For de som liker progrock med et lite anslag av folkemusikk, kommer man ikke utenom Svenske Kaipa. Når jeg nevner Kaipa for kjente og ukjente er det faktisk overraskende mange som aldri har hørt om denne smått legendariske gruppen. Kaipa har en lang historie helt tilbake til 1974. Ura Kaipa som de het helt i begynnelsen, endret navn til bare Kaipa i 1974, og markerte samtidig at Roine Stolt og Ingemar Bergman ble med i Kaipa sammen med Hans Lundin og Tomas Eriksson.
Kaipa har endret sammensetning noen ganger etter 1974 og fra original besetning er bare Hans Lundin igjen. Dagens besetning har spilt sammen siden 2006 og er slik:
- Hans Lundin – keyboards, kor (1973–1982, fra 2000)
- Patrik Lundström – vokal (fra 2000)
- Aleena Gibson – vokal (fra 2000)
- Jonas Reingold – bass (fra 2000)
- Morgan Ågren – drums (fra 2000)
- Per Nilsson – gitarer (fra 2006)
På Sattyg er også Fredrik Lindquist på trefløyte og Elin Rubinztein på violin med på noen av kuttene.
Vinylutgaven av Sattyg kommer som dobbel utbrett, og lp’ene er av det tykke gode slaget. Inni har de lagt ved cd-utgaven, som er en mye bedre gest enn de som legger ved nedlastingskoder til noe sølete mp3 greier.
Så over til låtene:
A Map Of Your Secret World
Åpningslåta er ikke mindre enn fantastisk bra. Her er klare hint fra Svenske folketoner og heftige rytmeskift. Blokkfløytelyder lar oss få innblikk i trolske rytmer, før vi raser videre inn i energisk melodiøs rock med sologitarist Per Nilsson. Per Nilssons gnistrende gitarspill følger oss i partier gjennom hele låta. Denne mannen er et fynd for Kaipa og vi hører lett at denne mannen har stor kapasitet når det gjelder gitarteknikk. Med andre ord en verdig erstatter for Roine Stolt.
Vokalistene Patrik og Aleena har et særdeles bra samspill og begges stemmer og klang passer meget godt inn i musikken. Det skal noe til å fylle 15 minutter med interessant stoff, men komponist Hans Lundin har gjort en enestående jobb.
Dette er progrock på sitt aller beste, og 15 minutter med pur musikalsk glede.
World Of The Void
Aleena’s flotte stemme tar oss stødig igjennom låta sammen med Per Nilsson. Ikke de helt store crescendo på denne låta. Mye melodiøst gitar og keyboardspill.
Screwed-Upness
13 minutter lang og bygges sakte opp med vokal fra Patrik og hylende gitarer og basstrommer i bakgrunnen. Spennende mellomparti med keyboard og gitarer i flere lag. Et bra sammensatt anlegg og en god pickup bør takle disse mellomspillene bra selv om de er komplekse.
Av og til touches det nennsomt borti jazzsjangeren. Kunne gjerne etter min mening vært enda tøffere bruk av gitarer for å dra det litt lenger mot metallsjangeren.
Sattyg
Åpningen på denne låta er som tatt rett ut av folkemusikken med lystig fløytespill og vakre rytmer. Rytmene blander seg med violin og sologitar i harmoni etter hvert.
A Sky Full Of Painters
Violin åpner låta og går over i Patrik’s vokalarbeide. Per Nilsson har det lengste solopartiet også i denne låta, han briljerer rett og og slett med tirader av toner som triller lett som klinkekuler over et skjevt gulv. Låta kan minne noe om åpningssporet, og partier kan trekke litt over i jazz/fusion.
Akkurat dette kuttet kunne etter min mening hatt noen partier med litt mer fuzz på gitaren og gjerne nærmet seg metal-sjangeren. Men igjen er det mesterlig laget og mesterlig utført. Til tider melodiøst og vakkert, men også tøft og brutalt med heftig slagverk og stilige bassganger.
Unique When We Fall
Åpner akustisk med gitar, fløyte og vokal. Vakkert melodiøst. Både Aleena og Patrik synger strålende her. God intensitet i stemmene og oppbygging av låta, og Per tar oss som vanlig på en soloreise med en heftig rytmeseksjon arbeidende bak seg. Synes kanskje det er på denne låta at både Patrik og Aleena briljerer aller mest i sitt samspill.
Without Time – Beyond Time
Lett å høre Jonas traktere bass her. Litt mindre intens låt som i partier drar klart over i jazzrock sjangeren. Stilig, heftig, kult.
Aleena gjør en veldig bra opptreden. Mye følelser i vokalen og hennes vakre stemme kommer til sin rett.
Det er lett å høre at medlemmene i Kaipa er godt samspilte, og rytmeskift og til dels vanskelige overganger flyter svært lett. Alt høres veldig enkelt og lett ut når de spiller.
Komposisjonene er mesterlige og det er sømløse overganger fra akustisk forsiktig lek med instrumentene til full elektrisk utladning.
Jeg tar inn de svenske skoger på netthinnen, kjenner duften av morgenstemning ved skogstjern og får bilder av dramatiske svenske soloppganger i vakker natur når jeg lytter meg gjennom skiva.
Det er ofte enkelt å trekke frem soloinstrumentene når man skriver om musikk, men bassist Jonas og trommis Morgan gjør en fantastisk jobb med rytmeseksjonen. Likeså er selveste sjefen nesten umerkelig der med sine keyboards, og de er flettet så mesterlig inn i musikken at de blir omtrent usynlige.
Hele Sattyg er fylt med melodiøs prog, instrumentene leker med lyden og fyller hverandre ut i en nær perfekt harmoni. Stor pluss for svært aktiv bruk av gitarist Per. En god sologitarist er etter min mening veldig avgjørende for progrock av dette slaget.
Hans Lundin har gjort ikke mindre enn et mesterverk med låtskrivingen og komposisjonene, og i skrivende stund vet jeg ikke helt hva som kan overgå denne utgivelsen.
Sattyg er en soleklar ”må ha” plate i enhver progrock-samling.
Det skal være vanskelig å oppnå 10/10 poeng for innhold på skalaen, og det er småting som det trekkes for. Innholdsmessig kunne det på noen få plasser vært et enda litt røffere uttrykk for å skape noe mer variasjon, men dette er småplukk. Hadde jeg delt ut halve poeng kunne jeg like gjerne satt 9,5. En ren tier skal være nesten uoppnåelig.
Lyden
CD-utgaven virker noe flatere i lyden enn vinylutgaven. Om dette faktisk er tilfelle skal jeg ikke være 100% sikker på.
Lydmessig holder det ikke helt til øverste nivå. Lyden er mer enn grei, men det er småting å plukke på. Synes allikevel dette holder til en sterk åtter.
Innhold 9/10 og lyd 8/10