tirsdag oktober 15 , 2019
lørdag, 20 august 2005 23:00

B&W Nautilus 802 Diamond

Skrevet av

N802D ble lansert mot slutten av 2004 sammen med en hel rekke andre nye og oppdaterte modeller i den nye Diamond-serien og den tidligere Signature-serien. Hele serien har blitt svært godt mottatt, og klisjeer som ”verdens beste høyttaler” og ”Diamonds are forever” har vært kastet ut av nærmest enhver hifiskribent. Om 802D er ”verdens beste” høyttaler er det vel mange meninger om, men det er i alle fall den beste høyttaler jeg har hørt til nå.

 




av Trond Sæther, 21.august 2005

 

Denne omtalen har vært en noe trang fødsel for mitt vedkommende. Jeg ventet på 802D fra slutten av januar og helt til begynnelsen av mai. Flere ganger var høttalerne bekrefte sendt fra lageret til hifiklubben i Danmark. Hele fem ganger ”forsvant” de på mystisk vis, på vei fra Danmark til Trondheim. Både denne, tidligere og senere anledninger har fått meg til å skjønne at logistikk og overholdelse av bekreftede leveransetider ikke er særlig prioritert hos Hifiklubben. At høyttalerne i det hele tatt til slutt havnet i Trondheim skyldes iherdig innsats fra den norske B&W representanten, og jeg bare ante at en god del ”arm-bending” pågikk i kulissene.

En liten trøst er det da å konstatere at flere andre norske hifiskribenter i vesentlig mer prominente publikasjoner enn www.audiophile.no, har blitt utsatt for samme behandling. Vel fremme i Trondheim viste det seg at det ene basselementet var defekt, og nytt måtte skaffes fra B&W. Dette tok nye fire uker. Men det skulle vise seg som det heter i ordtaket; ”En venter ikke forgjeves den som venter på noe godt”

Helt redesignet
N802D er totalt redesignet i forhold til den allerede skamroste N802. Hvordan er det mulig å forbedre en allerede "perfekt" høyttaler? Kabinettet er nytt, elementene er nye og delefilterne er helt omkonstruert. Her er det ikke spart på noe som helst, noe da også prisen på knappe 100 000 kroner vitner om. Det blir faktisk en helt brukbar bruktbil av en slik sum!

Kabinettet er litt rundere i formene, har fått ny sokkel, og på toppen rundt Marlan-hodet har det kommet en lekker kant av sort skinn slik som på de dyre 800-signature. Kabinettet er svært stivt og dødt takket være B&W’s patenterte Matrix-avstiving, og det faktum at kabinettet er delvis rundt med bare to limskjøter, på hver side av frontplaten.

Nye elementer
Det kjente kantløse FST mellomtoneelementet er oppdatert med ny faseplugg tatt fra siganture serien. Denne gir redusert forvrengning ved høye nivåer. Dette kan lett verifiseres siden det følger med både konvensjonelle faseplugger i plast og den nyere utgaven i metall. Vært å merke seg er at det ikke er mulig å montere grillen på mellomtonen dersom man benytter de nye pluggene. Detter er etter min mening ikke noe problem da det både ser penere ut og låter bedre uten grill.

Baksiden av elementet er også endret slik at det er åpnere bakover for å hindre uønsket lydfrefleksjon fra baksiden og ut gjennom membranet. Dette skyldes blandt annet en kraftigere og fysisk minde magnet. I tillegg er opphengskurven (basket) for membran og magnet, mer strømlinjeformet. Sikkert en av de mange ørsmå detaljene som gir den helt fantastiske mellomtonegjengivelsen fra de nye N802D.

Basselementene er også helt nye med kraftigere motorsystem og en helt ny type membrankonstruksjon. Bassmembranen er en sandwich-konstruksjon med et lett stivt stoff som heter Rohacell, laminert mellom to lag med vevd kullfiber. Til sammen gir dette et meget lett og sterkt membran uten tegn til oppbrytning før langt uten for det benyttede frekvensområdet. En tilleggsfordel med det tykke membranet er at det gir en efektiv demping av lyder som reflekteres fra innsiden av kabinettet. Dempingen er på ca 10 dB og er med på å gi N802D en meget ren og transientvilling bass.

Den største nyheten er likevel den svindyre diskanten med diamant-dome. Påskriften på kartongen – ”Dimonds at work” røper at det nettopp er dette som er rosinen i pølsa. I følge B&W er den nye diskanten mer en tusen ganger så dyr å produsere som den tidligere diskanten med aluminiumdome. Den nye diskanten har en frekensgang som strekker seg langt opp mot 70 kHz før resonans og oppbrytning skjer. Den gamle diskanten hadde en kraftig resonans allerede ved 30 kHz, og ga en litt metallisk og hissig preg over diskantgjengivelsen.

Nytt delefilter
De nye høyttalerelementene med utvidet frekvensområde har gjort det mulig å benytte 6dB/oktav delefiltere for alle elementene. Dette gir den fordelen at lyden fra hvert enkelt element integreres bedre i totalen, uten tendens til ”flerveislyd” som ofte er et problem i treveiskonstruksjoner. Delefliterne er utstyrt med komponenter av helt ypperste kvalitet, med spesialdesignete kondensatorer fra tyske Mundorf, holdt for å være de beste som kan skaffes for penger.

Muligens er også det nye delefilteret en av grunnene til at N802D virker meget tolerant overfor effektforsterkere. Under testen benyttet jeg stort sett min egen TriVista 300 (2x350 watt) integrerte forsterker fra Musical Fidelity. Jeg hadde også Classe Delta CA5200 (5x200 Watt), Parasound JC1 monoblokker (400 Watt) og Bryston PP300SST monoblokker (300 Watt). Alle disse er nærmest som kraftverk å regne, og taklet sakene med glans. Til slutt prøvde jeg den lille Hegel H1 (2x120 Watt), også den taklet N802D med letthet.

Dette sier meg at har du en forsterker med gode strømreserver så er N802D ingen problemer, selv ikke med en 100 watt forsterker.

Lyden
Tidligere erfaring fra N803 har vist at høyttalere med FST mellomtone krever lang innspillingstid. B&W selv hevder 15 timer, resten er ren ”psykologi” hevder utviklingsingeniørene hos B&W som jeg har snakket med. Min erfaring er at minst 100 timer må til før det løsner skikkelig, men jeg har likevel ikke funnet det nødvendig å bestille time av den grunn. Lengden på innspillingstiden er sikkert avhengig av nivået det spilles med og også hvilken type musikk det spilles med. Det er sikkert også en visss tilvenning som må til, man må ”lære seg” lyden til en ny høyttaler før de fineste detaljene kommer frem, og det er vel her psykologien kommer inn.

Jeg har et godt isolert lytterom, slik at hverken familie eller naboer blir plaget om jeg spiller høy musikk. Jeg satte derfor en CD med variert musikk i plateskuffen, og lot den gå i repeat i fem døgn fra mandag til fredag. Dette gjorde jobben, og det var klart til finlytting påfølgende helg.

Jeg har levd med N803 og N805 i tre-fire år, så den lyden kjenner jeg meget godt! Det ble derfor raskt klart, allerede rett ut av ”esken”, at B&W hadde klart å fått bukt med de ankepunktene som ofte ble nevnt mot den forrige Nautilusserien. Borte var den litt hissige diskanten, som nå var erstattet at en helt ”flytende” gjennomsiktig og luftig diskant, men uten at det tidligere helt fantastiske tredimensionale lydperspektiv hadde måttet lide. Bravo B&W! Bare dette er en stor forbedring av en allerede fra før god høyttaler. Men det slutter ikke her, mine gamle N803 kunne være litt bassfattige, og jeg måtte jobbe mye med plasseringen for å få til bassen skikkelig. N802D er mye enklere å plassere og virker mye mindre kritisk når det gjelder å få til god bass. Telearc’s SACD-utgave an 1812 Overturen, innspillt med ekte kanoner, smeller så det lukter svartkrutt! Her er det et fantastisk bra trøkk i bassen. Et moment som spiller positivt inn når det gjelder plassering, er at N802D har en bassrefleksport som vender nedover. Dette gjør den mindre følsom for avstand fra sidevegg og bakvegg.

I mellomtonen er det også vesentlige forbedringer å spore, selv om det her er mindre endringer enn i de øvre og nedre oktaver. Dette gir seg utslag i en oppstramming av lydbildet med en bedre horisontal og dybdemessig fokus. På gode akustiske opptak er det lett å skille ulike stemmer og instrumenter fra hverandre. Instumenter og utøvere kommer ut i rommet mot lytteren på en veldig naturlig måte.

Summen er en høyttaler med fantastisk bra gjengivelse av gode opptak spesielt gjelder dette livefremførelser i naturlige akustiske miljø med publikum tilstede. Jeg har flere ganger hatt stor morro av å spille Telarc’s Superbass II SACD med blant andre Ray Brown, Christian McBride og John Clayton, alle tre på akustisk bass. Dette er et av de beste opptak jeg kjenner når det gjelder holografi, tredimensionalitet og dynamikk. På dette opptaket kan du helt tydelig skille de ulike strengene fra hverandre, og strengelyd og lyden fra treverket i bassen kommer frem på en utrolig levende måte.

Jeg har hatt mange på besøk innom lytterommet under testen av 802D, og flere ganger har jeg spillt dette opptaket med lyset slått av. Dette er bestandig like morro, samtlige blir sittende lamslått bare å måpe, her er det virkelig som å være tilstede på den intime jazzklubben!

Oppsummering
Etter rundt åtte uker med daglig lytting til N802D kjenner jeg nå høyttaleren ut og inn. På alle punkter registrerer jeg en stor (!) forbedring i fothold til tidligere modeller av Nautilusserien. Borte er den litt masete metalliske diskanten. I bassen har det blitt riktig morrsomt og dynamisk, men ennå ikke så mye at den britiske arven ikke skinner tydelig igjennom. Mellomtonen er ennå et hakk åpnere og bedre fokusert. Matchet med riktig elektronikk, kan høyttaleren spille utrolig kraftfullt og dynamisk. Eneste ankepunkt er (fortsatte) en ørliten tanke til litt ”nasal” lyd i nedre mellomtone. Dette skyldes muligens overgangen mellom bassen og FST mellomtonen. Likevel nøler jeg ikke med å utnevne N802D som min nye referansehøyttaler. Detter er det beste jeg har hørt (hittil).

 

Technical Specifications : 802D

Description

3-way vented-box system

Dimensions

Height: 1135mm (44.7in) (not including feet)
Width: 368mm (14.5in)
Depth: 563mm (22.2in)

 

 

 

 

Net Weight

80kg (176 lb)

Freq. Response

34Hz - 28kHz ±3dB on reference axis

Freq. Range

-6dB at 27Hz and 33kHz

Sensitivity

90dB spl (2.83V, 1m)

Normal Impedance

8ohms (minimum 3.5 ohms)

Power Handling

50W - 500W into 8 ohms on unclipped programme

Drive Units

Unit 1: 1x 25mm (1 in) diamond dome high-frequency
Unit 2: 1x 150mm (6 in) woven Kevlar® cone FST midrange
Unit 3: 2x 200mm (8 in) Rohacell® cone bass

 

 

 

 

Finish

Cabinet: Real wood veneers of Cherrywood, Rosenut or Black Ash
Grille: Black cloth

Dispersion

Description: Within 2dB of reference response
Horizontal: over 60º arc
Vertical: over 10º arc

 

 

 

 

Harmonic Distortion

2nd and 3rd harmonics (90dB, 1m)
<1% 40Hz - 100kHz
<0.5% 70Hz - 100kHz

Crossover Frequency

350Hz, 4kHz

Max. Recommended Cable Impedance

0.1 ohms

LINK: [importør/forhandler] [produsent]

Lest 6153 ganger
Trond Sæther

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Mer i denne kategorien « B&W CM6 B&W Nautilus 803 »

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen