av bassen i den forsiktige introduksjonen av hovedriffet noen minutt ut i låten.
- Sennheiser Momentum 4 Det blir klart fra start at dette er gode rockehodetelefoner, med et ekstra lite løft i bassen. Men også gitaren til Richie Blackmore står krystallklart frem, og det gjør også Jon Lord sitt forvrengte Hammond C3.
JAN GUNNAR HOFF BAND – ADAGIO FOR STRINGS. VOYAGER
Et album som fikk en kraftig forsinket audiens i min Platesmaking har dette fantastiske sporet med en annerledes tolking av Samuel Barber sin komposisjon fra 1936, og som har vært mye benyttet som filmmusikk i filmer og serier. Her er det Per Mathisen som har stått for et nydelig arrangement som kan ta pusten fra noen og enhver.
- B&W Px8 S2 Bassgjengivelsen er et lite hakk mektigere og flere hakk mer distinkt enn hodetelefonene fra JBL, Og så er detaljeringen i toppklasse, og synth-teppet i første halvdel er tilstrekkelig presist. Og Husband sine trommer i overgangen til 2. halvdel er veldig distinkt gjengitt.
- Sennheiser HDB 630 Bassen kanskje et lite hakk mer balansert enn på B&W, og det gjør ingen ting. Her er det fristende å dra frem det britiske begrepet «tunefull bass», og synthen er minst like klart fremstilt som hos B&W.
- JBL Tour One M3 Bassen til Per Mathisen blir flott gjengitt, og også detaljeringen fra synth blir bra ivaretatt, selv om det nok er enda bedre på noen andre modeller til 1,5 og 2x prisen av JBL-modellene.
- Sonos Ace Jeg var litt spent på hvordan Sonos skulle takle dette sporet. Ganske klart at mellombassen dominerer litt, men er ikke sikker på at det nødvendigvis er negativt, for det går ikke ut over klarheten i bassen. Derimot syns jeg kanskje at det faktisk er synth-teppet litt lenger oppe i frekvensene som blir litt undertrykket.
- Sennheiser Momentum 4 Åpenbar dominans i bassen, men det blir likevel håndtert bra på dette sporet. Og i motsetning til hos Sonos blir klarheten oppover i frekvensene beholdt nesten like godt som på storebror HDB 630 og Px8 S2
NILS PETTER MOLVÆR – MAJA. KHMER (LIVE IN BERGEN)
Dette er mitt favrittspor fra Nils Petter Molvær sitt album Khmer (Live in Bergen). Her er det heftige rytmer og mye dyp bass.
- B&W Px8 S2 Allerede I applausen før låten starter hører vi at dette er noe spesielt når det kommer til detaljerimng. Bassen er flott og litt tung, men ikke fullt så dominerende som på Momentum 4. Korte trommeintermessoer kommer godt frem, og vi får en gjengivelse som kombinere det musikalske med det analytiske. Og så får vi et veldig godt rytmisk driv i denne låten.
- Sennheiser HDB 630 Den dype bassen er også her veldig godt gjengitt, og kanskje enda mer balansert enn på Px8 S2. For første gang legger jeg merke til hvor nydelig NP sin trompet låter. Og kanskje et lite hakk mer mikrodynamikk i trommeintermessoet?
- JBL Tour One M3 Flott gjengivelse også fra JBL, med fint balansert klang.
- Sonos Ace Maja fungerer godt på Sonos Ace, og den litt tunge mellombassen maskerer lite elles i mellomtonen, men bidrar kanskje til å gi Nils Petter Molvær sin trumpet litt varme.
- Sennheiser Momentum 4 Mektig bass, og ellers fin gjengivelse.
OPPSUMMERING LYTTEINNTRYKK
B&W Px8 S2
B&W Px8 S2 fremstår som en svært raffinert hodetelefon med imponerende detaljering og perspektiv. Den leverer en presis og analytisk gjengivelse uten å tilføre ekstra varme, men med et lite løft i øvre mellomtone som gir klarhet. Bassen er stram og distinkt, og modellen håndterer både klassisk musikk og rock med stor autoritet. Dette er en hodetelefon som kombinerer musikalitet med analytisk presisjon på en overbevisende måte.
Sennheiser HDB 630
HDB 630 gir en åpen og gjennomsiktig lyd med god balanse. Den har en lett lys karakter, men tilfører samtidig litt varme i nedre mellomtone, noe som gir en behagelig klang. Trommer og mikrodynamikk kommer svært godt frem, og bassen er både presis og «tunefull». Dette er en hodetelefon som utmerker seg med luftighet og presisjon, og som gjør det spesielt godt på rytmisk og dynamisk musikk.
Jeg lovde også innledningsvis å komme tilbake til om HDB 630 er et verdig medlem av 600-serien til Sennheiser. Og på det spørsmålet er saret et ubetinget ja. Men det måogså tilføyes at den skiller seg fra f.eks. HD 650 på to vesentlige punkt – HDB 630 er en lukket konstruksjon, og den har vesentlig mer tyngde i bassen enn HD 650. I så måte har den lang mer til felles med HD 620S som vi testet for et drøyt år siden, som også er en lukket konstruksjon, og som også har en klart mer lineær bassrespons. Det kan kanskje høres ut som HD 65 dermed blir entydig forbigått av HDB 630, men så enkelt er det ikke. For med den økte bassresponsen blir samtidig noe av mellomtonemagien i HD 600 og 650 maskert. Sorry Mac!
JBL Tour One M3
JBL Tour One MK3 leverer en velbalansert lydopplevelse med god kombinasjon av detaljering og musikalitet. Selv om den har litt lavere gain enn flere konkurrenter, låter den flott når musikken bygger seg opp. Den takler både klassisk og rock med fin rytmikk, selv om detaljnivået ikke helt matcher de mest kostbare modellene. Klangbalansen er jevn, men med mindre tyngde i mellombass og dypbass enn toppmodellene. Totalt sett er dette en engasjerende allrounder som gir mye lydkvalitet for pengene.
Sonos Ace
Sonos Ace har en varm og fyldig klang med tydelig vekt på mellombassen, noe som gir et godt driv i rytmisk musikk. Den er ikke like raffinert som de mest analytiske modellene, men gir en behagelig og musikalsk gjengivelse. På enkelte spor kan detaljer i de høyere frekvensene, som synth-tepper, være litt tilbaketrukket. Dette er en hodetelefon som prioriterer varme og musikalitet fremfor maksimal detaljering, og som passer godt til bassrik og rytmisk musikk.
Sennheiser Momentum 4
Momentum 4 utmerker seg med kraftig og engasjerende bass, samtidig som den beholder god klarhet oppover i frekvensene. Den er ikke like detaljfokusert som HDB 630 og Px8 S2, men gir en fyldig og dynamisk lyd som kler rock og elektronisk musikk svært godt. Klangbalansen er litt bassdominert, men uten å miste kontroll i mellomtone og diskant. Dette er en hodetelefon som leverer mye trøkk og musikalitet, og som gir imponerende lydkvalitet i forhold til prisen.
SAMMENDRAG HVER MODELL
Bowers & Wilkins Px8 S2
Px8 S2 er en hodetelefon som kombinerer luksus og lydmessig presisjon. Den leverer en svært raffinert gjengivelse med imponerende detaljering og perspektiv. Klangbalansen er nøytral med et lite løft i øvre mellomtone, og bassen er stram og kontrollert. Den håndterer både klassisk og rock med stor autoritet, og fremstår som et valg for dem som ønsker en analytisk, men musikalsk lydopplevelse. Den er samtidig en klar forbedring av forgjengeren Px8, og er helt klart verd den relativt høye prisen. Ikke minst på grunn av en veldig elegant og eksklusiv utførelse.
Sennheiser HDB 630
HDB 630 gir en åpen og gjennomsiktig lyd med en lett og balansert karakter, kombinert med varme i nedre mellomtone. Bassen er presis og «tunefull», og mikrodynamikken er imponerende. Dette er en hodetelefon som utmerker seg med balanse og presisjon, og som passer perfekt til rytmisk og dynamisk musikk. Den lange batteritiden og fleksible tilkoblingsmuligheter gjør den til en teknisk tungvekter. Sennheiser sin 600-serie har med dette fått et nytt verdig familiemedlem, der du kan velge mellom blåtann eller kablet signaloverføring – også helanalog.
JBL Tour One M3
Tour One MK3 leverer en velbalansert lydopplevelse med god musikalitet og rytmikk. Detaljnivået er ikke helt på nivå med de mest kostbare modellene, men den gir en engasjerende og harmonisk gjengivelse. Mindre tyngde i mellombass og dypbass gjør at den ikke er den mest kraftfulle, men den fremstår som en svært god allrounder med veldig spesiell funksjonsrikdom og fremtidsrettede løsninger, ikke minst Auracast.
Sonos Ace
Sonos Ace har en varm og fyldig klang med tydelig vekt på mellombassen, noe som gir et godt driv i rytmisk musikk og filmopplevelser. Den er ikke like detaljert som de mest analytiske modellene, men gir en behagelig og musikalsk gjengivelse. Integrasjonen med Sonos-økosystemet og Dolby Atmos gjør den til et naturlig valg for brukere som ønsker hjemmekino på hodet, og en veldig smidig veksling mellom lydplanke og hodetelefoner.
Sennheiser Momentum 4
Momentum 4 utmerker seg med kraftig og engasjerende bass, samtidig som den beholder god klarhet i mellomtone og diskant. Den er ikke like detaljfokusert som HDB 630 og Px8 S2, men gir en fyldig og dynamisk lyd som passer godt til rock og elektronisk musikk. Kombinasjonen av lydkvalitet, komfort og ekstrem batteritid gjør den til et svært attraktivt valg i sin prisklasse.
SAMLET KONKLUSJON
Denne gruppetesten viser at premiumsegmentet for trådløse hodetelefoner har blitt både bredere og mer variert. Bowers & Wilkins Px8 S2 er den mest raffinerte og analytiske modellen, med en luksuriøs finish og lydkvalitet som tilfredsstiller audiofile krav. Sennheiser HDB 630 kombinerer teknisk presisjon med ekstrem utholdenhet, og gir en lydsignatur som er både balansert og engasjerende. JBL Tour One MK3 imponerer med funksjonsrikdom og en velbalansert lyd, og fremstår som et fremtidsrettet valg for den teknologibevisste. Sonos Ace skiller seg ut med sin integrasjon mot Sonos-universet og Dolby Atmos, og er det naturlige valget for filmelskere. Momentum 4 leverer en kombinasjon av kraftfull bass, komfort og batteritid som gjør den til et svært godt kjøp for dem som ønsker en allrounder med trøkk.
Kort sagt:
- Best for audiofile: Bowers & Wilkins Px8 S2
- Best på batteritid og fleksibilitet: Sennheiser HDB 630
- Best på funksjoner og pris: JBL Tour One M3
- Best for hjemmekino: Sonos Ace
- Best allrounder til lav pris: Sennheiser Momentum 4
Les den separate testen av B&W Px8 her.
Les den separate testen av Sennheiser HDB 630 her
Les den separate testen av Sonos Ace her
Les den separate testen av JBL Tour One M3 her
Les den separate testen av Sennheiser Momentum 4 her
