lørdag, 09 september 2006 23:00

B&W CM1

Skrevet av Stian Gårdsvoll

Bowers & Wilkins nokså nye CM1 ble tildelt EISA-prisen nå nettopp. Undertegnende har alltid litt skeptisk notert seg sammenhengen mellom markedbudsjett og EISA-priser, men følte seg likevel forpliktet til å ta en lytt. Og dette er rett og slett en fantatisk liten diamant av en høyttaler, vel verdig en EISA-pris og vel så det!

 


av Stian Gårdsvoll, 10.september 2006

 

B&W har alltid stått mitt hjerte og mine ører nært. Som tidligere eier av både DM601, Nautilus 805 og Nautilus 803 er dette en høyttalerprodusent jeg kjenner godt. For et par år siden gikk jeg over til Audiovector Mi3 Avantgarde som min nye referanse, rett og slett fordi prisene på Diamond-serien ble såpass høye at det vanskelig lot seg gjennomføre da. Men nå har B&W lansert den nye lekre CM-serien, som er 800S og 800D-serie-teknologi i pene, små og fremfor alt prisgunstige bokser.

Når CM1 nå fikk EISA-prisen så tilsa det at dette var noe mer enn et designprodukt. Jeg har tidligere omtalt CM6, som var i den forrige CM-serien, og ble ikke helt overbevist av den. En god høyttaler var det, ja, men lydbildet var som høyttalerne nokså slankt og det manglet litt fres. Spørsmålet er om den like lekre CM1 er mer spennende...

 

Konstruksjonsmessig er CM1 en forholdsvis enkel konstruksjon med 1" Nautilus-diskant, 5" bass/mellomtone og et førsteordens delefilter. Et førsteordens delefilter gjør at det er minimalt med faseproblematikk som oppstår og kan bidra til ryddigere mellomtone og diskantgjengivelse, iallefall i teorien. Et førsteordens filter kan ofte være å foretrekke der det er mulig, altså at elementene "tåler" det. Med bare 5" basselement så forventer man ikke all verdens trøkk, men med en nøye tunet bassrefleksport på baksiden forteller spesifikasjonene oss at den har anstendig gjengivelse helt ned til 50 Hz. Man får den 6,5-liters høyttaleren i tre ulike finishvalg, hhv. lønn, "Wenge" og "Rosenut". Dette er finerte kabinetter av meget pen kvalitet. De er laget tilpassede stands som finnes i sort og sølv.

 

Førsteinntrykket etter montering på medfølgende stands var hakeslepp. Dette var da en fullrange-høyttaler!? Fyldig og kraftig bass, stort lydbilde og flott mikrodynamikk. Jeg trodde rett og slett ikke på det hørte. For hvis det er for godt til å være sant, er det da godt?

Men det viser seg å være iallefall tilnærmet sant. Etter en ukes spilletid fortsetter CM1 å imponere. På enkelte plater, f.eks. John Legend, måtte jeg rett og slett sette i skumgummi-sylinderne i bassrefleksporten for å dempe mengden bass. Det ble for mye av det gode. For nettopp det er en av utfordringene med å skulle vri for mye bassgjengivelse ut av en nokså liten og i utgangspunktet "puslete" konstruksjon som en 5" bass i et 6,5L kabinett er; man mister lett kontrollen over energien. For CM1 produserer mye energi i de lavere frekvenser, noe som i kombinasjon med at det er en bassreflekskonstruksjon, leder til noe boomy bassgjengivelse når den forsøker å strekke seg så lavt den kan.

Med Bo Kaspers' "Søndag i sengen" i spilleren får man servert CM1 fra sin beste side. For det er denne type musikk den gjør best; lavmelt jazz eller pop med akustiske instrumenter. Med denne type musikk vet jeg ikke om noen høyttaler under 10 000 kroner som gjør en bedre jobb. Når den litt hese vokalen pares med den behagelige og sakte luntende basslinjen, kilingen på cymbalene og følelsen av at det er søndag, Aftenposten og kokt egg, - ja da er CM1 veldig godt selskap i stuen. Det er oppløst, det er svært og det låter helt fullverdig. Ikke noe "mangler en oktav"-følelse slik man kan få av andre skoeske/bokhylle/stativ-høyttalere i denne klassen. Dali Royal Menuett er også en god høyttaler i denne klassen, men den mangler så godt som alt av bassgjengivelse, etter min mening.

Miles Davis begikk med sin "Kind of Blue" den ultimate testskiven på hvorvidt metalldomer leder til lyttetretthet. Trompet med mute kan være nokså slitsomt å lytte til i lengden. På gamle Nautilus var dette en av de platene som ble litt slitsomme med metalldomen. Derfor har jeg litt problemer med å tro på at diskanten i CM1 er identisk med Nautilus-serien. For CM1 har ikke denne tendensen, diskanten er oppløst - men oppleveles aldri som slitsom.

Konklusjon
Med CM1 har B&W lykkes med å lage en liten snerte høyttaler som gjør en kjempejobb på et bredt utvalg av musikk. Prisen er grei, finishen er topp - og full score på Wife Acceptance Factor. I en lite stue, eller som nummer to-anlegg, vil dette være helt topp selv for den krevende audiofile. De store lydbildene, den flotte gjengivelsen av akustiske instrumenter og en overraskende god bassgjengivelse er de viktigste trekkene ved denne høyttaleren.

Tekniske spesifikasjoner:

Description 2-way vented-box system
Dimensions Height: 280mm (11 in)
Width: 165mm (6.5 in)
Depth: 276mm (10.9 in) including grille and terminals
Net Weight 6.7kg (14.7 lb)
Freq. Response 55Hz - 22kHz ±3dB on reference axis
Freq. Range -6dB at 45Hz and 50kHz
Sensitivity 84dB spl (2.83V, 1m)
Normal Impedance 8 ohms (minimum 5.1 ohms)
Power Handling 30W - 100W into 8 ohms on unclipped programme
Drive Units Unit 1: 1x 25mm (1 in) aluminium dome high-frequency
Unit 2: 1x 130mm (5 in) woven Kevlar® cone bass / midrange
Unit 3:
Finish Cabinet: Real wood veneers
Wenge
Maple
Rosenut
Grille: Black or Dark grey cloth
Dispersion Description: Within 2dB of reference response
Horizontal: over 60º arc
Vertical: over 10º arc
Harmonic Distortion 2nd and 3rd harmonics (90dB, 1m) <1% 110Hz - 22kHz
Crossover Frequency 4kHz
Max. Recommended Cable Impedance
Lest 8196 ganger
Mer i denne kategorien « B&W 803 Diamond B&W CM6 »