mandag, 23 juli 2018 09:20

beyerdynamic DT 1990 Pro - den mest nøytralt lydenende hodetelefonen? Spesial

Skrevet av

1 år med beyerdynamic DT 1990 Pro, og stiller jeg følgende spørsmål; er dette den mest nøytrale hodetelefonen av dem alle?

beyerdynamic DT 1990 Pro blir nemlig hva du forer den med; ulike opptak lyder mer ulikt hverandre. Ulike lydkilder lyder mer ulike enn hva de ellers pleier å gjøre. Et musikkinstrument lar seg lettere skille fra et annet. En sangstemme lyder mer unik enn den pleier. Det musikkuttrykk som skal være kraftfullt blir mer kraftfullt (eks.ff). Det som skal være lavmælt blir lavere (eks.pp). Det som lyder vakkert lyder vakrere. Det som lyder stygt lyder styggere. Gode opptak lyder godt, mindre gode opptak lyder mindre godt…

 

Hva er det egentlig som hender? 

Jo, lyden i denne hodetelefonen er nøytral. Nøytral, da i ordets egentlige forstand! Er du hardnakket audiofil? Har du entret et og annet studio på din vei? Og i etterkant ikke helt funnet ordene for lyden du opplevde der? Vel, nøytral lyd er jammen ikke så godt å forklare, ikke så lett og sette ord på ad direkte vei - så la oss gå indirekte til verks! 

 

Bli med på en liten omvei

For at du bedre skal forstå hva DT 1990 Pro egentlig handler om inviterer deg herved med på en liten omvei. Vi skal nemlig sjekke ut vår mest anvendte metode når vi jakter etter «god lyd». Og vi skal bli bevisst at vi lytter på en særegen måte - vi «stiller inn ørene våre» - når vi befinner oss i nærheten av et HiFi anlegg. Intet mindre.

Metoden vi audio-entusiaster nærmest instinktivt benytter - og som garantert ikke gir nøytral lyd er den såkalte «AB-testen». La oss se hvordan Ole skrider til verks;  

Ole har fått for oss at diskanten i anlegget vårt ikke er som den skal være. Helst skulle den vært «silkemyk» - og det er den ikke per i dag. Ole mistenker forsterkeren ikke er som den burde være og låner med seg en ny fra butikken. Så går Ole i gang med «AB-testen».  

Denne har noenlunde følgende repertoar; Ole griper en håndfull Cd’er (vinyl DSD filer etc.) opptak han mener og kjenne både ut og inn. Dette er Oles såkalte referanser. Han slår på strømmen i anlegget, og kobler ivrig frem tilbake mellom forsterkeren han mistenker, og den han har fått låne. Om den nye forsterkeren høres ut til å gi silkemyk diskant på referansene - vel, så øker sjansen der for at Ole velger å kjøpe den nye forsterkeren. Men, Ole er ennå ikke helt sikker. Han sjekker først ut om den nye forsterkeren har like god bass og mellomtone (osv) som den gamle forsterkeren. Drar frem referansene, skifter forsterkere frem og tilbake. Det nytter jo ikke med silkemyk diskant om ikke den nye forsterkeren er mindre god på de parametere Ole vet at den gamle forsterkeren er god nok på. Ole er jo tross alt vitenskapelig anlagt…

Etter en ny testrunde med referansene virker den nye forsterkeren å være like god både i bass og mellomtone, i tillegg til at diskanten nå er silkemyk.

Ole er utholdende så han går i gang og spiller av enda flere opptak (dette er en del av vitenskapen); har disse også fått silkemyk diskant? Hvis ja, skal det mye til for at Ole ikke kjøper forsterkeren han har lånt.

 

Men hva er det nå egentlig Ole har gjort? Jo, ut i fra et par referanser, og ønske om «silkemyk diskant» har Ole introdusert den silkemyke diskanten på stort sett alle innspillingene sine. Flest mulig - i beste fall. Både bass og mellomtone i den nye forsterkeren er like «god» som i den gamle - så alt skulle jo være herlighet og glede? 

Nei, det er det ikke. Og jeg er helt sikker, 100% - for Ole det er jo meg. 

Og min erfaring med denne metoden er at når den brukes alene blir lyden lett ensartet - i det store og det hele fryktelig kjedelig. Det lyder riktignok «HiFi» og duger om jeg inviterer en venn hjem og ber ham lytte etter hvor silkemyk diskanten er blitt. Lyden er blitt «god» i forhold til de parametere jeg har valgt å fokusere på - og den «gode» lyden hører jeg igjen omtrent uansett hvilken CD jeg legger i spilleren. En slik type lyd er sagt motsatsen til nøytral lyd!

 

Det finnes en kur

AB-testen viser sin begrensing blant annet gjennom følgende; man blir sjeldent helt fornøyd. Så hva må til? Jo, ofte tar jeg i bruk en annen metode som gir meg mer nøytral lyd og som garantert ikke kjeder meg i lengden. Jeg kaller for moro skyld metoden for Ole2-testen, om du vil kalle den noe annet er det opp til deg. Jeg har ikke patent - og denne metoden har sine begrensinger den også.

Lyst til å prøve? Neste gang du for det for deg at noe er feil, noe er kjedelig eller rett og slett bare får lyst på en forsterker, et par nye høyttalere, gjør du da følgende;

Få tak på tre, fire innspillinger - noen CDér du ikke har hørt før! (Bedre; noen høyoppløste lydfiler/vinyl basert på analoge taper)

  • Spill opptakene av og prøv legge merke til hvor stor forskjell det er mellom dem
  • Skift ut et komponent i innlegget ditt, la oss si høyttalerne (fordi her er det mye og hente)
  • Spill opptakene av igjen. Er forskjellene mellom opptakene større eller mindre nå?
  • For nøytral lyd velger du høyttalerne hvor du lettest hører forskjell mellom de ulike opptakene.

Vel, verre behøver det ikke og være. Etterhvert som du tråkler igjennom alle komponentene i anlegget ditt og bruker samme metode blir lyden mer nøytral. Kjør gjerne på med AB-testen innimellom, og rensk for alle del ørene ved hjelp av hyppige konsertbesøk.

 

 

Nøytral lyd som verktøy

Lyden man ender opp ved hjelp av veksling mellom AB-testen og sistnevnte metode er med er likere den som befinner seg i et studio hvor nøytral lyd benyttes som verktøy. Gode verktøy har det ved seg at de gjør jobben enklere, man blir stødigere på hånden og kommer raskere fram til et ønskverdig resultat. Effektivitet i studio er viktig. Også sikkerheten for at det man produserer lar seg reprodusere med rimelig godt resultat rundt omkring i de tusen hjem. 

En god sjef bak spakene i studio vet hvordan å forsterke det musikalske budskapet gjennom bruk av ymse lydlige virkemidler. Den samme gode sjefen har som mål at flest mulig av de som senere lytter på opptaket skal få med seg budskapet. I den grad lyden ikke er nøytral i studio minsker ikke bare effektiviteten i arbeidets gang, men også minsker treffsikkerheten når opptaket spilles av under ulike omstendigheter. Og disse er tross alt svært ulike! Mange lytter til musikken gjennom en enkel radio, og opptaket skal for eksempel kunne fungere i mono. 

Det er for gutter og jenter i studio at beyerdynamic DT 1990 Pro er ment. Men hvorfor la dem beholde kremen når man får kjøpt den i nærmeste HiFi-butikk? Jeg veksler stadig mellom mine Neumann KH310 (mellomstore studiomonitorer) - og beyerdynamic DT 1990 Pro - begge evner og skille klinten fra hveten - for å si det slik. Og Jeg har sagt dette før; handler du profesjonelle produkter er det mye penger og spare - spesielt i våre dager hvor HIFI – High End spesielt - noen ganger er blitt skamfullt kostbart.

 

beyerdynamic DT 1990 Pro sin fysikk

Dette er jo langt enklere og si noe om; fysikken i DT 1990 Pro, den digger jeg! 

For det første fordi produktet i sin helhet er gjennomgående godt bygget, det syder av tysk ingeniørkunst og her er tingene gjennomført til punkt og prikke. Det som har best av å være bygget i metall er metall - det som ikke egner å være bygget av metall er ikke metall. Således er øreklokker, patentet som fester øreklokker til bøyle og bøyle av metall (aluminium). Hodebøyle er belagt med et materiale som har mye til felles med hanskeskinn, og polstringen er akkurat det den skal være; hverken for hard eller for myk. Putene er store nok til å legge seg rundt hele øret, og gir etter på samme måten som en god Tempur pute, overflaten er mykt behagelig stoff. I vesken som følger med finner du et par ekstra øreputer, disse gir en dB eller to ekstra i den nederste delen av frekvensområdet - så om du nå absolutt ønsker og få noe annet enn nøytral lyd så er det jo fritt fram…

Det leveres med to kabler; en fem meter fleksibel kabel og en tre meter rett kabel - begge med mini XLR i ene enden og minijack i andre. Adapter for stor jack følger med - og er av typen som du skrur fast. Bærekomfort er absolutt på topp - jeg sitter med dem på gjerne 2-3 timer i slengen - og ikke en eneste gang har jeg opplevd ubehag. Ingen klamme ører, ingen klem over hodet. Jeg kunne ha dissekert denne hodetelefonens fysikk ned til minste detalj - men vet du hva? Gå inn i nærmeste HiFi butikk og sjekk ut 1990 Pro selv, og sammenlikne gjerne med konkurrentene. Trykk litt her, dra litt der - tror du vil se at byggekvaliteten er ikke er annet enn overlegen. Jeg har hatt hodetelefonen et år - kastet den hit og dit - og den ser omtrent ny ut. Dette er flott jobbet, beyerdynamic! 

 

beyerdynamic DT 1990 Pro sitt slektskap

Med sin nye tesla-teknologi - spiller i grunnen liten rolle hva det innebærer - har produsenten på sett og vis gjort et generasjonsskifte hva gjelder lyd. Da jeg fikk prøve DT 1990 Pro for et år siden tidligere var jeg i grunnen litt usikker; jeg synes et par av beyerdynamic sine profesjonelle hodetelefoner var for pregnant i diskanten. Og tenkte som så at dette kunne bli slitsomt til hjemmebruk. Men DT 1990 Pro har en langt bedre (jevnere) diskant enn for eksempel HD800, og samtidig en mer informativ diskant enn for eksempel HD850. Det stod i grunnen litt mellom disse tre hodetelefonene - hva gjelder nøytral reproduksjon av lyd er jeg per i dag overbevist om at DT 1990 Pro er den mest nøytral lydende.  

 

 

Konklusjon

Sammenliknet med andre topp spesifiserte hodetelefoner virker beyerdynamic DT 1990 Pro og være den mest nøytrale.

Lyden kjennetegnes av å være ultra-informativ. Veksler jeg mellom mine Neumann KH310 studiomonitorer og DT 1990 Pro er det lite som tyder på store avvik hva gjelder frekvensrespons - men her har jeg kun hørselen min å stole på.

Svært, svært god transientgjengivelse og presis beskrivelse av både små og store dynamiske hendelser. Taletydeligheten er enestående!

Et ytterst anvendelig verktøy i studio - og etter min mening en mulig referanse hva gjelder den vanskelige kombinasjonen; nøytral lyd og hodetelefoner.

 

Men dette er også en hodetelefon for de av dere som har oppdaget at en del typer HiFi-lyd - gjerne omtalt som «god» - ofte gjør opptakene svært like hverandre. Det er hodetelefonen for de av dere som reagerer når «tingene» tar til og lyde mer likt - enn ulikt, for å si det slik. 

Og det er helt sikkert hodetelefonen for deg som som synes at HiFi-lyd kan virke kjedelig, og som tåler og lytte til gode opptak - og mindre gode opptak - av musikk.

Klart jeg kjøpte denne hodetelefonen, det gjorde jeg for omlag et år siden og for en sjelden gang skyld opplever jeg og bli mer fornøyd med tiden. Ikke mindre.

 

 

Pris; Kr. 5.990.- ink. MVA

Importør; Sivilingeniør Njål Hansson A/S

 

Lest 8535 ganger
Ole-Petter Langfeldt Steen

Seniorskribent

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.