lørdag, 30 juli 2005 23:00

Parasound NewClassic Model 7100 og 5125

Skrevet av

For et par år siden hadde Trond et sett bestående av Parasound Halo C2 og A51 til test, med det utfallet at han kjøpte testeksemplarene. Denne gangen er det High-end hjemmekinokomponenter i den nylanserte NewClassic serien som skal i ilden, og forventningene er selvfølgelig høye.

 

 

 

av Karl Erik Sylthe, 31.07.05

 

Det er mange highend-produsenter som har hoppet på multikanalstoget i løpet av de aller siste årene. Parasound er ikke en av dem. Denne amerikanske produsenten har vært med på dette gamet siden tidlig 90-tall. Det borger for at man har hatt muligheten for å plukke vekk de fleste begynnertabbene. Vi får se om Parasound har utnyttet denne muligheten.

 

Sammenlignet med Halo-serien er NewClassic en rimeligere serie. Iflg. importøren skal NewClassic lydmessig ligge tett opp til Halo-serien, selv om prisen er betydelig lavere.

Komponentene har også det til felles at både prosessor og effektforsterker har THX Ultra2 godkjenning.

Designmessig er det derimot temmelig store forskjeller på Halo og NewClassic. Finishen på NewClassic holder en meget høy klasse, men jeg har en mistanke om at de sparte inn noen dollar når designer skulle engasjeres til linjeføringen. Funksjonelt og ryddig. Og ganske uspennende..

 

Effektforsterkeren NewClassic Model 5125

Som ved en skjebnens tilfeldighet gjør denne modellbenevnelsen at den er navnebror med forrige effektforsterker jeg hadde til utprøving, Linn sin AV5125. Og det er det samme kryptiske resonement som ligger til grunn i begge tilfeller – 5 kanaler med 125 Watt.

Med THX-Ultra2 godkjenning slipper vi å spekulere på om det er substans i disse wattene, men Parasound sitt renomè  gjør for så vidt en slik grubling overflødig uansett.

På frontpanelet, som for øvrig er det mest designmessig vellykkede i dette paret, finner vi et display som viser hvilke effekttrinn som er oppe og går.




På bakpanelet er det de selvfølgelige inngangsterminaler for linjesignal, og høyttalerterminaler i robust utførelse, men uten særlig ekstragavanse. Nøktern fornuft framfor luksus, m.a.o. Derimot har ingeniørene skeiet litt ut når det gjelder av/på-styringen av denne 5-kanals effektforsterkeren. Du kan velge mellom fjernkontrollstyrt-, signalsensor, eller 12V-trigger. Eller rett og slett naturmetoden med bryter på frontpanelet. Positivt er det at følsomheten på signalsensoren er justerbar – ikke alle produsenter treffer helt når disse konstrueres, med det sørgelige resultatet at forsterkeren ikke våkner før Ravel`s Bolero nærmer seg klimaks.

Størstedelen av den fire uker lange utprøvingen ble foretatt med Modell 7100 og 5125 som et sett. Men i en innledende periode fikk Modell 5125 prøve seg alene, med Linn Unidisk SC som både signalkilde og forforsterker. Det ble gjort for å kunne skille ut egenskapene til for- og effektforsterkeren.

Når man har levd bortimot et halvt århundre, er det fort gjort å gå i den fellen at man opparbeider forventninger basert på fordommer. Det kan for eksempel være fordommer om at en amerikansk forsterker skal spille omtrent som en middels Chevrolet fra 50-tallet. Det vil si spille med stooore bevegelser (alt amerikansk er som kjent stort), og med en myk og duvende fjæring i bassen. Vi som selv er skapt en gang på 50-tallet har ofte en såpass stor porsjon av denne fjæringskarakteristikken selv at vi liker å kalle det ”pondus”, selv om ”hengepondus” nok hadde vært mer korrekt…

Men altså – fordommer. For med Parasound 5125 innkoblet er det faktisk det stikk motsatte som skjer. Enhver assosiasjon til 50-talls Am-car forsvinner som dugg for solen fra første tone.

Et meget åpent lydbilde som heller mot det analytiske, og med en meget stram og presis bassgjengivelse. Det er også slående at dette faktisk er veldig mye hifi for 20 lapper i fem kanaler, og en formidabel oppgradering av enhver surroundreceiver i mellomsjiktet. Det er rett og slett mer informasjon som slipper fram til høytalerne med denne effektforsterkeren. At den i tillegg er i stand til å knuse glassruta til naboen på en mer effektiv måte enn en surroundreceiver til samme prisen, får være en ren bonus.

Det er faktisk slik at det kribler febrilsk i Løp-&-Kjøp-knottene på tastaturet mitt når det gjelder denne effektforsterkeren. Det eneste som gjør at jeg holder litt tilbake, er at den har en veldig farlig konkurrent i sin storebror – Modell 5250. Som en papirvurdering høres det vanvittig spennende ut med 5x250 Watt RMS mot et pristillegg på (tross alt) beskjedne åtte tusen. Om 250watteren også låter enda bedre enn testmodellen, får foreløpig stå som et ubesvart spørsmål.

 

Surroundprosessoren NewClassic Model 7100


Selv om designet på denne prosessoren er omtrent like spennende som en vaniljeis med underdimensjonert volumratt, har den en meget god finish. Kvalitetsfølelsen er høy, som det forventes i et apparat til 30k.

Inn- og utganger er tilstede i stort omfang. Det er også rikelig med 12-volts triggere, og fjernstyringstilkoblinger, samt RS-232 port.

Det Parasound har droppet, er digitale tilkoblinger for video, og for SA-CD/DVD-Audio.

På akkurat dette punktet må altså denne prosessoren se seg forbigått av de ferskeste flaggskipreceiverne. Om du har behov for dette, er bare du selv som vet…

En prosessor som har THX-Ultra2 godkjenning, vil automatisk ha et kobbel av finesser innebygget. Det gjelder også for Modell 7100. Listen over dekodingsalgoritmer fra Dolby og DTS er komplett, inklusiv DPL IIx, som bl.a. også sikrer muligheten for 7.1-dekoding av DD-5.1 materiale.

En av kravene som stilles til en Ultra2-godkjenning fra THX, er at den analoge multikanalsinngangen skal ha mulighet for bassmanager. Dette er normalt ikke en mulighet på receviere og prosessorer uten Ultra2-godkjenning, siden signalet på denne inngangen vanligvis beholdes analogt hele veien. Den vanlige måten å innfir dette THX-kravet på, er å A/D-konvertere signalet, for å kunne benytte den digitale bassmanageren.

Parasound har valgt en annen, og i mine øyne langt mer tilfredstillende løsning. I tillegg til den svært avanserte og fleksible digitale bassmanageren, har de utstyrt den analoge multikanalsinngangen med en egen analog bassmanager. Dette gjør at du slipper å ødelegge nattesøvnen med mareritt om hva som skjer med de edle hires-signalene via en unødig A/D- og D/A-konvertering. Svært bra, Parasound!

Mens vi er inne på dette med analoge inn-signaler, er det viktig å merke seg at alle andre analoge innganger enn multikanals-inngangen får signalet A/D-konvertert. Konsekvensen av dette er at man for digitale signalkilder konsekvent bør benytte digital overføring. Og da er det betryggende å vite at kvaliteten på DACene i Modell 7100 holder meget høy kvalitet. Du skal ha en meget god CD- eller DVD-spiller for å utkonkurrere disse. Og er du den lykkelige eier av en spiller med en solid femsifret prislapp, er det altså den analoge 7.1-inngangen som bør benyttes hvis du skal ha uttelling.

Den generelle lydkvaliteten på 7100 med analoge kilder gjennom 7.1-inngangen er meget høy. I tillegg til at Linn Unidisk SC ble benyttet som signalkilde, ble den også benyttet som sammenligningsgrunnlag for forforsterkerdelen. Unidisk SC er både universalspiller og forforsterker-/prosessor i en komponent. Denne har høstet mange lovord både som signalkilde og som forforsterker. Med signalet fra denne tappet fra ”fixed”-utgangen blir forforsterkerdelen ikke involvert.

Resultatet av denne sammenligningen var at det ble en forbedring av det totale resultatet med Parasound 7100 i signalkjeden enn med den innebygde forforsterkeren i SC. Derimot foretrakk jeg DA-konverteringen i Unidisken.

Alt i alt en meget vellykket prosessor fra Parasound, som er lett å anbefale. Også i stereo gjør den jobben som kvalitets-forforsterker. Husk bare å benytte riktig inngang!

 

Fjernkontroll.


Som fjernkontroll har Parasound valgt å legge ved et produkt kalt ”URC-100 Unifier”, fra Universal Control Inc. Vi snakker altså om et standardprodukt, som har forhåndslagret programvare for Parasound Modell 7100, i tillegg til et hav av andre produkter. Det følger med en egen instruksjons-DVD for å lære programmering av fjenkontrollen. Ganske imponerende. Dermed blir det så enkelt å utføre tilpasninger at det ikke gjør noe at man for eksempel har utelatt ”punch-through” som forvalg for volumkontrollen.

Fjernkontrollen har god ergonomi og høy brukervennlighet. God bakgrunnsbelysning av samtlige knapper er slett ingen selvfølge, heller ikke i denne prisklassen.

Skulle jeg ønske meg noen forbedringer, måtte det være litt bedre signalstyrke på senderen, og at plastfølelsen ble holdt i sjakk.

 

Sammendrag

Med en samlet prislapp på rundt femti tusen ligger dette settet prismessig på omtrent samme nivå som de aller dyreste flaggskipreceiverne. Og uten at jeg har prøvd alle disse, vil jeg vel også hevde at det lydmessig er på dette nivået Parasound befinner seg. Og det er faktisk ganske bra jobbet, det er tross alt ganske vanlig at man må betale en god del ekstra for å få separate komponenter sammenlignet med integrerte løsninger. I dette tilfelle vil jeg altså hevde at den eneste ”trade-off” er at enkelte flaggskipreceivere kan være enda bedre utstyrt enn det Parasound 7100 kan skryte av. Til gjengjeld har du altså en helt annen fleksibilitet med separate komponenter, dersom (les: ”når”) oppgraderingsspøkelset innhenter deg. Ganske enkelt valg, spør du meg.

Og legger du til 8 lapper for å få Model 5250, kan du i tillegg få en kraftpakke som ingen flaggskipreceiver er i nærheten av å kunne konkurrere med. Fristende, er det ikke?

 

 

Pris Parasound Modell 7100: kr. 29.990,-

Pris Parasound Modell 5125: kr. 19.990,-

Imporør: Ncms


Sist oppdatert : 22.09.2005 11:36:23
Lest 15974 ganger
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.