av Stian Gårdsvoll, 10.mars 2005
Jeg har hatt den store gleden av å ha Dali Euphonia MS4 i mitt oppsett i over en måned nå. En høyttaler til 55 000 kroner som skal bevise at Dali også behersker hi-end etter å ha vært nordens budsjettfavoritt med høyttalere som 104-modellen i mange år. Og for å gjøre en lang historie kort; Dali innfrir 110%.
Det første som slår en med MS4 er at de er meget pene. Kabinettet finnes i flere varianter, min var i lys bøk. Ekte finér som skjuler en komplisert MDF-konstruksjon. Det skjæres V-formede spor vertikalt i MDF-platen, disse sporene fylles så med en spesiell lim og så presses platene inn i den form konstruktøren vil ha den. Slik lager Dali den kurvede formen på sideplatene i Euphonia-serien. Dette reduserer indre stående bølger i kabinettet (parallelle flater avskaffes) og skal iflg Dali gi en stivere kabinettkonstruksjon.
Det er ikke noe tull med disse høyttalerne. Terminalene er solide og lette å bruke, om enn akkurat for små for mine store WBT-spader. Men jeg fikk til en god sammenkobling likevel. På MS5, den større modellen, er det til og med tri-wiring-terminaler! Sokkelen er av gnust grafitt og har montert kraftige spikes på undersiden.
Det er to andre nyheter i disse høyttalerne sammenlignet med tidligere Dali'er. Bånddiskant, en mer raffinert utgave av den som står i Helicon-serien, og basser med innlagt papirfiber i membranet. Bånddiskanten spiller fra 15 kHz og oppover. MS4 har en soft-dome, en bånddiskant og doble 6,5" basser.
Jeg skrev tidligere en omtale av Helicon 400, den tilsvarende modellen i den rimeligere serien til Dali. Denne har tilsynelatende samme bestykning som denne men på alle felter er MS4 et mer raffinert produkt. Både elementer, kabinettløsning, sokkel, komponenter og ikke minst lyden er et par hakk bedre...
Euforiske lydopplevelser
Det er lett for enkel mennesker, som vi hifiskribenter gjerne er, å ty til altfor mange superlativer. Vi velger selv ut hvilke produkter vi ønsker å omtale og har nok en tilbøyelighet til å velge produkter som vi selv synes er spennende og som vi tror vil passe vår smak. MS4 har jeg lenge ønsket å omtale men det har vært diverse praktiske problemer. Så nå denne endelig var tilgjengelig her i Trondheim må jeg si at forventningene var store...
Høyttaleren var ferdig innspilt da jeg mottok den og den ble raskt koblet opp til den glimrende integrerte forsterkeren Hegel H1. Og Daliene våknet umiddelbart. En flom av rytmer full av snert og kraft, fløyelsmyke lyse toner og ikke minst en peisaktig varme fylte rommet. Det låt rett og slett forbløffende bra. For Euphonia MS4 er først og fremst en musikkformidler.
Sammenlignet med B&W Nautilus 803 er den ikke så transparent, ikke så presis - men du verden så mye mer leken den er! Jeg mistenker konstruktørene hos Dali for å ha hatt en høyttaler som fremhevet musikken og godfølelsen fremfor pinlig korrekthet og transparens i tankene. Bassen er dyp og fast, og aldri for blomstrende. I min stue + kjøkken på ca. 40 kvadrat hadde den litt problemer med å fylle med kvalitetsbass, men det er få høyttalere som har klart. Mellombassen er svært leken og rytmisk, det er i dette området vesentlig mer moro å hente fra MS4 enn fra Nautilus 803. Mellomtonen er sjelden bra for å være en to-og-en-halv-veis-konstruksjon, den er åpen og varm. I diskantområdet låter det rett og slett silkemykt og bra oppløst. Gitarer får riktig rasp og pianoovertoner gjengis meget godt. Jeg synes det var noe antydninger til "blomstring" ved veldig kraftige pianoanslag, men det kan godt være at dette er et problem på innspillingssiden som blir ekstra tydelig med denne diskantkonfigurasjonen. Kanskje det mest imponerende med diskantene er at man kan spille ekstremt høyt uten at det blir slitsomt - og det er tilgivende ovenfor dårlige innspillinger. På disse høyttalerne er til og med Bon Jovis plater behagelige å høre på på høyt volum!
Når det gjelder helheten i lydbildet er MS4 nokså tilgivende mtp plassering av lytteren. Det er et godt stereobilde også en meter utenfor sweet-spot, og høyttalerne trivdes best ca. 1,2 meter fra bak- og sidevegg (målt til baffel). En plassering nærmere veggen gav for mye bass, men uten at det gikk for mye utover stereoperspektivet.
Trenger litt krefter
Jeg hadde innledningsvis litt mistanke om at Hegel H1 ikke helt var kraftig nok for oppgaven og det er hevet over enhver tvil at MS4 fortjener enda mer distingvert forsterkeri. Det var derfor meget interessant å koble opp Brystons splitter nye BP26 med MPS2 strømforsyning, og Bryston 4B SST til Daliene.
Og det ble noe helt annet! Bassen ble raskere og strammere og mellomtonen åpnet seg mye mer. Rommet ble også vesentlig større. Nå smaker det virkelig av hi-end! Matchen mellom Bryston og Dali Euphonia tror jeg er meget god. Stålneven som Bryston representerer var akkurat den touch-up som MS4 trengte for å ta steget fra "veldig god men litt laid-back" til ekte hi-end. Forsterkersettet fra Bryston koster ca. 70 000 kroner - så det er ikke bare lydopplevelsen som er "hi-end" her...
At H1 var i minste laget bør ikke komme som en overraskelse, men effekten av Brystons inntog sier litt om hva som kreves for å få maksimalt ut av en høyttaler i denne klassen. Handler du høyttaler til 55 000 kroner slipper du ikke unna med en rimelig integrert forsterker om du vil ha maks ytelse ut av høyttalerne. Kanskje kan Classes nye integrerte være et interessant valg til Euphonia også.
Oppsummering
Dali Euphonia MS4 vil for de aller fleste være mange skritt nærmere lydnirvana. For mange kanskje det siste skrittet på mange år også. Særlig om den matches med kvalitetselektronikk og rikelig med krefter. MS4 er høyttaleren for de som ønsker en mer løssluppen gjengivelse enn det f.eks. B&W stiller opp med men som samtidig ønsker en høyttaler som er relativt liten i stuen og som egner seg for det meste av musikk. Jeg har hittil til gode å ha en bedre musikkopplevelse enn "Little Wing" med Stevie Ray Vaughan (Mobile Fidelity-utgivelsen, selvfølgelig!) og en kald Pilsner Urquell i min stue med Dali og Bryston. Tiden får vise om den opplevelsen blir stående...det ryktes at B&W Diamond-series er på vei til Trondheim....
