fredag, 31 mai 2019 20:57

Platesmaking på tampen av mai – Herlig blanding med slagside mot jazz

Skrevet av

En flott blanding av jazz, progrock, pop og folkemusikk er det jeg har å by på denne gangen. Og det meste smaker fortreffelig!

Eivind Audstad Trio – Northbound

Magisk pianotrio

Pianisten Eivind Austad er bergenser, og har med seg en annen bergenser på trommer. Magne Thormodsæter er en av de store norske jazzbassistene, og har spilt med en rekke jazzgiganter. Som Terje Rypdal, Ståle Sorløkken, Paola Vinaccia, Karin Krog og John Surman, i tillegg til at han er musikalsk leder for Bergen Storband.

Trommeslageren er Håkon Mjåseth Johansen, en annen betydelig norsk jazzmusiker, som blant annet er kjent fra Trondheim Jazzorkester og Come Shine. Og ved en tilfeldighet (eller kanskje ikke…?) utgjør disse to sistnevnte musikerne også rytmeseksjonen i en annen utgivelser i dagens platesmaking. Mer om det senere.

Eivind Austad er likevel den av musikerne som i mine ører gir mest karakter til denne andre plata fra trioen. Han har en litt dragning mot det minimalistiske og rytmisk distinkte, og kan innimellom gi litt assosiasjoner til Erlend Skomsvoll sin touch. Det innebærer at han ikke viker unna det svært virtuose når det stemning for den slags. Men vanligvis er det litt mer minimalistisk underfundighet som preger pianospillet, gjerne kombinert med rytmisk betonte anslag.

Jeg greier ikke å la være å fremheve den flotte og litt morsomme tolkingen av David Bowie son Space Oddity, kanskje en av de mest lavmælte låtene på plata.

Den gjennomgående fine musikken på Northbound forsterkes av en god og transparent lydgjengivelse på denne utgivelsen fra Losen Records. God dynamisk kontrast er en forutsetning for vellykket gjengivelse av pianotrio som i så stor grad spiller på dynamiske pulser og impulser.

Bergenseren slo hardangerjenta på målstreken, og Northbound blir dermed kåret til ukens plate

Les mer om Northbound hos Losen records

 

Benedicte Maurseth

Mesterlig på Hardingfele

Det er temmelig mange spennende folkemusikkartister for tiden, og Bendicte Maurseth er en av de aller mest interessante. Og som så mange andre musikere med basis i folkemusikken er det musikk som sprenger grenser som blir produsert.

Benedicte er født innerst i Hardangerfjorden, og har ikke plagsomt mange år på baken. Men hun har likevel en imponerende merittliste, med flere plateutgivelser på CVen. Og også hun har en tendens til å mikse folkemusikk med andre genre, som klassisk, jazz og samtidsmusikk, og alt som måtte befinne seg i mellomrommene mellom disse landskapene. Hun har samarbeidet med en rekke spennende musikere, deriblant Marilyn Crispell som var innslag i vår platesmaking for noen måneder siden.

Albumet som også bærer navnet Benedicte Mauseth er hennes syvende CD. Og det andre solo-albumet der hun ikke har med andre musikere. Kanskje av samme grunn er det også en anelse mer entydig folkemusikk her enn på snittet av hennes utgivelser. Og hvis jeg ikke allerede har nevnt det så er instrumentet hardingfele. Musikken består i stor grad av Benedicte sine tolkinger av tradisjonell folkemusikk, men vi finner også en komposisjon av Lars Skjervheim, pluss et par låter hun har skrevet selv. Den ene av disse er «Etterdønning / Reverbation», som også er en av favorittlåtene på albumet. Den ble utgitt som single for en ukes tid siden.

Det er god grunn til å bruke litt ekstra mye tid på lyden på denne utgivelsen. Audun Strype i Strype Audio står for lyden, og han har levert en særdeles flott gjengivelse av klangen i Strandebarm Kirke. Det er en god del klang på innspillingen, og det kan noen ganger være en litt krevende balansegang. Dette er mesterlig håndtert av Strype.

Og på denne utgivelsen er det nesten fristende å si at lyden er et kunstnerisk element i fremførelsen. For solo hardingfele blir tilført en ekstra dimensjon av den lyden som presteres her.

Les om Benedicte Maurseth hos Heilo

 

Elephant9 – Psychedelic Backfire

Fantastisk tilbakeblikk med nesen forover

Elephant9 består av Ståle Storløkken, Nikolai Hængsle og Torstein Lofthus, og i januar i år spilte de fire konserter på Kampen Bistro. Det ble gjort opptak av alle konsertene, og nå kommer det ut på platene Psychedelic Backfire I, II og III. I og II utgis på enkel CD eller dobbel LP, mens det også utgis en 5-LP boks som også inneholder III-eren. Denne boksen utgis i 300 signerte eksemplar, og er eneste måten å få tak i Psykedelic Backfire III. I hvert fall foreløpig, for den kan komme digitalt senere. Og for ordens skyld – det jeg har lyttet til er de digitale utgavene av I og II

Elephant9 er et fantastisk band, som for oss til å huske at det var noe som het tidlig 70-tall, med Deep Purple og Emerson Lake and Palmer. Og til og med en touch av Colosseum, i det minste på introen til Habanera Rock, som gir vibrasjoner til en litt rå fetter til Lost Angels. Dette er utpreget rock som er i en stadig evolusjon, og der mye vreng er bedre enn ikke fullt så mye vreng.

Musikken er groovy så det holder, og det er vel fristende å si at dette er prog-rock, selv om enkelte kanskje vil definere det som et jazz-rock band etter god, gammel oppskrift.

Psychedelic Backfire I er det trioen som er i aksjon på egen hånd, mens de på Psychedelic Backfire II har med Gitaristen Reino Fiske. Og det gir en litt endret karakter, i form av noen flere musikalske- og klangmesskge strenger å spille på, bokstavelig talt.

Hvis du vil sikre deg Vinylboksen med alle 5 Lpene og Psychedelic Backfire I, II og II bør du være kjapp. Bif Dipper truer med at den blir utsolgt i løpet av helgen 31.5 – 2.6, og boksen kommer aldri tilbake.

Les om Elephant9

 

Thomas Dahl & Court – Quilter

Utforskende gitarist med hoff

Jeg antydet det under prøvesmakingen på Northbound – rytmeseksjonen går igjen også på denne utgivelsen. Vi snakker fremdeles om bassisten Magne Thormodsæter og trommeslageren Håkon Mjåset Johansen. Og når Thomas Dahl var med og produsert Northbound får vi ettertrykkelig bekreftet det vi egentlig har visst hele tiden – norske jazzmusikere jobber på tvers av utallige platformer. Og det er et sunt fenomen for alle.

Men nå er det altså Thomas Dahl & Court som gjelder. Og gitaristen Thomas Dahl sitt hoff utgjøres i tillegg til de to tidligere nevnte herrer av den nederlandske pianisten Harmen Fraanje. Franje viser allerede tidlig på albumet en svært karakteristisk og karakterfull tone, i låten A Wall. Både denne og Thomas Dahl sitt utsøkte gitarspill blir nydelig aksentuert av Thormodsæter og Johansen i So and So. Og glemte jeg å nevne den rytmisk lekende bassen til Thormodsæter i Rad 3310? Nå har jeg i hvert fall gjort det.

Procession er kanskje en av favorittlåtene på albumet. Underfundig spaserende, og dominert av Thomas Dahl sin i denne låten litt minimalistisk tilbakeholdende gitar.

Også denne utgivelsen er av Losen Records, og lyden holder samme gode klasse som Northbound.

Les mer om Quilter hos Losen Records

 

Phil Collins – Remixed Sides / Other Sides

Gammel vin på litt andre flasker

Det blir litt meningsløst å forbigå Genesis i stillhet når Phil Collins kommer på banen. Han startet sitt musikalske gjennombrudd på Genesis sitt tredje album Nursery Crime, og var faktisk den fjerde trommisen i løpet av veldig få år. Han overtok som vokalist etter at Peter Gabriel forsvant i 1975 etter «The Lamb». Og folk flest foretrakk Gabriel-perioden, mens mitt eget ståsted er litt ja takk – begge deler. For det er noe litt merkelig med Phil Collins – det er ikke alltid helt stuerent å vifte med Collins-plater i full offentlighet.

Dagens utgivelser er mimrestoff fra Phil Collins sin solokarriere i ny innpakning. Men heldigvis ikke tradisjonelle kompilasjoner, for dette er stort sett nye versjoner av til del svært kjent stoff fra 80- og 90-tallet. Og det er av en eller annen merkelig grunn rene digitale utgivelser – som downloads eller streaming.

Other Sides består av B-sider og demoer, og er materiale som ikke har vært utgitt i denne formen tidligere. Det kanskje mest interessante sporet er en vesentlig mindre diabetesutviklende versjon av Another Day In Paradise, her under det opprinnelige navnet Homeless.

Jeg skal ikke fornærme leseren med å forklare hva den andre digitale utgivelsen «Remix Sides» består av. Bare konstatere at dette i hovedtrekk er mer interessant i mine ører. Det starter med to ulike versjoner av In The Air Tonight, der begge er hakket mer interessant enn originalen, og i tillegg nokså forskjellige. Det samme kan så vidt sies om Don`t Lose My Number, som også dukker opp to ganger.

Selv om du kanskje i likhet med meg syns at Phil Collins var bedre sammen med Genesis, i tillegg til at Genesis var enda bedre med Peter Gabriel bak mikrofonen og kostymene, er det vanskelig a la denne digitale utgivelsen ligge utørt. Selv om det er blir en form for Guilty Pleasure.

Og selv om alt dette er gammelt materiale med en ikke plagsomt god lydkvalitet, kan det bekreftes at Phil Collins fremdeles lever i beste velgående, under mottoet Still Not Dead Yet.

 

 

Lest 5194 ganger Sist redigert fredag, 10 januar 2020 12:32
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.