Rymden - Reflections & Odyssey.
Strålende og innovativt
Norsk-svenske Rymden består av pianist Bugge Wesseltoft, bassisten Dan Berglund og trommeslageren Magnus Öström. De to sistnevnte er kanskje aller mest kjent som medlemmer av Esbjørn Svenson Trio (e.s.t) frem til Esbjørn Svenson døde i en ulykke for drøyt 10 år siden.
Bugge Wesseltoft kjenner vi selvfølgelig fra New Conception Of Jazz, i tillegg til en rekke andre konstellasjoner. Han er i tillegg mannen bak Jazzland, plateselskapet som blant annet står bak Rymden sin nye utgivelse Reflections & Odyssey
Bandet Rymden er en relativ fersk pianotrio, som har sitt musikalske landskap trygt definert innenfor jazzen. Men både røttene til New Conceptions of Jazz og e.s.t. tilsier at grensene blir utfordret hyppig, både mot rock og elektronika, men også enkelte ganger mot klassisk. Dwet er ellers stor musikalsk spennvidde på Reflections & Odyssey, men likevel god konsistens.
Bugge Wesseltoft trakterer både piano og el-piano, og hans klare musikalske personlighet står klart frem på mye av de musikalske fabuleringene. Men det er også mye svært innovativ musikk som er perkusjonsdominert på albumet, ikke minst tvilling-låtene Råk- The Abyss og Råk.
Lyden er også over pari på dette flotte debutalbumet fra Rymden, et band vi svært gjerne får høre mer fra. Strålende!
Dave Harington Group – Pure Imagination, No Country.
Spennende jazz-elektronika med norsk innslag
Gitaristen Dave Harrington var kjent som halvparten av den New York-baserte electronica-duoen Darkside, sammen med Nicolas Jaar. I ettertid har han dannet Dave Harrigton Group, som ga ut debutdalbumet Become Alive.
Besetningen på Pure Imagination er tungt synth-basert. Vi finner også et norsk innslag her - Lars Horntvedt er ellers kjent fra Jaga Jazzist.
Musikken på Pure Imagination, No Country beskrives mest nærliggende i territoriene jazz og elektronika. Dette er uhyre spennende og kreativ musikk. Om det er tilsiktet fra opphavsmennenes side anes ikke, men albumets tittel er en god beskrivelse av det musikalske landskapet. Dave Harrington har selv uttaltt 70-tallets Miles Davis har vært en inspirasjonskilde, uten at det for meg er åpenbart at eplet har falt påfallende nær akkurat den stammen.
Et av favorittsporene på dette albumet er Slides Redux. En svært velskapt jazzlåt med utsøkt gitarspill som går milevis utenfor allfarvei, men likevel på en vakker og innlysende måte.
Lyden på Pure Imagination, No Country er utmerket. Vi nevner også at denne plata kommer både på vinyl og CD, og utgis av Yeggs Records i New York.
Jamie Saft – You Don`t Know the Life
Fantastiske og unike Hammond-toner
Få ting her i livet gleder mer enn musikere med en klar og unik musikalsk profil. Jamie Saft er en musiker av det kaliberet, og hvis du også har den samme legningen, bør du absolutt ta en lytt til You Don`t Know the Life. Han holder til i New York, og har en formidabel produksjon bak seg, blant annet sammen med John Zorn.
På denne utgivelsen har han fått med seg den legendariske bassisten Steve Swallow, som ellers har vært livsledsageren til Carla Bley, etter at han danket ut eksmannen Paul Bley. Og så må vi ikke glemme den eminente trommeslageren Bobby Previte.
Det er som tidligere antydet en svært karakterfull musikk på YDKtL. Den domineres av Jamie Saft sitt orgel – både Hammond og andre orgel. Og selv om han også kan vise svært virtuose sider, er det ofte enkle formuleringer på grensen til naivistiske som dominerer. Og så er det utrolig vakkert!
En av mine absolutte favorittspor er Dark Squares - en dypt fascinerende låt med sin langsomt vandrende grunnrytme, nesten som i en sørgemarsj. Denne grunnrytmen utdypes av Jamie Saft sine underfundige toner.
Flott lyd på denne utgivelsen fra RareNoiseRecords i London
Ralph Alessi -Imaginary Friends
Konvensjonelt og vakkert
Ralph Alessi kommer opprinnelig fra San Fransisco, og studerte under Charlie Haden før han bevegde seg til New York. Her har han blitt en del av jazzverden, og har spilt med en rekke storheter. Han har ni plateutgivelser fra før under eget navn, hvorav de to siste også er på ECM.
Den ferskeste ECM-utgivelsen heter Imaginary Friends, og her har han med Ravi Coltrane på saksofoner, Andy Milne på piano, Drew Gress på bass og Mark Ferber på trommer.
Musikken på Imaginary Friends er relativ trygt innenfor grensene til jazz, og da skal jeg ikke falle for fristelsen å karakterisere det som utpreget EM-jazz. Alessi selv har en vakker tone i en ikke veldig avantgardistisk tonedrakt. Jeg får innimellom assosiasjoner til italienske Enrico Rava i spillestilen, selv om jeg oppfatter Alessi som litt mykere i kanten.
Svært bra lyd på forventet ECM-nivå i den flotte utgivelsen Imaginary Friends.
Michael Chapman - True North.
Rust med stil
Michael Chapman har en formidabel produksjon bak seg innen folk-inspirert musikk. Men så har han da også nådd en alder av 78 år. Han startet som jazzgitarist, og musikken hans har hatt elementer av jazz og blues, i tillegg til hovedingrediensen som folk-inspirert visesang
Albumet True North barer på Michael Chapman sine musikalske tradisjoner. Flotte låter, og en god porsjon rust i både stemme og musikalsk atmosfære er en god kvalitet i dette albumet. Mange er av den oppfatning at Chapman sine vokale prestasjoner ikke er på høyden. Jeg er ikke en av dem – i mine ører er hans rustne stil en styrke, og gir et sterkt personlig preg.
Skulle jeg trukket frem noen favorittlåter ville Bluesman stått langt fremme i køen samen med Full Bottle, Empty Heart. Også Hell to Pay ville vært kandidat til en plass sammen med sangen med den underfundige tittelen Youth Is Wasted on the Young.
True North er absolutt verd å lytte til. Dette er langt fra dusinvare. Bra lyd er det også!
