lørdag, 18 juni 2022 17:31

TEST: Marantz MODEL 40n – en særdeles musikalsk allrounder Spesial

Skrevet av

Da Marantz lanserte sin 2. generasjons forsterker i det helt nye designet ble det helt klart at dette er en toneangivende forsterker der produsenten har gjort det aller meste riktig. Inklusiv prisingen. Veien til å be om et testeksemplar var usedvanlig kort.

Artikkelen er oppdatert 19.6.2022, under avsnittet Roon og Chromecast, og avsnittet Setup

Marantz har hvilt på sine laurbær ganske lenge når det gjelder utvikling av designlinje. Og undertegnede har vært en av de som har applaudert den forsiktige elegansen i den forrige linjen som ble lansert en eller annen gang i første del av vårt århundre, med sine forsiktig avrundede hjørner og et ellers straight frontpanel.

Den nye linjen

Da Marantz lanserte sin første generasjon av fornyelse for snart to år siden, var dette med to veldig interessante modeller. Og samtidig var det en utfordring knyttet til disse modellene i et markedsperspektiv, som gjorde at de kanskje er litt smalere enn de modellene som er lansert i år. Forsterkeren MODEL 30 er en klasse D-forsterker, og det er en kjensgjerning at deler av markedet er litt tilbakeholdne med å omfavne klasse D som forsterkerprinsipp, mens andre hyller klasse D som fremtidens løsning. Ikke minst med forsterkermoduler fra Hypex, som f.eks de NC500 som sitter i MODEL 30. Personlig har jeg den holdningen at dette må vurderes fra produkt til produkt, og det er en masse utsøkte klasse D-forsterkere der ute. The proof of the pudding, o.s.v….. MODEL 30 har ikke en digital avdeling, noe som innebærer at digitale kilder må dekodes eksternt. Og så betyr selvfølgelig også at Marantz med MODEL 30 har brukt alle pengene på forsterkeren, og ikke på tilleggsytelser som du kanskje/kanskje ikke har tilfredsstilt fra før

Den andre modellen var SACD-spilleren SACD 30n. Også dette er et uhyre spennende og flott produkt, men en SACD-spiller til godt over 30 tusenlapper har noen utfordringer i å komme frem til deler av markedet, nå som strømming er den nye vinen. På en annen side har SACD 30n også en strømmemodul fra Heos.

2. generasjon

Det var derfor uhyre interessant når Marantz tidligere i år lanserte en ny generasjon i den nye serien. Det vil si – det var strengt tatt bare den integrerte forsterkeren MODEL 40n som ble lansert i februar – CD-spilleren ble lansert i mai. Og denne gangen mistenker jeg at Marantz har truffet markedet veldig godt.

Forsterkeren er en klasse A/B, til lavere pris enn MODEL 30, og inkluderer også en streamerløsning. Marantz har tidligere vært tilbakeholdne med å integrere strømming i sine forsterkere, på grunn av bekymring for strålt støy. På den nye MODEL 40n er dette løst ved å legge ekstra vekt på innvendig skjerming. Derfor var det veldig interessant å få hånd om et testeksemplar av Marantz MODEL 40n.

CD-spilleren CD 60 er en ren CD-spiller til nesten en fjerdedel av prisen for SACD 30n.

Terrenget

MODEL 40n er altså en strømmeforsterker som prismessig legger seg i et segment der det er en del interessante utfordrere fra før. Vi har for kort tid siden testet EVO 75, som ligger hakket lavere enn MODEL 40n i pris, mens storebror EVO 150 ligger noen tusenlapper over. Beveger vi oss nordover til Skottland finner vi Linn Majik DSM til 36.136,- med nokså sammenlignbar funksjonalitet og effekt.

Naim har også interessante produkter i sin Uniti-serie, ikke minst Naim Uniti Atom til 34.990,-. Og vi vet at Yamaha har en veldig bra strømmemotor i sin Musiccast-serie. Vi har allerede gjort en avtale om test av Yamaha sin forsterker A-S1200, og håper å kanskje få låne med en matchende MusicCast-streamer i samme test. Og så har Arcam en modell med navn SA30, som også kan være en interessant konkurrent i dette segmentet.

Design og finish

Jeg var til stede på den digitale pressekonferansen sommeren 2020, da folkene fra Marantz og Sound United med stolthet presenterte de to produktene i den nye designlinjen. Og for å si det som det er – de oste av kvalitet og da, med den avstanden som video tross alt gir. Og det kvalitetsinntrykket blir bare forsterket av en hands on-erfaring. Vekten, som for MODEL 40n er 16,7 kg, og det robuste kabinettet er det førsteinntrykk som setter spor. Og det blir selvfølgelig ikke dårligere av den elegante fremskutte frontplaten med den diskrete LED-belysningen på hver side.

Kikkhullet sentralt på frontplaten er et klassisk og ikonisk varemerke for Marantz. Og så gir det en nyttig tilbakemelding til brukeren, både ved daglig bruk, der valgt inngang og volumnivå blir vist. Og ikke minst hvis du skal inn i setupmenyen, der navigering med fjernkontroll fungerer greit og logisk. Men jeg kan ikke underslå at det hadde vært veldig kjekt med en app for mobil eller laptop der du kan gå inn og foreta justeringer i Setup. Og mens jeg først er i det litt sutrete hjørnet – skriftstørrelsen i dette kikkhullet kunne godt ha vært et nummer- eller to større, sånn at også setup kan betjenes fra lytterposisjon.

Frontplaten er ellers preget av sterk symmetri, med inngangsvelger og volumkontroll med litt ekstra størrelse på hver flanke, og fire kontroller i midten for hhv Source Direct, bass, treble og balanse.

Testeksemplaret er i sølv utførelse, som kanskje like gjerne kan kalles gull eller champagne. Ellers er jeg også en varm beundrer av den nye designlinjen i sort utførelse, selv om de litt eldre Marantz-produktene foretrekkes i Champagne.

Tilkoblinger

Baksiden på en forsterker er ofte trivialitetenes område. Det er den selvfølgelig også her, men på ingen som helst måte uten at den samtidig er en gledesspreder. Og i første etappe på testen fulgte jeg det som både Marantz og andre produsenter har som motto for denne type elektronikk – just add speakers. Og det er her den første fornøyelsen på baksiden ligger, for MODEL 40n sine høyttalerterminaler har en så flott og robust utførelse at de var en fornøyelse å håndtere da jeg for anledningen plugget inn DynaBel 2s.

Av analoge innganger er det 3 ordinære RCA-innganger, i tillegg til en MM-phonoinngang og en direkteinngang til effektforsterkeren. Sistnevnte er en inngang som blant annet kan benyttes som en HT-bypass, hvis du vil ha bedre lyd fra dine frontkanaler i et AV-oppsett. Av samme grunn har både MODEL 30 og MODEL 40n fått plass i vår unike oversikt over forsterkere med HT-bypass.

Denne oversikten fikk forresten en fetter tidligere i år, i form av en oversikt over stereoforsterkere med HDMI-innganger. Den oversikten finner du her, og Marantz MODEL 40n har en selvskreven plass med sin HDMI ARC-inngang. For blant de digitale inngangene på baksiden finner vi en HDMI-ARC-inngang, som gjør det enkelt for de som ønsker å benytte MODEL 40n også som en hub for lyden fra et TV, og som syns at det blir litt voldsomt med den løsningen vi nerder benytter med dedikert AV-receiver som sender frontkanalene til effektinngangen på MODEL 40n. Se mer om utprøving av disse to tilkoblingsmulighetene lenger ned, i avsnittet To tilnærminger for MODEL 40n sammen med TV

De øvrige digitale inngangene består av en optisk- og en coax inngang, samt en USB-A som gir mulighet for å strømme fra en USB-lagringsenhet.

Det som er droppet på MODEL 40n i forhold til MODEL 30 er en pre-out. Personlig hadde jeg foretrukket å bytte Rec-out med en Pre-out, siden opptak til analoge medier ikke er særlig utbredt for tiden. Dette med å droppe Pre-out er forresten en Sound United-spesialitet for tiden, for også Denon bedriver denne sporten på modeller i prisklasser som tidligere var utstyrt med Pre-out. Men i rettferdighetens navn må det nevnes at MODEL 40n har en subwooferutgang, og den er i tillegg utstyrt med justerbart Low-pass filter, i steg på 20Hz fra 40 – 120Hz.

Forsterkeren

Vi har nevnt det tidligere, men gjentar det gjerne – MODEL 40 har en klassisk klasse A/B-forsterker. Marantz begrunner dette med at en del kunder etterspør den litt varme klangen fra sine klassiske A/B-forsterkere. Og selv om jeg personlig ikke har noe klare preferanser, syns jeg denne valgfriheten er et stort pluss som en markedsbetraktning.

Forsterkeren er ellers oppgitt til å ha en effekt på 70 W i 8 ohm i 20-20.000 Hz med begge kanalene drevet samtidig. THD er oppgitt til 0,02%, og dempingsfaktor med 8 ohms last i 20 – 20.000Hz er 100.

Trådløs overføring

Før vi går løs på Heos-avdelingen må det nevnes at MODEL 40n i tillegg til WiFi også har Bluetooth. Nærmere bestemt Bluetooth 4.2, og støtte for kodeken SBC. Jeg tok en kjapp testrunde med paring og tilkobling av Samsung S10, og fikk bekreftet at SBC er eneste kodek som støttes. Denne er til gjengjeld obligatorisk for alle blåtannprodukter, sånn at du sikret kompatiblitet uansett produkt du ønsker å koble til.

Tilkoblingen skjer smertefritt, og også når man har avsluttet avspilling og spiller fra en annen inngang skiftes det automatisk til blåtanninngangen når den blir tilkoblet på ny fra mobilen. Bluetooth og WiFi støttes med hver sin antenne på bakpanelet, og WiFi støttes med både 2.4 GHz og 5 GH.

Heos

Det første som skjedde da jeg koblet til testeksemplaret var at Heos foreslo en softwareoppdatering som bare var noen timer gammel. Og den slags er det vanskelig å si nei til for oss som har ambisjoner om å være ajour med alt, men som trolig ikke lykkes helt med det uansett. Og denne oppgraderingen er en rik illustrasjon på at Heos er hyppig på banen for finpusse på dette økosystemet som de har felles for Denon og Marantz sine produkter. Og hvem vet – kanskje kommer det til enda flere merker i Sound United sin portefølje med Heos-kompatibilitet om ikke så lenge?

Heos startet som et selvstendig produktmerke, men har etter hvert blitt innlemmet i Denon sin produktrekke med diverse smarthøyttalere og lydplanker. Og fordelen med Heos er av samme grunn at du kan benytte dette økosystemet på tvers av flere produkter.

For de fleste av oss er nok strømmetjenestene den viktigste delen av Heos, selv om økosystemet også byr på nettradio og DLNA. Av de strømmetjenestene vi regner som særlig relevante er det bare tre som har direkte støtte i Heos – Spotify (Connect), TIDAL og Deezer. Og TIDAL har enda ikke fått støtte for sin versjon av Connect i Heos.

Du kan også strømme fra mobilen med de tre andre strømmetjenestene Qobuz, Apple Music og Youtube Music, men da blir det via Bluetooth eller AirPlay 2. Jeg har et sterkt ønske om at i hvert fall Qobuz blir innlemmet i Heos-økosystemet i løpet av året.

Jeg har forresten lenge etterlyst en Windosws-app for Heos, men kan egentlig slå meg til ro med at det finnes en grei app med navnet Heos Remote, utarbeidet av en tredjepart – en herre med navn Daniel Vistisen. Den fungerer til det meste, selv om den ikke er perfekt.

Den gode nyheten er at alle de tre strømmetjenestene som støttes direkte fungerer med gapless playback, og det gjelder også for avspilling fra de andre strømmetjenestene via Airplay 2. Det vil si - for Deezer sitt vedkommende opplever jeg en liten glippe som er av for kort varighet til at Morgan Kane kunne ha mulighet for å trekke revolveren på den tiden – skal vi si under 1/10 sekund på øyemål? Og en liten merkverdighet er at dette bare skjer når musikken er valgt via den 3.partsappen for Windows, ikke via den originale Heos-appen. Og bare med Deezer. Men denne lille glitchen som bare er merkbar ved enkelte liveinnspillinger er såpass ubetydelig at jeg ikke skygger unna Windows-appen av den grunn.

Roon og Chromecast

Marantz MODEL 40n er kompatibel med Roon via Airplay. Dette gir mulighet for å streame musikk til enheten via Airplay, og også kontrollere volumet. Den fysiske dempningen skjer deretter på MODELL 40n. Du kan også bruke den populære parametriske EQ i Roon med MODEL 40n.

Chromecast støttes ikke av MODEL 40n.

Fjernkontroll

Fjernkontrollen til MODEL 40n er et veldig hyggelig bekjentskap. Den har en passende fin tyngde, med en topplate i aluminium. Det eneste ønskemålet jeg har er at det bør være bedre kontrast i skriften i forhold til bakgrunnen, og om mulig også litt større skrift. Nå er det litt vanskelig å lese skriften på en ellers veldig ryddig og oversiktlig fjernkontroll

 

Setup

Som tidligere omtalt kommer du til setupmenyen via setup-knappen på fjernkontrollen. Når du først har kommet inn dit er det fire hovedavdelinger du kan kose deg med:

  • Audio
  • TV
  • General
  • Network

Det er under Audio du finner de innstillingen som er interessante å snakke om – de andre inneholder stort sett trivialiteter. I Audioavdelingen finner du innstillinger for det digitale filteret, der det også her er minimale forskjeller. Lock Range kan derimot tenkes å ha større betydning. Her er den smaleste innstillingen ideell for lyden, siden den skal ha lavest jitter. Jeg opplevde at med mitt WiFi med litt variabel stabilitet var det en fordel å åpne opp til den mellomste innstillingen for å sikre mot dropouts. Volume Limit sier seg selv, mens Low Pass filter angir hvor subwoofersignalet skal avskjæres i toppen. Her valgte jeg 40 Hz sammen med dynaBel 2S, og 60Hz i den avsluttende testrunden med Xavian Mia 2.

Under Generelt finner du en innstilling som kan fortjene oppmerksomheten din. Hvis du ikke bruker Power Amp In , vil fabrikkinnstillingen på 15 minutter være et utmerket valg. Men hvis du bruker Power Amp In er situasjonen annerledes, fordi signalet som ankommer via signalsensoren i denne inngangen allerede bør være dempet i den eksterne forforstkereren, i en grad avhengig av kilden og lytte-vanen din. Dette i motsetning til de andre signalene, som normalt har en topp på rundt 2V. Som et resultat av dette kan Auto-Standby slå inn utilsiktet hvis det er lengre perioder med lavt signalnivå. Og jo lenger du stiller inn Auto-Standby-tiden, jo mindre sannsynlig er det at dette skal skje. Jeg prøvde å spille musikk med to forskjellige opptak med veldig ulikt opptaksnivå (og dermed også dynamisk rekkevidde). Den første trengte en voluminnstilling på -27dB på den eksterne forforsterkeren for ikke å gå i Audio Standby, mens den andre kunne klare så lavt som -47dB. Dette problemet er kjent fra noen andre integrerte forsterkere med kombinasjonen av inngangssignal-sensor og HT-bypass,

 

Hodetelefonutgangen

Før vi gir oss i kast med hoveddelen av testen, med den obligatoriske testløypa via TIDAL, tar vi en runde med hodetelefonutgangen. Marantz har lovet at det er lagt stor vekt på konstruksjonen her med HDAM-kretser, men jeg har ikke lyktes i å spore opp noen tekniske data for utgangen, som utgangsimpedans og effekt.

Sennheiser HD650

Jeg tok en runde med tre av mine favoritthodetelefoner i variable prisklasser. Hodetelefonutgangen er en 6.3mm ubalansert TRS, så de balanserte kablene til førstemann i testrunden - Sennheiser HD 650 - med 4.4mm Pentacon-terminal blir arbeidsledige her. De gir et lite løft både i gain og dynamikk sammen med hodetelefonforsterkeren Topping A50 og DAC-AMPen iFi Hip-DAC. HD650 er ellers en hodetelefon som nesten er litt uunngåelig å ha i en velassortert hodetelefonsamling, blant annet på grunn av sin gode mellomtone.

Med sine 300 ohm og en følsomhet på 105dB er HD650 kjent for å være litt tungdrevne, og krever sitt av en hodetelefonutgang/forsterker. Den er derfor vanligvis ikke en veldig god makker til portable enheter, og selv med en dongle-DAC kan du ikke servere hva som helst hvis du vil ha god dynamikk og litt headroom. Med hodetelefonutgangen på MODEL 40n var HD650 en sommerbris. Med volumet på 22 – 25 (av 100) får jeg et komfortabelt lyttenivå, og god dynamikk. Riktignok opplever jeg en anelse mer transparens på Topping A50, men det er en ganske tett match. Og så mister jeg litt varme med Toppingen.

Denon AH-D7200

Disse tidligere toppmodellene AH-D7200 fra Denon som riktignok ble degradert til nestkommanderende da AH-D9200 kom en liten stund senere ble jeg så betatt av i testen for noen år siden at jeg måtte ta en Carpe Diem da det dukket opp «an offer I couldn`t refuse» på bruktmarkedet.

Til tross for en oppgitt impedans på 25 ohm, og en følsomhet på 105dB er disse en anelse mer tungdrevne enn HD650. Men ikke mer enn at også disse drives lett fra MODEL 40n. AH-D7200 har ellers en betraktelig mer basstung klang enn HD650, selv om avrundingen i bassen på HD650 generelt ikke oppleves som sjenerende.

Hifiman HE400i 2020

Den siste modellen jeg prøvde ut var Hifiman HE 400i 2020, og også de desidert rimeligste med en prislapp på rundt to tusenlapper, avhengig av når- og hvor de ble kjøpt. Og til den prisen er de et kupp. Dette er en modell som ble erstattet av HE 400SE for et års tid siden, der SE står for Stealth Edition. Det er litt delte oppfatninger om den er en forbedring i forhold til forgjengeren eller ei, og selv har jeg ikke hørt SE-modellen. Impedansen er på lave 35 ohm, men følsomheten er også lav – 93dB. Dette gir seg det utslaget at de er de desidert tyngste hodetelefonene i denne trioen. Men de drives likevel helt greit av MODEL 40n.

Klangbalanse med alle tre hodetelefonene heller litt mot den varme siden, og så må du selv bedømme om dette passer dine preferanser, blant annet avhengig av hvilke hodetelefoner du benytter. Selv stortrivdes jeg med HD650 på MODEL 40n, til tross for at de i utgangspunktet har en litt varm karakter.

 

Spilleliste med høyttalere

Avspillingsoppsett:

  • Marantz Model 40n
  • DynaBel 2s

I godt rund et og et halvt år nå har jeg benyttet en standard spilleliste som en del av lytteseansen på mine tester i Audiophile.no. Formålet er å ha en referanse både for lytterne og ikke minst for meg selv som gir et godt sammenligningsgrunnlag mellom ulike produkter.

Testløypa er primært opparbeidet i TIDAL, men jeg har også laget en alternativ testløype i Qobuz, siden dette egentlig er min foretrukne strømmetjeneste med hensyn til lydkvalitet siden Qobuz har mange album som er lagt ut i lossless HighRes. Siden Qobuz bare er tilgjengelig via Airplay og Roon (som også er via Airplay), og en del av den opprinnelige testløypa ikke er tilgjengelig i Qobuz, er det TIDAL-utgaven som er benyttet i denne testen.

Du kan åpne spillelisten her

  1. Odin Staveland. Parade – Sillajass
    Min umiddelbare reaksjon er at jeg blir presentert for enn annen opplevelse enn jeg vanligvis mottar. Sillajazz er vanligvis dominert av rå og usminket musikkgjengivelse. Her er det en langt mykere og mer innsmigrende presentasjon. Det er alt for tidlig å trekke noen som helst konklusjoner, men dette er en interessant tendens som det må følges med på utover i testløypa.

  2. Erik Friedlander. Bohemia After Dark – Oscalypso
    Også her merker jeg litt av den samme tendensen som på åpningssporet, men opplever i tillegg et litt annet fenomen. En veldig god rytmisk presisjon, som også manifesteres i at nesten-synkrone intrumentgjengivelser fremstår som velig tydelig, og der også de små offset i timing blir tydelige. Her er det også kanskje mer musikalsk finesse enn mikrodynamikk som fremheves. Og likheten med åpningssporet er en litt utsøkt og raffinert gjengivelse av musikken

  3. Nigel Kennedy. Vivaldi: The New Four Seasons: Summer: 8 Fear – Vivaldi: The New Four Seasons
    I «Vivaldi-passasjene» er det en påfallende fokusering på det melodiske. Noe som selvfølgelig brutalt blir brutt i Kennedy-passasjene med heftig vreng.

  4. Louis Armstrong. St. James Infirmary – Satchmo Plays King Oliver
    Usedvanlig grasiøst og lyrisk gjengivelse av et spor som vanligvis handler om helt andre parametere. Og selv om Louis Armstrong sin vokal er nærværende som bare det, er det en tilleggsdimensjon bher, i form av en silkemyk gjengivelse. Den blir ikke minst manifestert i gjengivelsen av klarinetten som jeg må erkjenne at jeg ikke vet hvem som trakterer.

  5. Arild Andersen. Patch of Light – Hyperborean
    Usigelig vakker gjengivelse av strykerne i dette sporet. Det begynner å manifestere seg at Model 40n har en spesiell kompetanse i mellomtonen.

  6. Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean
    En krystallklar og distinkt kontrabass traktert av Arild Andersen. Og også her får Marantz det hele til å handle litt om mellomtone også. Det må ikke misforstås til at ikke bassen gjengis dypt nok, men overtonestrukturen skinner.

  7. Frank Zappa. Rubber Shirt – Sheik Yerbouti
    Her er det både heftig og dynamisk. Og dypbassen er forbilledlig distinkt. Stålkontroll ville noen ha kalt det.

  8. Frank Zappa. Debra Kadabra – Bongo Fury
    Litt overraskende er det ekstra detaljinnsikt som står på menyen her. Men det må også registreres at musikken kanskje gjengis litt mykere enn på de mest rampete oppsettene.

  9. Frank Zappa. The Purple Lagoon – Zappa In New York
    Rytmisk og med godt nærvær, er det første jeg registrerer. Bassgrooven som starter et drøyt minutt ut i låten er ekstra engasjerende. Og bassgrooven som starter ved ca. 10.30 gjengis helt magisk. Men det er ærlig talt ikke primært bassgjengivelse denne forsterkeren handler om. Det må vi forsøke å komme mer presist tilbake til.

  10. David og Susanna Wallumrød. Chelsea Hotel – Chelsea Hotel (Live)
    Praktfull gjengivelse av Susanna sin vokal, som ellers blir totalt lytefritt gjengitt på dette oppsettet. Veldig stor klarhet i gjengivelsen.

  11. Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory
    En utrolig god romgjengivelse i denne innspillingen på DG.

  12. Kleive, Reiersrud, Dissing. Kimer I Klokker – Den signede dag
    En påfallende myk gjengivelse, men samtidig er det veldig mye luft rundt Povl Dissing sin vokal. Jeg registrerer samtidig at vokalen rasper litt enkelte steder – en ny registrering. Crescendoet i siste vers gjengis prikkfritt. Nesten.

  13. Reiersrud, Kleive. Spor 12 – Himmelskip
    Ekstra mye luft her, og en voldsom- og nesten utypisk dynamikk.

  14. Jan Garbarek. Mission: To Be Where I Am – It`s OK To Listen TO The Grey Voice
    Penselstrøkene på denne gjengivelsen er veldig presise. Og melodiøse.

  15. Jimi Hendrix. Red House – Hendrix In The West
    Model 40n beholder musikkfokuseringen på denne mesterlige tolkingen av Red House, i stedet for å henge seg opp i begrensningene i innspillingen.

  16. John Abercrombie. Red And Orange – Timeless
    I tillegg til autoriteten i synthbassen til Jan Hammer er det lett å feste seg ved en fin varme i gjengivelsen med MODEL 40n

  17. John McLaughlin. Every Tear From Every Eye – Electric Guitarist
    Det blir litt bassfokus her også i introen. Ellers er det en veldig fin gjengivelse av helheten her, ikke minst i det nesten-synkrone samspillet mellom McLaughlin og Sanborn

  18. Joni Mitchell. Overture / Cotton Avenue – Don Juan`s Reckless Daughter
    Stålkontroll i bassen, samtidig som musikaliteten ivaretas. Bass-slaget som inntrer ved 1;45 sharp er vanvittig presist, og samtidig veldig melodiøst.

  19. Kari Bremnes. Kanskje – Det Vi Har
    Overraskende uraffinert gjengivelse av Kari sin vokal, selv om det vanligvis er bassen det handler om i dette sporet. Den blir lytefritt gjengitt. Ved et nytt forsøk med litt lavere volum (50) er også Kari sin vokal fint gjengitt.

  20. Kari Bremnes. Like før dagen går ned – Og så kom resten av livet.
    Fint gjengitt, men også her er jeg litt usikker på klangen i Kari sin vokal. Men resten av spekteret fungerer veldig bra.

  21. Kari Bremnes. Barn Av Blå Krukke – Blå Krukke
    En nesten påfallende varm gjengivelse av et spor som typisk blir gjengitt med en slags V-karakteristikk i frekvensgangen. Om det er bedre? Tja, i skrivende stund tenker jeg det, men det kan selvfølgelig endre seg. Og så sniker det seg inn et annet eksistensielt spørsmål: er det også litt begrenset mikrodynamikk? Spørsmålet tas med videre i testløypa for observasjon.

  22. Kari Bremnes. A Lover In Berlin – Norwegian Moods
    En påfallende mindre diskantfokusert gjengivelse og tilsvarende varm klang enn det som er gjengitt via en del andre oppsett. Noen vil benytte begrepet musikalsk og ikke analytisk. Nå begynner dette å danne en profil som vi kanskje får se mer av etter hvert.

  23. Kari Bremnes. Du Har Sett Dem – Månestein
    Det foreløpig siste sporet i Kari-sekvensen av testløypa. Og også her dukker det opp en påfallende behersket diskantgjengivelse på et spor der jeg enkelte ganger syns det kan bli på grensen til ubehagelig. Og så er vi samtidig helt fri for den spissheten som mange KB-innspillinger plages av på andre oppsett.

  24. Keith Jarrett. For Miles – Bye Bye Blackbird
    Innledningsvis er jeg veldig spent på hvilken karakteristikk som skal dukke opp her. For dette sporet kan ha en veldig analytisk gjengivelse av spesielt Jack DeJohnette sin fabulering på cymbaler og andre lystklingende elementer i trommeoppsettet. Det blir for klart at vi får presentert en veldig fin klangbalanse, som samtidig ivaretar en veldig god detaljgjengivelse. Også av Gary Peacock sin vandring over halsen på kontrabassen. Klaveret til Keith Jarrett har også en veldig bra klangbalanse, uten antydning til ubehagelig klang som klaver kan få på enkelte oppsett- og innspillinger.

  25. Sigmund Groven, Knut Buen. The Sound of Telemark – Myllargutens Bruremarsj
    Dette er også et litt spesielt interessant spor, for det har voldsomt mye klang i opptaket fra maskinhallen i Rjukan. MODEL 40n greier å temme gjengivelsen av denne veldig bra – det hele blir en avklart og kontrollert forestilling.

  26. Ketil Bjørnstad. Land – Odyssey
    Fin og godt kontrollert gjengivelse av denne gjenkomponeringen av Myllargutens Bruremarsj, der Ketil Bjørnstad og Frode Alnæs har hovedregien. Klangbildet har en ekstra flott musikalitet i forhold til en del andre oppsett, og varme er igjen et stikkord. Selv om dette kan høres ut som et ikke spesielt krevende spor, er det faktisk ganske stor spredning i gjengivelsen på ulike oppsett. Og MODEL 40n står til laud.

  27. Ketil Bjørnstad. Moren – Sunrise
    Her pleier et gjennomgående spørsmål å være: er det fokus på detaljer, eller på beskrivelse av trapperommet. Og med MODEL 40n er jeg ikke et øyeblikk i tvil – det er Edvard Munch sin beskrivelse av dette smådramaet i trapperommet som blir formidlet. Men det forhindrer ikke at også detaljene i musikken får en fin plass i lydbildet.

  28. Kolbjørn Falkeid. Alt – Solskinnsdypet
    Arve Henriksen blir glitrende gjengitt her, allerede før dramaet helt har startet. Kolbjørn Falkeid sin resitering har litt overraskende en resonans som jeg blir spesielt oppmerksom på, mens Bjørn Kjellemyr sin bass er ganske fantastisk gjengitt.

  29. Ketil Bjørnstad. Sylvelines Hus – Berget Det Blå
    Dette var litt i stereoens – om ikke barndom, så i hvert fall pubertet. Og da forekom det at trommis og bassist sto i hvert sitt hjørne. I dette tilfellet var det henholdsvis Pål Thowsen og Arild Andersen. Og på denne gjengivelsen er det også en litt notorisk lys klang. Og selv om MODEL 40n ikke kan hjelpe oss med stereooppsettet, er det en anelse hjelp å få i klangbalansen. Den anelsen forsiktighet som er avdekke i diskanten kommer til god nytte på denne innspillingen, som ellers var min oppvåkning i Bjørnstad-terreng.

  30. Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance
    Flott raspende bass i Leonard sin vokal.

  31. Leonard Cohen. The Story Of Isac – Songs From A Room
    En av de beste gjengivelsene av Story of Isac jeg har fått siden jeg tok denne Cohen-klassikeren inn i testløypa.

  32. Lynni Treekrem. Sjalu Type – Storm
    En utrolig bra gjengivelse av en veldig original tolking av denne Lennon-klassikeren.

  33. Lynni Treekrem. Veslemøy – Haugtussa
    Her blir jeg ofte eksponert for masse detaljer, men MODEL 40n fokuserer mer på helhet og musikk.

  34. Mari Boine. Chasing Myself Into Reality – See The Woman
    MODEL 40n holder styr på begivenhetene som få andre. Spesielt i bassen, for det kan merkes en anelse hardhet i vokalen til Mari enkelte steder.

  35. Marianne Baudouin Lie. Many Thousands Gone – Atlantis, Utopia And Ulvedrømmer
    Fin og varm klang, som ikke maskerer for detaljer.

  36. Mats Eilertsen. Endless – Reveries and Revelations
    Her er det ofte et inferno i detaljer, mens MODEL 40n retter oppmerksomheten mer mot bass, klang og lydbilde.

  37. Mats Eilertsen. Signal – Reveries and Revelations
    Et nesten magisk perspektiv

  38. Siri Svale Band. Don`t Explain – Blackbird
    En bassintro det gnistrer av greier ikke helt å maskere et snev av sibilant gjengivelse av Siri sin vokal. Men duverden™ for en gjengivelse ellers på denne klassikeren fra drøyt 30 år tilbake.

  39. Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE
    Heftig gjengivelse

  40. Øyvind Kristiansen, Jonas Kilmork Vemøy. Forsaken – Hymns of Compassion
    Mesterlig gjengitt, med en autoritær bass. Beate S. Lech sin vokal har ofte lit sjenerende sibilant klang – her er den nesten borte.

  41. Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress - Fairyytailes
    Veldig flott gjengivelse av et legendarisk spor.

  42. Erlend Apnaseth Trio. Vake – Lokk
    Magisk musikk med en kontrollert gjengivelse.

  43. Angermanlandsmorgon – Past Present Future
    Veldig flott, og en fin bassgjengivelse. Ellers god varme i klangen.

  44. Maria Joao – Mario laginha. Horn Please – Cor.
    Magisk stemning i dette sporet som blir flott gjengitt.

  45. Lill Lindfors. Ankomst – Till Hades
    Magisk gjengivelse av høydepunktet på denne utgivelsen

  46. Billie Eilish. Your Power – Happier Than Ever
    Bra gjengivelse, selv om Billie sin vokal kan bli litt påtrengende på høyt volum

  47. Marc Johnson. Freedom Jazz Dance – Overpass
    En flott og presis gjengivelse, inklusiv fast og presis bass.

  48. Irmin Schmidt. Klavierstuck I – 5 Klavierstucke
    En flott innspilling, som blir ekstra flott gjengitt på dette oppsettet.

  49. Anette Askvik. Liberty – Liberty
    Fin klangbalanse, med god varme i Anette Askvik sin vokal, og god dybde i bassen

  50. Jeff Reily og Peter Anthony Togni. Ave Verum – Blackwood
    Hudløs gjengivelse

  51. Chiaroscuro Quartet. String Quartet No. 1 – Beethover: String Quartets
    Det er godt mulig at andre oppsett kan være minst like presise i å fortelle hvor hver enkelt stryker er plassert. Men disse oppsettene er kanskje ikke fullt så bra på å formidle hvorfor de står der…

Du kan åpne spillelisten her

 

Vi lytter til hele dagsaktuelle album

Vi avslutter denne lytterunden med lytteinntrykk fra albumene i Platesmaking nr 5-2022. I denne runden har jeg koblet til en 10-tommers Klipsch R-110SW subwoofer via sub-utgangen, som naturlig nok gir seg utslag i at bassen går dypere enn når stativhøyttalerne dynaBel 2S spiller alene, som de gjorde i testløypa. I setupmenyen stilte jeg LowPass filter til 40 Hz. Og som tidligere antydet sendes det likevel et likevel full range til hovedhøyttalerne. Alle albumene er her avspilt i TIDAL.

Først ut er I Like to Sleep sitt ferske album Sleeping Beauty. Albumet har en sound som tidvis er preget av mye vreng, i kombinasjon med et spennende og litt unikt lydbilde med vibrafon og baryton-bass. Og dette lydbildet formidles veldig godt av MODEL 40n. Selv om lyden på innspillingen ikke er all verdens oppløst makter forsterkeren å gi et veldig bra stemningsbilde sammen med de aktuelle høyttalerne. Og det rytmiske skiftet et stykke ut i sporet Cocoo gir veldig sterke assosiasjoner til Yes sin tilsvarende rytmiske øvelse på Sound Chazer for nesten 50 år siden. Og på det suverene avslutningssporet som også er en slags tittelspor på albumet briljeres det med en voldsom bassgjengivelse i et magisk og mystisk lydlandskap. Her fristes jeg til å skru opp mer enn enkelte av nabohusene kan tenkes å sette pris på. Og sub-utgangen kommer virkelig til sin rett på dette sporet.

Neste album er Weather Report sitt album Inception fra februar i år med liveopptak fra 1971, og et musikalsk landskap som har veldig mange referanser til det Miles Davis holdt på med i 69/70 sammen med blant andre Joe Zawinul og Wayne Shorter. Her formidles en fantastisk livefølelse, med massevis av dynamikk som gjør at det virkelig er en fryd å lytte til dette albumet på MODEL 40n med de aktuelle høyttalerne. Subwooferen har ikke en like åpenbart fremtredende rolle her som på forrige album, men bidrar veldig godt til å gi mer fyldighet nedover i rekkene. Det gjengis ellers en veldig fin balanse mellom klarhet i toppen og en bra varme i klangen.

Opphav sitt debutalbum Innsig har en intro på åpningslåten med en ganske formidabel bass fremført av Kjetil Dalland, og med et rytmisk driv som blir veldig godt gjengitt. På dette oppsett. Vokalen til Ingvild Austgulen blir praktfullt gjengitt her i den spesielle Rap-varianten som Opphav står for. Også rytmikken i Louisa Palmi Danielsson sin gitar på Villkvinna formidles strålende.

På albumet Svadilja av Hans Fredrik Jacobsen er det seljefløyte og fuglesang som utgjør orkesteret. Og dette er ikke fuglesang som er lagt på i etterkant, men er innspilt live på lokasjon i Krokskogen sammen med Jacobsen sin seljefløyte. Dette egentlig ganske formidabelt, og gir et inntrykk av nærvær som går så langt at jeg føler behov for å vifte vekk enkelte insekter som innimellom kan bli litt nærgående. Og seljefløyta oppleves svært nær og realistisk. Og så skulle man kanskje ikke tro at en subwoofer får svingt seg nevneverdig når seljefløyte og fuglesang skal gjengis, men det er en forhastet antakelse. For rytmiske tromminger på fløyta og tramp i bakke blir gjengitt ganske langt ned i frekvensregisteret, og med stort rytmisk driv.

Til slutt tar vi med det femte albumet fra siste platesmaking. Max Richter sitt album The New Four Seasons – Vivaldi Recomposed utgitt på Deutsche Grammophon. En av utallige innspillinger som har det morsomt med Antonio sitt populære mesterverk. Men det er ikke daglig kost at det i instrumentrekken befinner seg en Moog-synth fra 70-tallet. Og den gir en bass som stikker seg frem i lydbildet. Men like fullt er det barokke instrumenter som dominerer her, i motsetning til det som var vanlig i de mer romantisk betonte innspillingene som var fremherskende for noen tiår siden på Vivaldi sin musikk. Og Marantz MODEL 40n greier fint å aksentuere den krispe klangen i barokke fioliner og en cembalo, og gir det hele et ekstra eksotisk preg når den ekstra dype synthbassen bryter inn i lydbildet. Og den nesten iltre atmosfæren i tredjesatsen på «Sommer» blir gjengitt med et veldig godt driv, og står i stor kontrast til den mer krispe 2. satsen i høsten med sine dystre undertoner. Jo, MODEL 40n sin gjengivelse forklarer godt hvorfor også denne utgivelsen fikk innpass i årets femte platesmaking.

Til slutt kan jeg ikke la være å ta med et album som jeg spilte av via Bluetooth fra Samsung S10. Johannes Moser sitt album Alone Together ble utgitt 17 juni i år, og har en aldeles praktfull gjengivelse til tross for at dette gjengis via den aller enkleste BT-kodeken SBC. Det hele topper seg i den mest fascinerende tolkingen av Arvo Part sin Fratres, på dette albumet der han skifter mellom å spille på sitt berømte 1694 Guarneri instrument, og to elektriske celloer: en Ned Steinberger og en  Yamaha elektrisk cello

 

En runde med Xavian Mia 2.

En liten runde med Xavian Mia II på testløypa. Dette er stativhøyttalere som har en oppgitt frekvensrespons som runder av ved 55dB, og det høres at den gir seg litt lenger oppe enn dynaBel 2S. Men det gir ikke en veldig påtrengende mangel, og jeg har testet stativhøyttalere som har hatt en langt mer åpenbar mangel i dypbassen. Faktisk er det sånn at jeg nesten opplever at MODEL 40n gir Xavian litt ekstra støtte i dypbassen, uten at subwooferen er tilkoblet.. Disse Xavian-høyttalerne er godt balansert i resten av frekvensregisteret, og har ikke den litt påtrengende toppen som mange andre modeller er beheftet med. Og dette er en karakter som blir understøttet av det musikalske og en anelse varme lydbildet som presteres av Marantz MODEL 40n Det gjør blant annet at den spiller ganske godt på Nigel Kennedy sin rekomposisjon av de samme årstidene som Max Richter også boltrer seg på. Også Lous Armstrong sin St. James Infirmary får en rettferdig gjengivelse på denne komboen. Og strykerpartiet i Arild Andersen sin Patch of Light I på albumet Hyperborean får en litt ekstra glød i forhold til enkelte andre forsterkere jeg har koblet til Xavianhøyttalerne. Mens det påføglende tittelsporet Hyperborean gjengis med en overaskende fyldig, dyp og presis bass. Det gis på alle måter inntrykk av at MODEL 40n har full kontroll i bassen.

To tilnærminger for MODEL 40n sammen med TV

I avsnittet "Tilkoblinger" var jeg innom de to ulike tilnærmingene for å koble en Marantz MODEL 40n til et TV-apaprat. Jeg har prøvd ut begge tilnærmingene, og gir en liten rapport her. Denne gangen tar jeg for meg litt grundig en utprøving av de to alternative oppsettene, så hvis dette ikke er noe for deg kan du bare hoppe over til neste hovedavsnitt.

HDMI ARC

Den første er en metode med stadig økende popularitet, og består i å tilkoble forsterkeren til TV via HDMI ARC-utgangen. Denne gir TV-lyd digitalt direkte inn i TV-apparatet, og har i tillegg den fordelen at du får den betjeningskomforten som HDMI CEC gir. Begrensningen er at lydgjengivelsen bare er i stereo. Eller 2.1 i dette tilfellet, hvor en subwoofer eventuelt kan tilkobles MODEL 40n via en dedikert subwooferutgang med eget justerbart LowPass-filter.

En siste generasjon Chromecast med Google TV som i realiteten er en fullblods erstatning for Apple TV er inne til test samtidig, og ble i denne runden koblet direkte inn i TVens ene HDMI-inngang. Samtidig ble en HDMI-kabel koblet til TVens HDMI ARC-utgang og inn i MODEL 40n sin HDMI ARC-inngang. Etter at jeg gikk inn i Chromecastens meny for innstillinger og stilte om Surroundlyd til «av» satt dette som et skudd. Full CEC-komfort, der riktig inngang på TVen automatisk blir valgt. Det samme gjelder for forsterkerens inngang, også det takket være CEC. Og det samme gjelder volumkontrollen som også automatisk blir videresende via CEC til MODEL 40n, etter at jeg har vært inne i den samme menyen på Chromecast for å deaktivere at volumknappene på CC-fjernkontrollen skal styre AV-receiveren.

Som første runde i testløype på Netflix velger jeg FORMULA 1 – DRIVE TO SURVIVE, som nå har kommet i 4. sesong. Dette er en serie med god lyd, og som i utgangspunktet kommer i Dolby Atmos. Akkurat det må du selvfølgelig gi avkall på med denne litt minimalistiske løsningen. Men du trenger ikke å gi avkall på en utmerket lydgjengivelse som gir en flott og engasjerende lydbilde av Formel 1-løp med høy innlevelse. Og ikke minst takket være tilkoblingsmuligheten for subwoofer gir dette en ekstra god lydopplevelse.

Neste runde er med den helt ferske krimdrama-serien YOU DON`T KNOW ME, som hadde premiere på Netflix 17.6.2022. En serie med en litt uvanlig dramaturgi, der hele innholdet blir berettet av tiltalte fra rettssalen, og som gjennom de fire episodene har en stigende intensitet. Og også her oppleves en flott lydgjengivelse via et 2.1-oppsett med dynaBel 2S og Klipsch sub.

Det er en åpenbar konklusjon for avspilling av filmmateriale via HDMI ARC på Marantz MODEL 40n at dette gir en lydopplevelse som med formidabel margin overgår enhver lydplanke jeg har hørt, uansett prisklasse. Og subwooferutgangen på MODEL 40n er selvfølgelig et element som bidrar ekstra til dette på filmgjengivelse.

Power Amp in

Det eneste som kan konkurrere med filmlyd via HDMI ARC med denne forsterkeren, er et oppsett der filmlyden først går innnom en AV-receiver eller prosessor, for så å sende H/V frontkanal til «Power Amp In». Dette er da altså en variant av HT-bypass, og en versjon som har en ekte bypass der signalet rutes utenom forforsterkerdelen i MODEL 40n og går direkte til effekttrinnene. Dette i motsetning til den andre hovedvarianten som i utgangspunktet fungerer som det noen britiske produsenter liker å kalle Unity Gain, der volumet låses til en fast verdi på den aktuelle inngangen – gjerne 0dB. Løsningen på MODEL 40n er mer puristisk enn typiske Unity Gain-løsninger siden AV-signalet ikke skal innom to forforsterkere. Samtidig er det en litt mer tungvint løsning for enkelte, siden du på MODEL 40n må velge på inngangsvelgere på frontpanelet hvis du skal inn- eller ut av Power Amp In, i motsetning til de andre inngangene som kan velges fra fjernkontrollen. Det vil også gå med ca. 10 sekund for at forsterkeren skal automatisk slås av- og på igjen. Men dette blir litt ubetydeligheter når gevinsten er en optimal lydløsning.

I denne testen ble Power Amp In på Model MODEL 40n koblet til pre-out for frontkanalene på en Onkyo TX-NR696, i et 5.1.2-oppsett. Siden det er mulighet for ulik gain på MODEL 40n og den stereoforsterkeren jeg vanligvis benytter i dette oppsettet må det kjøres en ny autokalibrering. Og jeg benyttet samtidig anledningen til å måle om det foregår en AD- og DA-konvertering for signaler på de analoge linjeinngangene. MODEL 40n ble blankt frifunnet på det punktet!

Jeg foretok en ny avspilling av FORMULA 1 – DRIVE TO SURVIVE og YOU DON`T KNOW ME, og det var ikke særlig overraskende at dette gir noe ekstra i øvelsen omgivelseslyd sammenlignet med 2.1 via HDMI ARC. Ikke minst på FORMULA 1, som er i Dolby Atmos, mens den andre filmen bare er i 5.1, men med en god og naturlig 5.1-miks. Men det er selvfølgelig en pris å betale for den ekstra 3D-informasjonen både økonomisk og i form av mer stæsj i stua. Typiske kjøpere av MODEL 40n må antas å prioritere musikkgjengivelse, og da er HDMI ARC-inngang en suveren løsning.

Avslutningsvis tar vi en ny tur innom det albumet av Johannes Moser som jeg avspilte i Bluetooth. Det er også tilgjengelig i Dolby Atmos på TIDAL, og gir en utrolig bra opplevelse avspilt gjennom MODEL 40n for frontkanalene og de øvrige kanalene fra AV-receiveren. Ikke minst sporet Exhalation som er skrevet av Chris Ceronna har en veldig flott 3D-gjengivelse. Det gjeler også for Arvo Pärt sin Fratres, som ellers gjengis utrolig flott, og med en bass som sitter langt ned i halebeinet. Du kan regne med et dypdykk i dette albumet på neste Platesmaking.

Oppsummering lytteinntrykk

Da er det tid for å oppsummere lytteinntrykkene fra de ulike testløypene. Og som så ofte ellers starter jeg i de laveste oktavene. MODEL 40n har en bassgjengivelse som fremstår som nøytral, og med veldig god kontroll over de høyttalerne jeg har forsøkt å drive dem med. Likevel må jeg få fremheve at på Xavian-høyttalerne som ofte kan eksponere en litt begrenset dybde i bassen føltes det som om MODEL 40n ga litt ekstra drahjelp. For selv uten subwoofer tilkoblet var det veldig uproblematisk å leve med klangbalansen. Og dynaBel 2S har en god dybde i bassen også i andre oppsett, og dette ble godt kontrollert av forsterkeren.

Mellomtonen er kanskje den mest interessante her. For her har Marantz funnet en veldig fin balanse mellom å gi en god detaljgjengivelse og gi en mellomtone med god kropp og et snev av varme i klangen. Det gir også utslag i en melodifokusering på enkelte spor, og strykere blir vanligvis veldig flott gjengitt. Det gjelder også for vokaler, der et par krevende spor med Kari Bremnes er unntaket. En utpreget musikalsk gjengivelse, som ikke ofrer detaljgjengivelsen.

Diskanten har egentlig også litt av de samme egenskapene som mellomtonen. Ingen ubehagelige topper som stikker seg ut. Her har vi en fin detaljgjengivelse til tross for at diskanten heller mer mot et snev av forsiktighet.

Perspektivegenskapene til MODEL 40n er utmerket, og står ikke noe tilbake for de konkurrentene jeg har opplevd i prisklassen. Også mikrodynamikken er flott, men uten at den utmerker seg i forhold til gjennomsnittet i klassen. Da er det nesten mer fristende å peke på makrodynamikken, som fremheves godt i denne klasse A/B-forsterkeren.

Og så merket jeg meg på en del av sporene at det var et ekstra rytmisk driv, som kunne fremkalle assosiasjoner til det som på noen britiske produkter får betegnelsen PRaT, som er kortversjonen av Pace Rhytm and Timing.

Konklusjon

Marantz har levert et usedvanlig flott produkt til en veldig fornuftig pris med MODEL 40n. Design og finish gjør at den fremstår som en av de aller mest tiltalende forsterkerne i klassen. Og når dette suppleres med en så god lyd og utpreget musikalsk gjengivelse i en uvanlig komplett og velutstyrt strømmeforsterker, må det hele bli særdeles bra!

 

Veil pris for Marantz MODEL 40n er kr. 26.999,-

Les mer om MODEL 40n hos den norske importøren Neby AS

Les mer om MODEL 40n hos Marantz

Lest 4210 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.