I begynnelsen var Kari Bremnes. Og før Kari Bremnes var Joan Armatrading. Hva de var? Kari Bremnes og Joan Armatrading var uunngåelige artister i sine respektive epoker for oss audiofile mennesker som skulle lytte til våre anlegg, med dertil egnet musikk. Nå er de begge for så vidt aktive fremdeles, og produserer musikk også i 2024. Men tiden har på sett og vis løpt fra dem. Eller – har den egentlig det?
I egenskap av å være et av bandene som har fulgt meg fra oppveksten har det vært vanskelig å forbi gå Chicago i stillhet hver gang det dukket opp et nytt album fra den kanten, etter å ha fått fornyet interesse i forbindelse med at deres 36- album dukket opp i 2014.
Triojazz fra Keith Jarrett betyr vanligvis Jarrett, Peacock og DeJohnette. Denne gangen er det litt annerledes, men likevel velkjent terreng. Jeg har smakt på utgivelsen The Old Country
Adrian Myhr Trio har gitt ut albumet Kokong, og jeg har prøvesmakt på denne spennende utgivelsen i grenselandet mellom mange sjangre.
Denne gangen har jeg vært nødt til å ta i bruk kø-sniking, for det var flere ferske nyheter som presset seg fram blant litt velmodnet ost. Og så kommer det mer med det første, der køen blir ivaretatt. Til gjengjeld er det et knippe musikkutgivelser med uvanlig bred publikumsappell som presenteres i dagens platesmaking.
Det har gått trekvart år siden forrige platesmaking, og det er nesten en skam. For musikk er egentlig det temaet jeg liker aller best å skrive om – det har bare vært alt for mange andre tema og gjøremål som har treng platesmaking i bakgrunnen. Men nå er jeg tilbake i sadelen, og det er 2-3 titler som også burde fått plass, men som dessverre må vente til neste kapittel i platesmakingen.
I denne platesmakingen finner vi både gammel og ny musikk. Og gammel musikk på nye flasker, og ikke minst gamle helter med nyskapt musikk. To av utgivelsene er gjenutgivelse av innspillinger foretatt for 40 år siden og enda mer, men minst like viktige og aktuelle uansett.
Jeg har vanligvis en hovedoppmerksomhet rettet mot norske musikkutgivelser i mine platesmakinger. Denne gangen er det bare utenlandske utgivelser jeg har smakt på. Men fortvil ikke – det lages faktisk brukbar musikk utenfor Norges grenser også.
Denne gangen er det ganske stor musikalske spredning på utgivelsene i platesmakingen. Fra femti år gammel amerikanske fusion, via seljefløyter til musikk som faller mellom det som finnes av musikalske båser.
Også denne gangen er det bare norsk musikk, og med tre av dem er vel også jazz i ganske ulike tapninger. Og spesielt et av albumene er en veldig spennende debutant som jeg ser frem til å høre mer av.