tirsdag oktober 15 , 2019
onsdag, 01 november 2006 23:00

Harman/Kardon AVR 340

Skrevet av

Fra importøren Harman/Neby AS har jeg fått tilsendt et testeksemplar av denne receiveren i forsiktig mellomklasse fra Harman/Kardon. Det har satt sine spor…

 

Av Karl Erik Sylthe, den 2.11.06.


Amerikanske Harman/Kardon er en veteran i denne bransjen som går ut på å levere tiltalende lyd til våre hjem. Og første gang jeg personlig merket meg denne produsenten på 70-tallet, skilte de seg ut fra den jevne hop i sin tilnærming til oppgaven, og det gjør de sannelig fremdeles. På mer enn èn front.

For denne surroundreceiveren fra Harman/Kardon har i mine øyne og ører en hel rekke klare særtrekk, som gjør at den skiller seg klart fra det store feltet av japanske surroundreceivere som dominerer markedet. Ikke alle disse særtrekkene er positive, men de fleste av dem er det.

Men la oss ta first things first…!

 

Design og finish

Man kan trygt hevde at AVR 340 ikke skiller seg fra andre recievere fra H/K. Harman/Kardon later til å ha funnet sin gjeldende designelinje for noen år siden, og tviholder på den. Det er to varianter av kabinett, der vår testeksemplar utgjør toppmodellen blant de rimeligste. De dyrere modellene AVR 445, 645 og 745 har en enda renere front, i tillegg til at høyde og dybde er økt.

Men om det er få innbyrdes variasjoner innen familien, er skillet mot resten av verden desto større. Og jeg liker det. Faktisk skjedde det i løpet av testperioden en ganske drastisk transformering av mine holdninger til dette H/K-designet etter hvert som jeg ble akklimatisert til denne helt annerledes designfilosofien.

Frontpanelet har en klar todeling, der øverste halvdel har en mørk akrylplate som blant annet dekker det tradisjonelle displayet. Utviskede grenser mellom display og resten av akrylplaten gir en elegant renhet, som har blitt ytterligere forsterket av at nyest modellserie har kvittet seg med denne utidige skryteliten over dekodingsalgoritmer og annet knask på frontpanelet.

I høyre kant av frontpanelet på den mørke akrylplaten finner vi volumkontrollen som har en ring med blått lys som viktig designelement. Dette kan høres litt billig og små-Harry ut, men oppe i disse ellers rene flatene gir det en god effekt som tiltaler meg. Enda mer tiltalende er det at du kan programmere displayet og den blå ringen fader ut etter valgfritt antall sekunder uten aktivitet, slik at det gjenstår et totalt mørklagt panel, litt tilsvarende det ”black panel” som Saab skrøt uhemmet av på 90-tallet i sin 9-3.

Nederste halvdelen av fronten består av grå plast, og det er vel nesten her den største designmessige trolldommen presteres. For i mitt vokabular er sølvfarget plast bortimot ensbetydende med ”billig”, men til tross for at jeg normalt foretrekker aluminiumsfronter, framtrer også denne delen som sofistikert. Dette er nok godt hjulpet av særdeles ryddig knapperekke, som nesten gir litt assosiasjoner til 60/70-tallets sen-funkis-light. Nuvel, uansett er dette noe helt annet en den urskogen av knapper man ofte finner på receiverfrontene i nedre del av prisskalaen.

Bakplaten er det vel egentlig ikke så mye å si om. Ganske ryddig og oversiktig, uten særlige overraskelser. Høyttalerterminaler med fargekoding er vel kanskje mer praktisk enn elegant, og så var det vel egentlig det som var hensikten også.

 

 

Jeg kan ikke la være å nevne en liten detalj som sjarmerte meg. Midt på toppdekselet, som for øvrig har ganske heftig perforering for å slippe ut overskuddsvarme, finner man en Harman/Kardon logo som gir et ekstra snev av eleganse. Det er slike detaljer som forteller at det sitter noen og er litt stolte av det produktet de leverer.

 



Fjernkontroll / betjening

Her er vi ved det som for meg er den største svakheten med AVR 340. Også fjernkontrollen har fått sin dose av grå plast, og i dette tilfellet har det ikke falt like heldig ut som på frontpanelet. Tvert imot syns jeg at denne fjernkontrollen har et heller billig preg. I hvert fall på denne modellen, mens det harmonerer litt bedre på de rimeligere AVR140 og 240 der den også leveres, siden disse er mer entydig budsjettmodeller.

Det hjelper ikke stort at ergonomien er heller laber i forhold til mine never, der de strategiske knappene for volumstyring har en feil og utydelig plassering. Og i tillegg syns jeg tyngdepunktet blir helt feil, med sin topptunge plassering av batterikassen.

Heller ikke bruksmessig gjør denne fjern kontrollen noen god figur, syns jeg. Ganske ulogisk finner man oppsettmenyen under OSD.

Og enda mer merkverdig virker det at selv volumstyringen er avhengig av at fjernkontrollen stilles i amp-modus. Faktisk fungerer omtrent ingen andre funskjoner på recieveren utenom ”mute” uten at fjernkontrollen står i amp-mode.  Men på dette punktet må jeg i rettferdighetens navn også tilføye at det finnes et botemiddel for denne begrensningen. For fjernkontrollen er faktisk ganske avansert, og har mulighet for programmering av diverse ”pounch-through”. Men likevel er det merkelig og unødvendig at dette ikke er standard som forvalg.

Fjernkontrollen er ellers forprogrammert for en ganske stor samling produkter. Det er ingen lærefunksjon på denne modellen.

 

Multi-rom

Jeg holdt forresten på å glemme godbiten på fjernkontrollsiden – en liten nett ekstra fjernkontroll som er med i pakken for å betjene multirom. Et utmerket tilbud, og faktum er at denne fjernkontrollen har et langt mer tiltalende ytre enn hovedfjernkontrollen. Og kanskje en god illustrasjon av at hvis man vil lage noe i billig plast, bør man holde seg til sort…

Denne fjernkontrollen kan faktisk fungere som en erstatning fro hovedkontrollen i daglig bruk. Og det hele er lagt opp ganske smart, ved at fjernkontrollen fungerer på Sone 1 (hovedrom) når den benyttes direkte mot receiveren, mens kommandoene automatisk linkes til Sone 2 dersom signalet sendes via en IR-repeater.

Og dette med Multiroms-løsninger er en av de store plussene med Harman/Kardon AVR 340. Det er helt klart en vesentlig satsing på Multirom her, og kanskje ikke tilfeldig på et produkt som har sin opprinnelse i USA, høyborgen for Custom-Install. Og denne satsingen består slett ikke bare i egen fjernkontroll til formålet, og at SurroundBack-kanalen kan omdefineres til Sone 2. Harman/Kardon er en av flere håndplukkede produsenter som har gått inn som partner i A-bus systemet. Dette er et standardisert system for multirom, som på en meget enkel (og i Custom-install sammenheng svært rimelig) måte gir fleksible multiromsinstallasjoner. Av H/K sine egne produkter er det foreløpig et enkelt veggpanel og en audio-hub på plass, men det er registrert at nye og mer avanserte modeller for disse er i emning. Veggpanelet AB 2 vil få knapper for kilde valg og av/på, i tillegg til at det kommer en mer avansert Audio-hub med mulighet for 4 soner/8 rom.  Uansett er det faktisk veldig bra at man for kr. 1.495,- kan få et veggmontert betjeningspanel som inneholder komplett integrert forsterker for bi-rom. Sikkert ingen high-end prestasjoner på denne forsterkeren, men så hender det at man firer litt på lydkravene i dusjen.

Med A-bus standarden er det også mulig å shoppe multiromskomponenter fra andre produsenter, og også dette er et pluss som gir stor fleksibilitet. På det norske markedet er allerede Russound vel etablert, og britiske Cambridge Audio er også i ferd med å introdusere et A-bus kompatibelt multiromsystem kalt ”Incognito”.

 

Funksjoner

Ok, like godt å få det overstått det å neve at AVR340 ikke har HDMI: ”Gutter, AVR 340 har ikke HDMI!!” Enkelte syns nok at den slags er flaut, men selv tar jeg det med knusende ro. Og dessuten ser vi allerede tegn til at dette vil være på plass i neste generasjon. Men den som liker å slåss med HDMI-svitsjing som ikke fungerer helt stabilt, går altså glipp av dette i AVR 340. Her må man nok nøye seg med å sende HDMI-signalet direkte til display fra signalkilden.

Derimot har den romkorreksjon og auto-oppsett via målemikrofon. EzSet/EQ heter dette på Harman-dialekt. Det kan forresten være på sin plass å nevne at i min historiebok står det at Harman/Kardon var aller først ute med å tilby auto-oppsett med målemikrofon i surroundreceiver, og da med mikrofonen plassert i fjernkotrollen. Dette var på tampen av forrige århundre, trur eg. I dagens utgave av EzSet har man gått over til ekstern mikrofon, med fatning som lett lar deg benytte standard kamerastativ for plassering av mikrofonen i sweet-spot. Også en EQfunksjon er på plass. Og selv om jeg syns at dette fungerte bra i mitt rom og oppsett, savner jeg dokumentasjon på hva som blir foretatt av justeringer.  Det er heller ingen mulighet for manuelle korrigeringer av EQ-delen med basis i de generete verdiene. Akkurat på Romkorrigeringsdelen må nok H/K se seg slått av den utmerkede varianten vi finner hos Denon, i Audyssey MutliEQ.

For øvrig er AVR 340 en meget velutstyrt receiver, med tilstrekkelig, for ikke å si rikelig med inn- og utganger. En ganske smart løsning er det at terminalene på fronten kan valgfritt konfigureres som enten inn- eller utganger. Enkeltvis, selvføglelig. Og mens vi er inne på frontpanelet – et stort pluss for at hodetelefonutgangen er utstyrt med Dolby Headphone. Avr 340 er også forberedt for Harman/Kardon sin egen dockingstasjon for iPod, The Bridge. En lettere elegant sak til snaut åtte hundre.

 

Logic7

Det sies ofte at redaksjonene i Akersgata går i flokk, og vel så det. Og min erfaring er at redaksjonene i AV-gata ikke er en millimeter bedre – snarere tvert imot. Jeg skal nå ta deg med noen år tilbake for å gi litt perspektiv.

Da ryktene dukket opp om at unge Jim Fosgate hadde oppfunnet en dekodingsalgoritme som skulle fungere bra på tokanalsmateriale for en multikanals matrisedekoding, holdt AV-pressen pusten. Og snart skulle all verdens AV-receivere deles av et paradigmeskifte. Vi snakker om før og etter DPL II, som det ble kalt takket være at Ray Dolbys Efterfølgere kjøpte opp hele greia. Receivere som ikke hadde denne algoritmen var over natten ingen ting å samle på, og stakkars den produsenten som ikke var parat på startlinja da startskuddet gikk.

Var så ikke DPL II så uunnværlig som flokken av AV-redaksjoner ville ha det til? Be that as it may – det er ikke mitt poeng. Mitt poeng ligger i en annen algoritme som allerede var på plass i markedet, om enn i svært begrenset omfang. Denne algoritmen het Logic7, og ble opprinnelig utviklet av Lexicon, en high-end produsent av surroundprosessorer. Som en del av det samme Harman-konsernet, ble denne algoriten også tilgjengelig på Harman-Kardon receivere. Den første var H/K AVR7000, og selv om denne receiveren vakte stor oppmerksomhet, ble Logic7-algortimen behandlet nærmest som en parantes, og knapt nok det. Mens altså Dolby Pro Logic II senere ble hauset opp over alle støvleskaft.

Og her ligger paradokset. For allerede ved butikk- og messedemoer har det for meg vært åpenbart at Logic 7 ikke har stått et snev tilbake for de mer kjente DPL II(x) og DTS Neo6. Siden jeg tidligere ikke har hatt noen test av H/K-receivere i hjemlige omgivelser, har det likevel ikke vært noen mulighet for fordypelse. Og desto mer overraskende ble det for meg da AVR 340 avslører at Logic7 er klart bedre enn dem alle. Enda mer overraskende er det hvor stor forskjellen er. Det kan helt klart være ulike preferanser for hva som er best i mange sammenhenger når det gjelder lydgjengtivelse, men DPL II har ”på folkemunne” gått for å være ganske lik Logic7. Og dette er i mine ører veldig galt. Det er en formidabel forskjell på DPL II og Logic7, Kanksje mye større enn den innbyrdes

forskjellen på DPL II og Neo6. Og det klareste fortrinnet til Logic7 syns jeg er at denne algoritmen greier å skape et troverdig lydbilde som henger sammen hele veien i sektoren fra senter til surroundkanaler.

Til sammenligning har DPL en helt klar tendens til å virke noe kunstig, og uten fullgod sammenheng mellom front og surroundkanaler. DPL har også en klar tendens til å kollapse i frontperspektivet. Og selv om muligens også Logic7 lider av at frontperspektivet krymper litt, oppveies dette av sømløsheten mellom front- og surroundkanaler. Dermed blir det helheten i lydbildet som overbeviser så godt.

Faktisk var gjengivelsen via Logic7 en så stor positiv overraskelse for meg, at størstedelen av testperioden ble benyttet til avspilling av 2-kanals musikkutgivelser (eller CDer, som vi kalte det den gangen jeg var ung). Tilsvarende var også Pro Logic II en interessant opplevelse da det var ferskt, men for meg er det et for lengst tilbakelagt stadium å lytte til CDer i DPL II. Annerledes altså med Logic7, enn så lenge…

 

AVR 340 i stereo

Selv om det altså ble mye Logic7 i denne testen, er det alltid avgjørende hvordan en receiver spiller stereo. I hvert for meg. Og den nærliggende sammenligningen med Denon sin AVR 2807 til 700kr. mer, er ganske interessant. For disse to befinner seg vel kanskje på hver sin ytterkant når det gjelder lydesignatur. AVR2807 er en veldig analytisk receiver, med svært høy detaljeringsevne, og en tydelig klangbalanse som heller mot det lyse.

AVR 340 derimot kan vel kanskje beskrives som noe forsiktig i toppen, mens det derimot er en høy grad av presisjon og kontroll over bassgjengivelsen. Ikke bare kontroll forresten, for det er også en tydelighet i bassen som gjør at det er lettere å få med seg detaljer i bassområdet.

Spesielt detaljert kan man nok ikke si at gjengivelsen over AVR340 er, men til gjengjeld er det en god musikalsk helhet i gjengivelsen. Jeg har registrert denne receiveren har blitt beskrevet som en utpreget rockeforsterker. Og jeg har for så vidt ingen problem med å være enig i at den passer godt for dette formålet, men i den grad det eventuelt skulle ekskludere andre mer akustiske musikkformer må jeg melde meg ut, for hos meg ble AVR340 for det mest bydd på jazz og klassisk, og det fungerte bra. Det må likevel medgis at det kanskje ikke var de soniske lydegenskapene som gjorde at jeg falt for receiveren, men helheten skapt av lydsignatur, romkorreksjon og Logic7.

Ved test av receivere pleier jeg å legge inn en distanse i testløypa der recieveren kobles til min referanse som effektforsterker, i dette tilfellet Linn Chakra C6100 benyttet til aktivt delt tri-amping.

Og også under denne øvelsen ble sammenligningen mot Denon AVR 2807 interessant. For sistnevnte Denon-receiver har i mine ører en klar kvalitetsovervekt i prosessor og forforsterker sammenlignet med effektdelen, mens det for AVR340 sitt vedkommende er mer balanse mellom for- og effektdel. Det innebærer da også at det er en selvfølgelig klar gevinst ved å koble til High-end effekttrinn, mens samtidig forforsterkerdelen holder såpass mye tilbake at det fortsatt ikke gir en totalopplevelse i øverste sjikt. Veldig naturlig og normalt, med andre ord.

 

Konklusjon

Blant andre Miles Davis har utallige ganger spilt en gammel standard kalt ”I fall in love too easily”, og denne gangen tar jeg det personlig. For det må innrømmes at jeg falt for denne receiveren fra Harman/Kardon. Og det var vel mer snakk om at den vant seg over tid, enn en stormforelskelse ved første øyekast. Det er slike forhold som pleier å holde en stund.

Og dette til tross for at det langt fra er noen receiver med parademarsj i samtlige disipliner. Da er det vel mer nærliggende å sammenligne med gamle Fred Anton Maier, som fikk problemer på vekslingssida på 500-meter`n når han hadde første indre, mens han vant de tre øvrige distansene, og dermed også sammenlagt. Skøyter, ja…

Fjernkontrollen har jeg nevnt som et vesen jeg ikke kom spesielt godt utav det med, og HDMI hadde så avgjort vært kjekt å ha etter hvert. Heller ikke stereogjengivelsen er i noen som helst særstilling sammenlignet med konkurrenter i prisklassen, selv om den har særtrekk det er lett å komme bølgelengde med, og som kan tiltale mange. Og til slutt kan jeg nevne at det finnes mer avanserte receivere også i prisklassen, selv om AVR340 absolutt står seg meget bra i denne øvelsen. Men nevnte AVR2807 fra Denon må nok i denne sammenhengen anses å trekke det lengste strå i prosessorflinkhet, med spesielt sin Audyssey romkorreksjon.

Når jeg likevel syns at AVR340 gjorde en strålende figur totalt sett, er det tre hovedgrunner til det. Og for å holde fast på sammenligningen med Fred Anton, får vi vel da si at femtenhundremeter`n utgjøres av et meget elegant design, som bare vant terreng etter hvert som tiden gikk. 5000-metern består av et særdeles godt multiromspotensiale, med egen fjernkontroll, A-bus og egenutviklede kontrollpanel. Og den siste og avgjørende etappen – 10.000-metern - der Maier var totalt uten konkurranse representeres av Logic7, som en matrisedekoder som gjør at det likevel kan være meningsfylt å lytte til CDer i flere enn to kanaler. Og det til tross for at det altså slett ikke er noen nyhet, men en ”eldgammel” algoritme fra Lexicon.

Jeg ble faktisk såpass begeistret for Harman/Kardon av dette besøket, at jeg hoppet spontant på et godt tilbud på et eksemplar av storebror AVR 635 på bruktbørsen i Audiophile.no, for bruk i mitt nr.2-oppsett som er under oppbygging i tv-stua. I skrivende stund befinner denne seg på ukjent sted i Postens uransakelige veier fra indre Østland til Bergen. Så får tiden vise om jeg greier å leve et noenlunde meningsfylt liv uten HDMI-svitsjing, nå når alle DVD- og CD-plater skal kastes på dyngen utpå nyåret, og erstattes av skiver for avspilling med blå laser ellerno`.

AvR 340 er med andre ord noe så spennende som et feil valg for enkelte, og et utsøkt valg for andre. Jeg tror kanskje at jeg har gitt nok innspill til at du kan avgjøre selv om det er riktig valg for deg! Og i motsatt fall får du rett og slett forsøke å finne det ut selv.

 

Pris for Karman/Kardon Avr 340: Kr. 8.295,-.

Importør i Norge: Harman/Neby AS


Sist oppdatert : 03.11.2006 02:13:36
Lest 8026 ganger
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen