Tannoy Mercury V1 - Test

Written by

Tannoy har svært lange tradisjoner med sin Mercuryserie, de rimeligste høyttalerne i et utvalg som har et gigantisk spekter både hva gjelder størrelse og pris. Mercury V1 ligger på den ene enden av dette spekteret.

Les mer:

Publisert 12.8.2013

Mitt første møte med Tannoy Mercury var for ca. 15 år siden. Den gangen var det Mercury M-serien som gjaldt, og spesielt minstemann – M1 – ble skamrost i både norsk og internasjonal Hifi-presse. Det var imidlertid storebror M2 som ble mitt bekjentskap, og disse har i senere år hatt det ærefulle oppdraget å lulle meg i søvn, for deretter å trofast vekke meg igjen kl. 06.20 med NRK P2, assistert av kompaktanlegget DRA/DRC-102 fra Denon i mitt soveromsanlegg.

Siste generasjon Mercury fra Tannoy er V-serien, og nå er det V1 som har kommet i min sfære. Dette er en kompakt stativhøyttaler med dimensjonene 300x170x254mm, ganske likt dimensjonene på tipp-tipp oldefar M1. Bestykningen er en 1-toms diskant og en 5 tommers mellomtone/bass, delt av et fjerdeordens Linkwitz-Riley filter. Skoeskedesign med et volum befriende fritt for kurvede påfunn. Enkel eleganse preger høyttaleren, der tiltalende finer og aluminiumsdetaljer i frontbaffelen utgjør hovedingrediensene. Mine eksemplar er i mørk valnøtt, og passer mine preferanser langt bedre enn alternativet i Lønn.

Andre medlemmer av V-serien er gulvhøyttaleren V4, Centerhøyttaleren VC, og et par høyttalere som minner om V1, men som er designet spesielt for veggmontering med sin grunne dybde.

Dette er bassreflekskonstruksjon, der bassporten er valgt plassert i font. Et valg som gir langt større fleksibilitet i plassering enn den mest vanlige løsningen med port på baksiden. Det er nærliggende å anta at valgene har sammenheng med typisk plassering rund om i te tusen stuer. Det er ellers bare et sett terminaler, så de som ønsker utskeielser med biwiring eller biamping må se seg om i andre retninger. Til gjengjeld har terminalene en bra kvalitet, og er skråstilt plassert i en lett forsenket brønn.

I testoppsettet blir Tannoy Mercury V1 drevet av landsmenn, et noe tilårskomment forsterkersett fra Linn bestående av forforsterkeren Kolektor og effektforsterlkeren LK100. Kilden Pioneer DV600 er nok definitivt akilleshælen i dette oppsettet, som befinner seg i en ca. 25m2 stor stue med et betydelig takvolum i min fritidseiendom.
Konklusjon

 

Den første og største overraskelsen med lyden som presenteres fra V1 er hvor godt balansert disse er, det lille volumet til tross. Her er det svært lite som stikker seg ut – bare noen svært få ganger er det mulig å legge merke til at det er en svak betoning et sted som kan mistenkes å være i overgangsområdet mellom de to elementene. Det aller mest gledelige er at Tannoy har lyktes så til de grader godt med balansen i de nedre regioner. Selvfølgelig er det grenser for hvor dyp bass V1 kan spille. Men denne begrensingen er på ingen måte dominerende. Frekvensgang er oppgitt til 45Hz til 25kHz, og Tannoy later ikke til å ha latt seg friste til å ty til det vanlige, men øretrettende trikset med å gi et lift i midtbassen for å kompensere for den dypeste bassen. Tvert i mot - Arild Andersen sin kontrabass på «Live at Belleville» låter akkurat så naturlig som det kan gjøre. Det er bare ved direkte sammenligning av høyttaleroppsett som går enda dypere - som Tannoy sine egne fantastiske Definition DC10T - at man blir oppmerksom på at ikke alt er komplett. I sistnevnte sammenligning befinner vi oss på 30x prisen av V1.

Cæcilie Norby nyter også godt av den gode balansen i Mercury V1 på Arabesque. Vokaler er noe av det første som blir skjemmet av betoninger, men på V1 beholdes karakteren som den huskes på mye av det samme låtmaterialet fra en intimkonsert i vestre del av København. Også mannen Lars Danielsson får en god presentasjon, til tross for at han bare har et 5-tommers element i bassområdet.

Jeg nevnte innledningsvis de 15 år gamle Mercury M2, og det er selvfølgelig veldig nærliggende å sammenligne disse med V1. Hva har skjedd på disse 15 årene, med høyttalere i samme serie fra samme produsent? Selvfølgelig hadde den aller mest korrekte sammenligningen vært med M1, men på en annen side har V1 akkurat samme pris som M2 hadde i 1998, hvis ikke hukommelsen spiller meg et puss. M2 er en litt større høyttaler, og har en 6,5-tommer til å ta seg av frekvensområdene under diskanten.

Den første forskjellen er at M2 har mer-, men slett ikke bedre bassgjengivelse. M2 har en lift i mellombassen, som – selvfølgelig avhengig av rom og plassering - går noe på bekostning av kvaliteten i bassen.

Den andre, og kanskje enda viktigere forskjellen er at V1 er langt mer raffinert. Her er det en vesentlig bedre presisjon i stereobildet. Gjengis et langt tydeligere blide av det rommet det spilles i, og av instrumentenes plassering i dette enn det M2 hadde ambisjoner om å redegjøre for. Det er også mulig å fange opp flere detaljer i V1 enn i M2, selv om det fremdeles er betryggende avstand til langt dyrere konstruksjoner.

Jeg fristes til å sammenligne med noen av Mercury-seriens landsmenn. Høyttalerne fra Linn hadde et generasjonsskifte for noen år siden, materialisert av bl.a. at stativhøyttalerne Katan ble erstattet av Majik 109. Dette generasjonsskiftet manifesterte samtidig et skifte av personlighet, fra de svært så musikalsk orienterte Katan, til de like uttalte perspektiv- og detaljorienterte Majik-høyttalerne. Tilsvarende endringer skjedde også for større modeller fra Linn.

Grunnen til at jeg trekker frem dette perspektivet, er at jeg aner konturene av en lignende endring også hos Tannoy. Mercury V1 er langt mer analytiske enn det M2 var, og også mer analytiske av natur enn Linn Katan til 9k, som har vært en av mine stativ-referanser i 8 år. Men likevel er den ikke i nærheten av å være like analytisk som Majik 109. Eller som Definition-serien, for å ta sammenligninger i Tannoy sitt eget sortiment. Det er naturligvis et hav av forskjell på V1, og den ekstreme pin-point presisjonen jeg opplevde under testen av DC10T. Og det er veldig nærliggende å anta at en del av denne presisjonen skapes av Dual-Consentric elementene, noe som bekreftes av de flyktige lyttingene jeg har hatt av mindre, DC-bestykkede høyttalere fra Tannoy.

Også i sammenligning med andre av mine stativhøyttaler-referanser – Xavian Mia II – gir interessante observasjoner.  Dette er stativhøyttalere til ca. 2,5x prisen av V1, så unfair play er akseptert. Mia II er ganske ekstreme på presisjon og mikrodynamikk, men kan til gjengjeld være en anelse på tuppa med enkelte innspillinger. Diplomatisk er ikke en treffende karakteristikk. På disse parametrene holder V1 følge et stykke, et forbausende langt stykke vil jeg skynde meg å tilføye. For V1 er faktisk utpreget bra på mikrodynamikk, prisen tatt i betraktning, selv om man ikke skal ha noen forventninger til de store makrodynamiske stuntene. Men der Mia II kan virke litt masete på enkelte innspillinger er V1 til gjengjeld behagelig helt til mål.

Før oppsettet med Linnforsterkerne hadde V1 en kjapp runde oppkoblet til mitt tidligere omtalte soveromsanlegg med Denon F-102. Denne øvelsen illustrerer at Tannoy Mercury V1 er i stand til å vokse med bedre elektronikk. Og med sine relativt krevende 86dB i følsomhet, vil jeg slett ikke utelukke at en enda kraftigere forsterker enn LK-100 kunne fått V1 til å blomstre enda mer. Selv om V1 neppe er i stand til å vokse inn i himmelen. Det koster mer penger.


Tannoy Mercury V1 er et knakende godt kjøp. De har ingen parameter som stikker seg helt spesielt ut, men gjør en jobb over forventning på bortimot alle parametre. Bra perspektiv, detaljering og mikrodynamikk vokser ikke på alle trær. Heller ikke en harmonisk design, blottet for pinlige påfunn. Den viktigste suksessfaktoren tror jeg likevel er den godt balanserte klangen, som bortsett fra pirk bare kan kritiseres for ikke å være en dypbassmester.

Selv om vi definitivt i er den laveste prisklassen, er grensen for seriøs og engasjerende Hi-fi passert med god margin. Som ren bonus får vekstpotensialet, dersom du innledningsvis kobler til budsjettelektronikk, og senere velge å oppgradere. V1 vokser med oppgaven.

 

Norsk importør Dynamikk AS:
Pris: kr. 1.995,-
Read 15331 times
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.