lørdag, 31 desember 2005 08:29

Linn Unidisk SC

Skrevet av

Skotske Linn har alltid hatt en tendens til å gå egne veier. I fjor ble det lansert to nye produkter som begge skilte seg fra mengden i konsepttenking. Exotik har jeg omtalt tidligere, og er en av få analoge stereo/multikanals forforsterkere. Med Unidisk SC har Linn tatt det enda lengre ut – dette er eneste eksemplar i sin kategori!

Les mer:

 

 

Og det konseptet Linn her har laget, er kombinasjonen av Universal-spiller og High-End prosessor/forforsterker. Riktignok finnes det en del utgaver av DVD-receivere, der også Linn har bidratt med sin Classik Movie og Movie DI. Men det blir et annet konsept.

 

Men hva er det så som gjør at akkurat dette konseptet til SC er så glupt? Kan det ikke tenkes at det er resten av verden som har rett her? Det pleier jo ofte å være sånn, når noen skiller seg kraftig ut fra samtlige andre.

Sorry verden, men det er nok Linn som har rett!! For det geniale med å kombinere en universalspiller med en high-end prosessor kommer til uttrykk på to forskjellige måter.

For det første slipper man operere med påkostede digitale prosessorkretser og DACer i begge komponentene, når man vitterlig bare har behov for det i en av dem. Og moderne universalspillere har nesten uten unntak komplette dekodere og prosessorer for 5.1-utgangene.

Det andre poenget med dette konseptet er den evige problemstillingen med overføring av signaler fra DVD-Audio og SA-CD fra en universalspiller til en prosessor. Ideelt sett bør dette skje digitalt, i hvert fall hvis man skal ha mulighet til å benytte for eksempel digital bassmanager i prosessoren. Og digital overføring av multikanals hi-res har stort sett vært vanskeliggjort p.g.a. kopibeskyttelse, selv om iLink nå begynner å feste seg som en standard.

Uansett – med universalspiller og prosessor/preamp i samme hus er dette problemet unngått.

 

Jeg har registrert at mange tidskrifter har lagt større vekt på at dette er en universalspiller, og at det skulle være unikt at den ”playes anything you throw at it”. Jeg mener at dette er litt misforstått – det er ikke her det unike i Unidisk SC ligger. Det finnes mange andre ekte universalspillere, og i tillegg skurrer dette utsagnet litt ved at den i mange tilfeller faktisk nektet å spille skiver den vitterlig hadde ført opp på CVen som kompetanseområde. SCen var rett og slett litt kresen på maten, for å si det sånn, og jeg opplevde faktisk at den bløffet meg rett opp i ansiktet og sa ”unknown disk” selv om den fikk servert en jomfruelig SA-CD fra Linn sitt eget plateselskap LinnRecords.

MEN – dette er nå historie! Mot slutten av den nesten to måneder lange testperioden ble spilleren oppdatert med ny software for diskgjenkjenning. Etter dette hadde jeg ingen problem med diskgjenkjenning på noen av de skivene jeg forsøkte. Og faktisk innebærer denne oppgraderingen at samtlige tidskrifter som har testet Unidisken bør taue den inn til en ny testrunde, for dette har vært et gjengangertema. Selv om det ikke har forhindret at den stort sett har blitt skamrost til tross for denne obstanasigheten.

Design / finish

Designmessig er dette etter hvert kjente linjer fra Linn, og et chassis i AV-serien som er ganske identisk med for eksempel Exotik og utgående AV5125, som jeg har skrevet om tidligere. Det innebærer at jeg også denne gangen satte pris på at testeksemplaret var sort, som jeg syns kler denne serien mye bedre enn sølvfarge. Designet har selvfølgelig også svært mye til felles med de to større brødrene (eller er det søstre?) Unidisk 1.1 og 2.1. Største forskjellen fra disse når det gjelder framtoning, er at SC mangler den svært elegante plateskuffen i hel aluminium som sitter i de dyrere modellene, en plateskuff Linn for øvrig som en av uhyre få produserer helt selv. Og ja – jeg hadde ikke hatt noe imot at også Unidisk SC hadde hatt denne plateskuffen, i stedet for den mer prosaiske standardskuffen som sitter i SC.

 

Fjernkontrollen er nesten identisk med fjernkontrollen til Exotik, selv om jeg satte pris på den økte tyngden i sistnevnte. Fasongen på denne er meget god, den ligger godt i hånden. Funksjonaliteten er også god, men den mangler programmeringsmuligheter for annet enn TV.

Jeg må likevel trekke for utforming og plassering av Volumknappene på fjernkontrollen. Disse skulle vært mye bedre uthevet.

 

Jeg kan ikke unngå å nevne at det på testeksemplaret satt en vifte som åpenbart hadde fått litt for mye Møllers tran. Den slo inn etter en liten halvtimes aktivitet, og var aktiv mesteparten av tiden. Både importør og produsent ble kontaktet, men kjente ikke igjen problemet fra øvrige eksemplar, selv om de ved selvsyn måtte konstatere fenomenet på eksemplaret hjemme hos meg. Men siden jeg ikke har registrert andre tilfeller av dette i testomtaler, eller i noen av de rene Linn-foraene på nett, antar jeg at dette var unoter som var spesielt for dette ene eksemplaret.

 

Utstyr

Apparatets front er temmelig minimalistisk, særlig tatt i betraktning at dette er både en spiller og en prosessor/forforsterker. Men likevel syns jeg at Linn har fått en grei funksjonalitet ut av de få knappene. En stund trodde jeg faktisk at Linn hadde bommet stygt her, og utelatt volumkontroll på fronten. Helt til det ble avslørt at man bare holder inne en av de andre knappene et par sekunder. Multifunksjon kalles den slags, og er behørlig utelatt i manualen…

På baksiden er det 2 analoge innganger for eksterne kilder, i tillegg til fire digitale innganger. Pre-out for 5.1 er supplert med en fixed utgang som er gitt det hifi-politisk høyst ukorrekte navnet TV-out. Men navnet skjemmer ingen – dette er en utgang for den som ønsker å benytte en ekstern forforsterker til stereo. Ideelt sett hadde jeg vel ønsket meg at de øvrige kanalene også kunne ha en fixed-utgang for optimal fleksibilitet, men innser at det vil være litt søkt. Det er neppe mange som kjøper en Unidisk SC for å benytte den sammen med en ekstern multikanals forforsterker. På en annen side hadde det vel bare vært en par-tre timers programmeringsjobb med venstre hånd for en kjekk, ung Linn-ingeniør å gi muligheten for å konfigurerer de øvrige kanalene som ”fixed” i oppsettmenyen. ”Do you read me – Ivor?”

Knekt-tilkoblinger er på plass, og sikrer kompabilitet med Linn sitt eget multiromsystem.

Til nå har det ikke vært digital videoutgang på Unidisk SC. Det er imidlertid noe på gang her, og om kort tid vil SCen ha digital vidoutgang i likhet med de dyrere modellene.

Ok, hva er det så inne i denne boksen? For meg betyr begrepet ”Universalspiller” at den kan å spille SA-CD og DVD-Audio. At den dermed samtidig kan CD og DVD-Video, er en selvfølge. At en universalspiller også har en lang liste med mer eller mindre obskure formater på CVen, interesserer meg mindre. Men Unidisken svikter selvfølgelig ikke på dette punktet.

På prosessorsiden er det gjort en begrensing i antall kanaler. Her er det maks 5.1. Gitt at dette primært vil være en musikkmaskin mer enn et hjemmkinoprodukt, tror jeg at det vil være uhyre får som savner de ekstra 2 kanalene.

Faktisk litt uventet er dette også en video-prosessor – d.v.s. den kan distribuere eksterne videokilder via ganske rikholdige videoinnganger.

Det må nok presiseres at vurdert som hjemmekinoprosessor, har man kuttet enkelte svinger, sammenlignet med fullblods hjemmekinomaskiner. Likevel greier jeg ikke å finne fram rødblyanten på grunn av dette. Og det er rett og slett fordi jeg syns det valget Linn har gjort her, virker nærliggende. Jeg ville trolig gjort det samme selv, hvis jeg skulle gløtte på hvem den sannsynlige sluttbrukeren er.

 

 

Lyden av Unidisk SC

Etter en kort innledende runde med min mangeårige referanse på høyttalersiden, Energy Audissey A5+2, ble den i resten av testperioden benyttet sammen med høyttalerne Linn Ninka, som nå for øvrig er mine nye referansehøyttalere. Egen omtale av disse kommer senere.

For å drive disse høyttalerne ble det benyttet både effektforsterkeren Parasound NewClassic Modell 5125, og effektforsterkeren i Yamaha AZ2. I tillegg fikk jeg lov til å ”tyvlåne” importørens eneste førproduksjonseksemplar av C6100 i den blodferske Chakraserien et par dager. Denne gjorde såpass sterkt inntrykk at jeg bestilte et eksemplar til full breddetest, inklusiv aktive delefiltre for tri-amping av Ninkaene! I skrivende stund skal den befinne seg ute i Nordsjøen på vei fra Skottland, faretruende nær Bergenskysten. Det store spenningsmomentet er om Chakraen greier finne veien ut igjen etter besøket, eller om den bare må være her…  Stay tuned!

Men tilbake til Unidisk. I utprøvingen ønsket jeg å få svar på både hvor god den er som spiller, og som forforsterker. Og selvfølgelig helheten. Og for direkte sammenligninger ble min tilårskomne ES-spiller fra Sony tilkoblet, mens forforsterker/prosessoren NewClassic Model 7100 fra Parasound ble satt inn i kjeden via TV-out for frontkanalene.

Og for å si det rett ut er det en temmelig imponerende forestilling Unidisk SC presterer, både på CD og SA-CD. Det er en gjengivelse som på samme tid er glatt og veloppløst gjennom hele frekvensområdet, samtidig med en detaljrikdom få kan gjøre kopiere, langt mindre overgå. Mange hevder at SC spiller Reedbook-CDer bedre enn Linn sin dedikerte CD-spiller Ikemi til 30 store, mens andre Linnister bestrider dette. Selv har jeg ikke hørt Ikemi annet enn flyktig, så den sammenligningen kan jeg ikke si noe om. Derimot kan jeg si at den overgår de aller meste av det jeg har hatt her med god margin. Fritt etter hukommelsen er dette omtrent på nivå med Sony sin rene CD / SA-CD spiller XA9000ES til rundt tredve tusen. Og sammenlignet med DA-konvertering i Parasound 7100 er det ingen tvil om at SC gjør jobben bedre.

Men til gjengjeld gjorde sistnevnte forforsterker en anelse bedre jobb enn den som var innebygget i SC.  Det var ikke stor forskjell, men jeg syns nok at et det ble en anelse mer åpenhet i lydbildet med Parasound. Men dette forutsatte at man hadde tunga bent i munnen, og valgte den mest optimale signalveien – analogt ut gjennom ”tv-out”, og inn via den analoge 7.1-inngangen i Parasound. Alle andre varianter gjør at du bare kan glemme å gå omveien via Parasound.

I Linn-hierarkiet syns jeg nok at Kolektor er en nærliggende sammenligning av forforsterkerdelen i SC, rent lydmessig. Mulig SC overgår Kolektor som forforsterker, men etter slik jeg husker det er det stor avstand til Exotik.

Parasound NewClassic Modell 7100 er også en klart mer avansert hjemmekinmaskin enn det Unidisk SC er. Men så er det da også åpenbart ikke Hard-core hjemmekino som er Unidisk SC sitt primære mål. Snarere en musikalsk stuekino, vil jeg anta.

Og så må jeg bare nevne at det ble en helt spesiell lydopplevelse de to dagene da  Chakra C6100 fikk spille sammen med Unidisken. Utrolig dynamikk og åpenhet. Det ble en ganske stor synergieffekt av dette, og gjør at det vil være en naturlig kombinasjon. Chakraen finnes for øvrig i valgfritt antall kanaler mellom 2 og 6.

 

Film på Unidisk SC

Det måtte selvfølgelig snurres litt film også, selv om jeg gladelig innrømmer at jeg brukte SC desidert mest til musikk. Analog component-tilkobling til InFocus SP4805 fungerte glimrende, og jeg savnet ikke et øyeblikk DVI eller HDMI. Jeg har likevel forståelse for at enkelte videophile vil gjøre det, så de får eventuelt vente de ukene det tar før digital utgang er på plass. Ytelsen var uansett helt i toppklasse med analog tilkobling, og jeg greier ikke å ta forskjeller fra 3910 på husken, selv om en direkte AB-sammenligning muligens kunne avslørt forskjeller. Denon 3910 regnes faktisk for å være helt i tetsjiktet som videoformidler, uansett prisklasse. Som lydformidler når den derimot ikke opp til Unidisk SC. Skal vi si skuldrene, hvis den står på tær? Og da er jeg raus…

 

Konklusjon

I starten av testperioden hadde jeg noen ankepunkter mot denne maskinen, ankepunkter som gjorde at jeg var litt tvisynt til tross for strålende lydegenskaper. Men så viste det seg altså at et par av ankepunktene viste elendige stayer-egenskaper. Det ene ble oppgradert, og det andre viste seg å skyldes uvitenhet (og mangelfull dokumentasjon). Og hvis den tredje viser seg å bære være nykker på mitt testeksemplar, er det jo bare fryd.

For tilbake står et produkt som ikke bare er et genialt konsept, men som gjør jobben med en lydkvalitet som er høyere enn man kan forvente til prisen. Hadde dette vært en ren CD-spiller med innebygget (stereo) forforsterker, ville jeg vel kanskje sagt at prisen var omtrent ”pari”. Kanskje får du et endra bedre totalresultat med en CD-spiller til tredve lapper og en forforsterker til ti, og kanskje gjør du det ikke. Det avhenger vel bl.a. av dine lydpreferanser.

Men med en Unidisk SC får du altså veldig mye mer med på kjøpet. Hva med en SA-CD spiller? Eller en DVD-spiller som takler både DVD–Audio og DV-Video med bravur? Eller en high-end 5.1 AV-prosessor?

Hos Unidisk SC er dette ren bonus.

Lest 2675 ganger
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.