BUT – Ensemble Ernst
LaWo er et norsk plateselskap som i likhet med 2L er en stor norsk utgiver av multikanals musikk. Hos LaWo er alle multikanals utgivelser i form av hybride SACDer, men i tillegg utgir dette plateselskapet en stor andel med rene stereo CDer.
Blant årets kolleksjon fra LaWo har jeg uten særlig betenkning plukket ut det som i mine ører er den desidert mest spennende utgivelsen. BUT med Ensemble Ernst er en praktfull plate, som skjerper lyttegleden med massevis av spennende musikk av samtidige komponister – i hvert fall hvis vi gir begrepet «samtidig» en litt utvidet betydning. Ørjan Matre er en slags hovedkomponist her, og har to verker. Åpningsverket ATEM er en spennende komposisjon, preget av mye muskalsk dramatikk, og med dynamikk i både musikken og lydgjengivelsen. Lyden er eller fantastisk, og har svært mye luft i lydbildet. ATEM betyr ellers «pust», noe musikken er en illustrasjon av.
Også verket …..BUT I MUST HAVE SAID THIS BEFORE av Matre er preget av dramatikk og dynamikk, med mange perkussive innslag.Også på denne utgivelsen har Arne Nordheim fått innpass. Stemningen i komposisjonen Tenebrae er herlig mørk, til tross for at det som opprinnelig var skrevet for Cello er transkribert til bratsj. Det er mystiske undertoner her, med dramatikk på lur.
I motsetning til de andre komposisjonene er Tenebrae innspilt i Jar kirke. Det er noe lavfrekvent bakgrunnstøy som kommer med på opptaket fra Jar Kirke, men uten at det oppleves som negativt for helhetsopplevelsen.
Den avsluttende komposisjonen på BUT er ..Da Un Divertimento, et stykke i to satser komponert av Salvatore Sciarrino.
Multikanalsmiksen på BUT heller mot det mer konservative. Den har en fantastisk luft og dynamikk, og er et praktfullt bidrag til den spennende musikken.
Les om kåringene av Årets Plater her.
