Av "Rudi" mars 2006

Har nå spillt et par-tre uker på Argo "i" pickup'en og må bare si at mitt første positive
inntrykk av denne pickup'en bare har forsterket seg. Tidligere i testperioden synes jeg at Argo
var "litt" bedre enn f.eks Ortofon Rohman i lydbildet og spesielt kanskje i bassen, men nå blir Rohmanen på det nærmeste parkert, og virker nå nesten ullen og litt slapp i lyden i forhold.
......... ikke misforstå; Rohman er fremdeles en svært likandes pickup, det er bare det at i sammenligning med Argo "i" så åpner det seg en ny verden, uten slør og med praktisk talt ubegrenset dynamikk i hele toneområdet. 
Har i det senere spillt igjennom hele registret med direkte-graverte 70- og 80 talls-utgivelser fra Sheffield med enormt godt resultat. Det er som å høre de fleste platene for første gang igjen, bare bedre enn noensinne. Argo "i" formelig graver fram nye detaljer i lydbildet, og lar alt stå frem rent, klart og tydelig. Jeg hadde nesten trodd at en pickup som dette skulle bli for mye av det gode  på eldre innspillinger, men der tok jeg grundig feil. Disse står i stedet frem med ny vitalitet og styrke, og det blir spennende å gå gjennom hele LP-samlinga på jakt etter "skjulte" godbiter.

Bass og ikke minst det dynamiske aspektet i hele bassregistret er enormt, og jeg lurte et øyeblikk på om jeg måtte bytte til en kraftigere forsterker, fordi ved mitt normale
lyttevolum går forsterkeren rett og slett tom for strøm, og begynner og kutte dynamikken i toppene....... helt villt.
Noe av det herligste med Argo "i" er at den har voldsom dynamikk og pondus også i mellombassen, og det kan virke som pickupen ikke har hørt ordet "dynamikkbegrensning". Hele tiden mens jeg lytter til Argo "i" assosierer jeg "saft, kraft, krefter" og ikkje minst kontroll.  Sannsynligvis er det akkurat dette som skaper "problemer" for forsterkeren; at det er fullt trøkk i dypbassen OG i mellombassen samtidig.
Tredimensjonaliteten, dybden/bredden og ikke minst luftigheten i lydbildet har vokst dag for dag i det siste og er nå på et nivå jeg ikke kan tenke meg kan bli særlig bedre. Store orkestere blir virkelig STORE, og høyden oppunder taket er plutselig blitt 4 meter i stedet for bare 2. En god testplate som godt viser perspektivegenskaper og tredimensjonale kvaliteter, er Waters "Amused to death"...denne blir presentert med mere presisjon enn jeg noen gang tidligere har hørt. Enkelte detajer gjorde at jeg skvatt til et par ganger, som eksempel var bikkja til Waters inne hos naboen, og den gamle mannen som satt og fortalte om krigen, var klart og tydelig foran den ene høytaleren. Det er så mange detaljer å fortelle om, at jeg bare kan si at dette må du høre selv, du vet "hearing is beliving".  

På lik linje med sine storbrødre klarer Argo "i" å gjengi de forskjellige instrumentenes egenklang og utklinging selvom lydbildet samtidig kan være svært komplekst, man kan med enkelhet følge et hvert instrument gjennom musikkstykkene. Argos evne til dette er noe av det som jeg synes gjør den til en ener i denne prisklassen. Dette er egenskaper man vanlighvis bare finner hos de ordentlig dyre pickupene.

Et favoritt-musikkstykke (som kan gå på helsa løs for ett hvert anlegg) er "i Dovregubbens hall" av Grieg. Jeg tenker spesielt på Deccas 1959 utgave med London Philharmoniske orkester, denne innspillingen er enorm, bare anlegget ditt klarer å hente ut det hele fra innspillingen. Når Argo "i" får lov til å føre an, tar det ikke lang tid før gåsehuden kommer frem. Snakk om å sitte på 1ste rad på konsert, den enorme størrelsen på orkesteret brer seg oppover og nærmest rundt deg. Det er ikke noe problem å sense hvorhen de forskjellige radene med strykere er plassert, og konsenterer man seg, følges lett følge forskjellige stryker grupper gjennom hele musikstykket. Jeg opplever at Argo "i" aldri mister overblikket selv i de mest voldsomme fortissimo eller cresendo....... stålkontroll kan man kalle det. På dette området setter denne pickupen en ny standard i prisklassen rundt 10000 kr. 
Når Helikon SL'en min kommer tilbake fra retipping skal den få noe å bryne seg på, og jeg vil tro det blir vanskelig å forsvare tronen ovenfor lillebror. 
Jeg har også testet Argo i mot den største broren i den nåværende familien Titan "i" og selv mot denne gjør Argo "i" en meget hederlig figur, selvom det er en grunn til at Titan "i" koster 3,5 ganger så mye, men denne krever samtidig avsindig dyrt utsyr ellers for at det hele skal stå i stil..

Konklusjon:
Lyra Argo "i" er en nøytralt lydende pickup med nærmest ubegrensede dynamiske egenskaper. Den forekommer meg sømløs fra den dypeste bass til så høyt jeg kan høre. Har du 10000.- som du kan bruke på en pickup er det ikke noe å lure på....... Argo "i" tar "rotta" på alt jeg har prøvd i prisklassen til nå med bred margin. Og den er ikke spesielt kilen på armer heller, den spiller godt i alle de 3 armene jeg har tilgjengelig. Likevel blir den råeste bassen presenter i SME serie V, tett etterfulgt av MG-1 luftlagret tangentialarm, og på tredjeplass den Audio-Note modifiserte Rega-armen.

Argo "i" er etter min mening en klar forsmak på hva de virkelig dyre pickup'ene kan prestere, og er etter min mening på terskelen til å bli kalt for en fullblods high-end pickup. Det skal ikke forundre meg mye om Argo "i" får en "Class A"-anbefaling i Stereophile, annet ville være en skandale, spør du meg.

ps. La meg få lov og legge til at jeg aldri har snakket med eieren av Lyra eller møtt ham noen gang, ei heller står jeg på hans lønningsliste.

Lyra distribueres av Oslo HiFi Center.