Sunday, 20 December 2020 17:57

Platesmaking rett før jul

Written by

Denne platesmakingen kommer bare en uke etter forrige platesmaking, som var en ren Vinyl Spesial. Og hvis alt går som planlagt blir også neste platesmaking en spesialutgave med musikk i mange kanaler. Og i mellomtiden kan du se frem til en kåring av årets beste plater i det 2020 vipper over i 2021

Det Norske Jentekor & Tord Gustavsen – Stille Grender

Praktfullt kor med piano. Eller omvendt

Det blir vel ikke feil å etter hvert si at Morten Lindberg og 2L er spesialister på korinnspillinger innspilt i kirkerom. Ikke minst etter at Morten Lindberg omsider vant sin høyst fortjente Grammy med innspillingen Lux, innspilt i selveste Nidarosdomen med Nidarosdomens Jentekor og Trondheimsolistene.

Denne gangen er det Det Norske Jentekor dirigert av Anne Karin Sundal-Ask sammen med jazzpianisten Tord Gustavsen som står for musikken. Og åstedet er Uranienborg Kirke, et mye benyttet kirkerom for innspillinger både av 2L og andre. Jeg hadde egentlig tenkt å ta med Stille Grender til en «Platesmakingen – Multikanal Spesial» rett over nyttår, men i og med at dette albumet primært inneholder julemusikk ville det blitt feil å utsette det. Selv om platen kan gi store opplevelser hele året…

Det musikalske innholdet i Stille Grender er i stor grad tradisjonsrik julemusikk, både i form av kjernepensumet av julesanger og ikke fullt så kjente sanger. Men felles for dem alle er at de her blir gjengitt i et arrangement og tolkinger du aldri har hørt før, men uten at det blir veldig «far out» av den grunn. Musikken gjenkjennes som kirkemusikk, men i moderne drakt. Og prestasjonen til Det Norske Jentekor og dirigenten er formidabel, og det samme må sies om mange av arrangementene. Henning Sommerro, Tone Krohn og Andrew Smith er gjenganger som arrangør på mange av sangene. Smith var ellers en fremtredende komponist på det tidligere omtalte Grammyvinnende Lux i fjor.

Tord Gustavsen har en svært fremtredende rolle på dette albumet, i form av solist på flertallet av de 15 korarrangementene, der han åpenbart har en fremtredende rolle som musikalsk element. Men han er også solo pianist på albumets del 2. Her fremfører Tord Gustavsen egne fabuleringer eller improvisasjoner som stedvis kommer innom tema fra kjent julemusikk. I tillegg til at han kanskje primært er kjent for sine utgivelser med sin trio og kvartett har Tord Gustavsen også hatt en del utgivelser med duetter med sangere som Silje Nergaard og Solveig Slettahjell. Men også tre utgivelser med SKRUK. Og også denne delen av Stille Grender er fremragende flott musikalsk.

Denne andre delen er anført som volum 2 på TIDAL, mens du på Blu-ray platen får solo piano musikken i en egen avdeling kalt «solo piano section»

Det er knapt mulig å omtale en utgivelse fra 2L uten å komme inn på lyd og multikanal. Lydgjengivelsen er som alltid fra 2L i en egen divisjon. Det gjelder selvfølgelig også i stereo, men det vil være på grensen til hærverk å bare spille Stille Grender i stereo. Og dette er en Dual Disc utgivelse i Pure Audio Blu-ray, som også inneholder en hybrid stereo/multikanal CD / SACD. Blu-ray plata har spor i 5.1 DTS-HD MA 24/192kHz, 2.0 DTS-HD MA 24/192kHz, 7.1.4 Dolby Atmos 48kHz og 7.1.4 Auro-3D 96kHz.

Og som alltid ellers er det en offensiv surround-tilnærming Morten Linberg bedriver på Stille Grender. Jeg valgte å avspille sporet Dolby Atmos i et 5.0.2-oppsett. Koret omkranser flygel og dirigent i en hestesko, en velkjent oppskrift for 2L. Og resultatet blir som alltid ellers fantastisk. Jeg må også fremheve den utrolige dynamikken i Tord Gustavsen sitt flygel som nærmest spektakulær på denne utgivelsen. En klar seier som Ukens Plate.

Les mer om Stille Grender hos 2L

 

Johnsen Salander Moen – Second Time`s the Charm

Hardtslående triojazz

Bernt Moen er sørlending, og er en dreven pianist med en imponerende merittliste bak seg i forhold til plateinnspillinger. Han har også tidligere samarbeidet med den svenske bassisten Fredrik Sahlander og trommeslageren Geir Åge Johnsen som er bosatt i Gjøvik. Og i fjor lagde de den første innspillingen sammen, også det på Losen Records. Den underfundige tittelen 1+1=3 antyder kanskje noe i den retning at resultatet er større enn summen av hvert ledd. Som selvfølgelig er høyst relevant for en jazztrio.

Men nå er vi i slutten av 2020, og den samme trioen har nettopp utgitt en ny CD. Den fortsetter der 1+1+3 avsluttet, og tittelen er minst like underfundig som på trioens debutalbum – Second Time`s the Charm. Musikken er fremdeles hardtslående og rytmisk heftig triojazz, og innholdet veksler mellom komposisjoner av Bernt Moen og til dels kreative og litt utagerende tolkinger av standardlåter.

Et godt eksempel på sistnevnte kategori er den rytmiske kreative tolkingen av standarden Autumn Leaves, der en distinkt rytmeseksjon bokstavelig talt setter dagsorden. Og det er noe av kvaliteten med denne trioen og innspillingen – de tre musikerne passer veldig godt sammen i sine hardtslående fabuleringer.

John Coltrane sin GIant Steps er et annet høydepunkt på utgivelsen, og er en heftig og overveldende tolking av tittellåten fra Coltrane sitt albumsom ble utgitt i 1960, like etter at han forlot Miles Davis, eller egentlig knapt nok det. Albumet avsluttes med en av Moen sine flotte komposisjoner. The Ballad roer ned tempoet i en lyrisk men like fullt distinkt komposisjon

Lyden på Second Time`s the Charm er også en berikelse av det musikalske inntrykket, og bidrar til å understreke det distinkte uttrykket denne trioen har.

Les mer om Second Time`s the Charm hos Losen Records

 

Huntsville + Yuka Honda, Niels Cline, Darin Gray & Glenn Kotche – Bow Shoulder

Utforskende musikk av utvidet trio

Den norske trioen Huntsville er basis for denne utgivelsen, selv om de utgjør et mindretall av musikerne på denne innspillingen. Huntsville består av gitaristen Ivar Grydeland, som vi tidligere har omtalt både i Dans Les Arbres og på Landet Bortanfor Landet. Også perkusjonisten i Huntsville Ingar Zach er med i Dans Les Arbres, mens tredjemann i trioen Tonny Kluften er bassist.

Albumet Bow Shoulder er et samarbeidsprosjekt med de fire Chicago-baserte musikerne Niels Cline, Darin Gray, Yuka Honda og Glenn Kotche, der gitaristen Niels Cline var kjernen i samarbeidet og medlem av de to bandene Wilco og duoen On Fillmore. Og opptaket som er basis for utgivelsen Bow Shoulder ble gjort i 2010, på Wilco sitt studio og øvingssenter The Loft, i Chicago.

Kontakten mellom Huntsville og Niels Cline går helt tilbake fra 2006. Og da både Wilko og Hunstville opptrådde på Kongsbarg Jazzfestival, ble det til at Kline og Cotche ble med i opptreden sammen med Huntsville. Og dette samspillet ble så fruktbart at det utgjorde en av to CDer på utgivelsen Eco, Arches & Eras i 2008.

Det har altså tatt 10 år fra opptaket ble gjort i Chicago til det ble en plateutgivelse av det, og det er vel Ivar Grydeland som har æren for at den omsider ble realisert. Om den kryptiske albumtittelen Bow Shoulder har sammenheng med noen slitasjeskader fra prosessen vites ikke, men resultatet har blitt riktig vellykket. Ikke minst er det er det ganske imponerende at Huntsville sin signatur har blitt så godt bevart i denne sterkt fritt improvisasjonsbaserte innspillingen til tross for at Huntsville utgjør et mindretall.

Musikken på Huntsville ligger ganske nær musikken på tidligere utgivelser i karakter. Det vil si at vi er i landskapet for utforskende musikk der jazz kanskje er en hovedingrediens, selv om det kan være like fristende å ta i bruk merkelappen samtidsmusikk. Og selv om det er 7 musikere som fremfører dette, med blant annet to bassister, to perkusjonister og to gitarister må det være riktig å kalle det minimalistisk musikk, der klangflater utforskes.

Spennende og inntagende musikk med god lyd er kortversjonen av karakteristikken.

Les mer om Bow Shoulder hos Hubro

 

Sigmund Groven & Knut Buen – The Sound of Telemark

Folkemusikktrio som egentlig er en kvartett

Når to giganter som Sigmund Groven og Knut Buen har et musikals møte må det bli interessant. Ikke bare fordi det er to giganter, men også fordi de to representerer en instrumentkombinasjon som ikke helt er hverdagskost, med kombinasjonen av munnspill og hardingfele.

Det startet med 75-årsminnet for tungtvannsaksjonen i 2018. Da holdt Sigmund Groven og Knut Buen en konsert i Maskinhallen i Norsk Maskinarbeidermuseum. Dette musikalske møtet ble gjentatt senere i 2018, og da ble ideen til en plateinnspilling unnfanget. Anne Gravir Klykken ble invitert med til dette Telemarksprosjektet, og Maskinhallen ble også en medspiller i dette plateprosjektet.

Det mangler ikke på kjent tradisjonsmusikk på denne innspillingen. Allerede i åpningssporet er vi i svært kjent terreng, med Bruremarsj frå Seljord. Også Myllargutens Bruremarsj har både Sigmund Groven og Knut Buen tidligere hver for seg gjort på plateinnspilling, Groven sammen med Iver Kleive på det spenstige albumet harmOrgan på 2L. Og så måtte jeg vrenge både sjelen og platesamlingen min, for jeg var sikker på at jeg hadde en ganske kreativ tolking av Myllargutens Bruremarsj. Og etter litt ransakelse fant jeg innspillingen på første forsøk – Ketil Bjørnstad har rekomponert denne med tittelen Land, på albumet Odyssey sammen med Frode Alnes, Alfred Janson, Arild Andersen og Pål Thowsen. Vel verd en visitt, men dette ble en avsporing.

Selv om dette er en vekselvis duo og trio, er det fristende å si at det egentlig er en kvartett.  For Maskinhallen med sin formidable akustikk er en aktiv medspiller på denne flotte utgivelsen. Og denne akustikken er temmet på en mesterlig måte av Alf Christian Hvidsteen, en lydtekniker som er en av gigantene i norsk musikkliv. Han har stått bak veldig mange lydproduksjoner, og måten akustikken i Maskinhallen er fanget på her er et mesterverk. Det er ikke vanskelig å fange opp en så voldsom akustikk som dette i innspillingen, men å gjøre det på en måte som samtidig ikke lar akustikken ta overhånd er en krevende oppgave. Og på denne utgivelsen har det blitt en av kvalitetene på innspillingen, en kvalitet som gjør at det blir en ekstra interessant utgivelse.

Les mer om The Sound of Telemark hos Heilo

 

Juno – Young Star

Ikke akkurat frøkenjazz

Min første tanke da jeg hørte åpningssporet They See You på Juno sitt debutalbum Young Star var «dette var ikke akkurat frøkenjazz». Og rent bortsett fra at dette er en type formulering som kanskje er på grensen til litt upassende 20 år etter århundreskiftet, er det i tillegg skivebom i forhold til besetningen. For bortsett fra trommeslageren Ingvald Vassbø er Juno faktisk et jenteband med opphav i Trodheim. Og som så mange andre jazzmusikere har musikerne i Juno opphav i jazzlinja i Trondheim.

Albumet Juno gikk under min radar da det ble utgitt i januar i år. Nå har det fått fornyet aktualitet etter at Juno i dag (19.12) fikk Subjektprisen som Årets Artist for 2020 av Subjekt sine lesere. Juno består av en ung gjeng musikere med basis i jazz, men som vrir musikken i mange andre retninger.

De fem musikerne i Juno er Thea Ellingsen Grant på vokal. Også Martin Dahl Ødegård er vokalist, og vi skrev om utgivelsen Romsdalsjul som hun var med på for et år siden. Mona Krogstad er saksofonist, mens Georgia Wartel Colins spiller kontrabass. Eneste mannlige bidragsyter er Ingvald Vassbø på trommer.

Musikken på Young Star er en spenstig miks mellom jazz og en del andre retninger i mer pop-rock landskap. Og denne miksen veksler sterkt fra låt til låt. På det tidligere omtalte åpningssporet They See You, som for øvrig er en av mine favoritter, er jazzen mikset med blant annet hip-hop, og det gir et veldig heftig uttrykk. I min forrige platesmaking introduserte jeg uttrykket punk-jazz, og dette kunne vært en annen dialekt av punk-jazz. 

En annen av mine favorittlåter på albumet er Mood 1. Her får Georgia Wartel Colins boltre seg alene med sin kontrabass, og uttrykket gir litt assosiasjoner til Patric O`Hearn sine prestasjoner på The Purple Lagoon fra Zappa in New York i 1978. Også Mood 2 et par spor senere er spennende fabuleringer der åpningen domineres av vokaler, mens de tre andre musikerne fader inn etter hvert. Her er vi i et nokså fritt jazzlandskap, og kanskje albumets sterkeste låt.

Mood 3 utgjøre en flott kontrast til de andre opptempo låtene med et ambient lydteppe. På Deflation Zone har vi igjen innslag av Hip-Hop i en elegant og underfundig låt med distinkte rytmiske element. Og avslutningslåten Baby I`m Shocked har en like distinkt karakter på dette flotte debutalbumet av Juno.

Les mer om Young Star hos Juno


 

Read 1115 times Last modified on Sunday, 20 December 2020 19:08
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.