lørdag, 14 november 2015 08:46

TEST: KOSS i150 InEar

Skrevet av

 

 

I ett hett marked

KOSS sin toppmodell av InEar plugger heter i150 og koster kr. 1.499.-  så de skal så absolutt tåle trykket av konkurransen i et mildt sagt hett marked. I et marked som etterhvert utvikler et solid prisforlangende for sine toppmodeller. Når jeg åpner den lille esken for KOSS sin toppmodell blir jeg ikke 100% begeistret, i150 er på sett og vis for anonym til det. Med disse ørepluggene i ørene (hvor ellers) vil du i alle fall ikke ri på en motebølge. Det som kan redde denne utgaven av InEar hodetelefoner er lyden.

 

Design 

Som sagt er ikke KOSS i150 laget for å tekke en designers blikk. Den gir heller ikke ivrige HiFi-fingre det som må til for oppnå en viss fornemmelse av luksus. Men hvorfor forventer jeg noe «mer»? Jo, fordi dette er toppmodellen til KOSS sine InEar-modeller - og vanligvis får man et og annet ekstra når man når toppmodellene. Ikke for å si at dette er noe «nødvendig» ekstra - men likevel. Mulig at KOSS ønsker å gi et designmessig understatement. I så tilfelle er dette et under-under-statement. KOSS iL200 representerer noe friskere, den er rimeligere (kr. 699,-) den er delvis laget av metall, den har en smart anordning som hindrer krøll og muligens har den også noe annet jeg har glemt i farten.

 

Ergonomi

Nå fører det kanskje noe langt å kommentere en kabel - i prinsippet en «tråd» som leder et og annet elektrisk signal i mål. Der hvor kabelen deler seg i en Y-form, er den lengste biten av kabelen ment for høyre øre. Følgelig er den kortere del av kabelen ment for venstre side (hva annet...:) Håper forresten at denne «konfigurasjonen» blir en standard slik klesplagg har en lapp på venstre side. Det hender litt for ofte at jeg vrenger genseren feil vei - for å få til denne manøveren finnes det ikke annet middel enn en tørr kommentar fra et av mine tre barn. 

 

 

«Kabel-og-Krøll» 

henger stort sett sammen så lenge vi snakker om øreplugger, heldekkende hodetelefoner, en og annen klipsedings - eller hva det nå skal være du pryder din vakre hodeskalle med. Saken er rimelig enkel; en kabel krøller seg! Som sagt har KOSS laget en smart patent for deres rimeligere modell IL200. Mindre krøll mer tid for musikk. Mulig det skyldes dette at man ønsker å spare vekt. Men hallo - om du først nå har løst opp krøllen så bukter kabelen seg likt en ustrøket skjorte. Og siste ord om kabelen; diameteren synes farlig lav og jeg har unnet meg og strekke den litt her og der. Kjennes ut som den har en minimal svikt. Poenget er selvsagt om den tåler normal bruk i verste fall et og annet uhell.

Jeg har for tilfellet ikke en skikkelig vekt her, men la oss nå si at disse øretelefonene er under middels tung. Da er vi ved det jeg er KOSS sitt poeng; lav vekt som et godt utgangspunkt for opplevelsen av komfort. 

 

Etablere et riktig «akustisk rom»

Elementene med deres «kabinetter» er såpass små at det får plass helt ytterst i selve ørekanalen. For å kunne skape et mest mulig riktig akustisk rom - det som oppstår mellom trommehinne og selve øreproppene - her; silikonvarianten -  krever dette at ikke luften lekker ut rundt øreproppen. 

Akkurat som med en kabel kan en problematisere tilpassingen av InEar-proppene. Silikonen -gummien skal «sitte» i ytterste delen av øregangen, og ikke «henge» løst. 

Om de henger noe løst i øregangen er jo det helt åpenbart at de lettere faller ut. Det viktige - når man har selve lyden i fokus - er hvordan frekvensresponsen varier alt etter plasseringen i øret. Sitter de løst oppstår en litt vel leken frekvensrespons oppover i frekvensområdet. Trykker du proppene for hardt innover i øregangene blir lyden mørkere, bassen blir tydeligere osv. det kan samtidig være at definisjon og annet blir påtagelig verre. Og for å si det slik; lydkvaliteten av en InEar kan man først forstå en smule av når en har prøvd dem på egne ører - og da i ordinære brukssituasjoner. 

Fordi ergonomien er avgjørende bør man valg av riktig type InEar tenke slik; skille mellom «Potensiell Lydkvalitet» og «Opplevd Lydkvalitet». Potensiell lydkvalitet er i dette tilfellet utvilsomt høy. Hva du opplever av lydkvalitet er helt avhengig av at du får ørepluggene til å passe med dine egne ører. 

Og for all del; ikke la deg forføre av tekniske spissfindigheter i produsenters markedsføringen. Det er ikke tekniske mål og begreper du til slutt stapper i ørene...

Hadde nesten glemt å si at du finner en meget enkel «Svar-knapp» festet i kabelen. Og hvem kan være foruten, når mobilen følger med helt inn på soverommet?

 

 

Lydkvalitet

Både KOSS PRO4S og STAX SRM 006ts/504 ligger klar på testbenken. Altså noe dyrt og noe rimelig. Jeg vender tilbake til STAX sine elektrostater stort sett hver gang jeg skal teste et par hodetelefoner. Det er min måte å få rensket ørene på. 

Jeg har for så vidt vært inne på dette både i høyden og i bredden; ergonomi! I det øyeblikk jeg har klart å jekke ørepluggene på plass slik det best lar seg gjøre får jeg et innrykk av godt oppløst lyd. Men uten den sibilants som gjerne oppfattes som høy oppløsning, men som på ingen måte er det. Lyden er svært troverdig fra bunn til topp. Dette betyr blant annet at bassgjengivelsen ikke er pumpet opp til det kunstige. I stedet er bassen sjeldent godt definert. Dersom du er vant til «lys» lyd som ofte råker rimeligere varianter av hodetelefoner, vil i150 forekomme noe mørk. Om denne tendensen var for utpreget, ville reproduksjonen av eksempelvis et kor kunne snøre sammen klang og etterklang. Men Tom Waits sin stemme på låten 16 Shells.. i albumet «Swordfishtrombones» blir noe «hengende igjen» i elementene. Denne fornemmelsen har dessverre så pass mye med tilpassingen å gjøre at min erfaring her av et noe krympet lydbilde ikke nødvendigvis vil stemme med dine ører. I min hverdag vil KOSS PRO4s være langt mer attraktiv. En meget, meget god hodetelefon i forhold til prisen (les egen test på våre sider). Men så klart; om du absolutt vil putte noe inn i ørene i stedet for å legge dem omkring ørene så er jo ikke dette alternativet for deg.

Valentina Lisitsa sin tolking av Chopin sine Nouvelles (søk etter albumet «Etudes») virker flygelet som om det har den aurale kropp slik man kan oppleve det med et flygel i egen stue.  Svært god kropp på tonene med andre ord. I min verden er dette en kvalitet som gjør at jeg kan fire på andre.

i150 bør absolutt tas i betraktning før du handler hodetelefoner av typen InEar i denne prisklassen. 

 

Konklusjon

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen KOSS fremstiller hodetelefoner for FOLKET - og med det mener jeg at folk sånn jevnt over har penger til overs når ny hodetelefon er betalt. Jeg for eksempel er en del av folk flest. Kanskje bort sett fra at jeg er villig til å legge fra meg forholdsmessig mer penger i en HiFi butikk enn det jeg er hos en bilforhandler. Jeg kan ikke fri meg fra å si at dette er svært diskret designede ørepropper. Er opptatt av mote - i den grad så pass små gjenstander er synlig - bør du heller se på modell I200. Er du opptatt av at tingene skal se solide ut bør du også se nærme på I200. i150 passer ikke helt i mine ører og har lett for å falle ut. Her må du rett og slett prøve deg frem. Er du først og fremst opptatt av lyd er i150 et alternativ du ikke kommer utenom disse i denne prisklassen. Dette er ikke vanskelig å høre - men da må du jobbe litt med tilpassingen. Og jeg må få lov til å legge til; på i150 er ikke bassen jekket opp så mye at det lyder unaturlig. Forholdet mellom pris og lydkvalitet er generelt meget god, slik det vanligvis er når produsenten heter KOSS. Oppnår du maksimal tilpassing representer i150 nok en vinner fra KOSS! 

 

Importør: Tura Scandinavia

 

Pris kr.1.499.- 

 

 

 


Lest 6717 ganger
Ole-Petter Langfeldt Steen

Seniorskribent

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.