søndag, 31 januar 2021 19:39

TEST: Dynavoice Challenger CA802 BT – integrert multikunstner i microformat Spesial

Skrevet av

Dynavoice har laget en uhyre kompakt forsterker, som til gjengjeld har en kompetanseliste som kan få de fleste til å rødme. Vi har testet denne svenske tassen, og den er ikke fortapt selv bak et par HighEnd høyttalere.

Det var egentlig et sett med stativhøyttalerne DM-6 fra Dynavoice jeg skulle teste. Og det har jeg gjort også, sammen med den matchende senterhøyttaleren DC-5. Og testen av disse kommer om kort tid. Men vi tar for oss forsterkeren Dynavoice Challenger CA802BT først. For da jeg hadde avtalt med BRL Electronics at de skulle sende høyttalerne, fikk jeg en mail med beskjed om at de også hadde sendt med en forsterker som jeg kunne lytte til.

Jaktterrenget

Den første komponenten som kommer i minne som aktuelle konkurrenter er NAD sin kompakte D3020, forsterkeren som i navnet spiller på de gamle klassikerne som skribentkollega Stig Arne har en stortest av alle fem versjoner av. Vi testet den første utgaven av NAD D3020 for 7 år siden, og prisen var da 3.798,-. I ettertid har det kommet en forbedret V2 av D3020, og prisen har økt til 4.498,-.

Pro-Ject MaiA var også en uhyre kompakt forsterker som hadde en stor funksjonalitet da vi testet den for 7 år siden. Den låt uforskammet godt og i tillegg hadde produsenten på nesten magisk vis fått plass til et stort antall innganger i det minimalistiske kabinettet. Og pre-out. Prisen for Pro-Ject MaiA på testtidspunktet var 4.495,-.

Begge disse kompakte integrerte forsterkerne med Bluetooth har en pris som ligger på det doble- eller vel så det i forhold til vår testmodell. Skal vi plukke frem en konkurrent som kan underby Challenger CA802BT, kan vi gå til Topping MX3. Den er litt smalere og også litt dypere enn Challenger CA802BT, og har tilsynelatende samme funksjonalitet og inn-/utganger. Den har også en tiltalende finish, og kommer fra en produsent som får mye kred for tiden. Effekten i 4 ohm er betydelig lavere enn på Dynavoice-modellen, og hvordan Topping MX3 låter i forhold til Dynavoice sin nykommer vet vi ikke noe om.

Challenger CA802BT

Dynavoice er en kompakt forsterker i et kabinett av støpt aluminium som bare måler 150x150x35mm. Eller Next to Nothing. Og i dette kompakte, men rimelig forseggjorte kabinettet har Dynavoice fått plass til utrolig mye.

Vi starter med forsterkerens hjerte, forsterkermodulen som er en klasse-D enhet med det poetiske navnet MA12070 QNF-64 fra det tyske selskapet Infineon Technologies. Denne enheten yter 2x40 watt i 8 ohm, og produsenten har brukt det eldgamle sjekketrikset med å doble effekten i 4 ohm, selv om vi vet at det gjerne har sammenheng med at effekten i 8 ohm er litt konservativt oppgitt.

Forforsterker og kontrollenhet er hentet fra den japanske produsenten NJRC, og det er en modul som er registrert i folkeregisteret under navnet NJW1194. Dynavoice hevder å ha håndplukket disse enhetene for å gi et optimalt resultat.

DAC

Denne kompakte integrerte forsterkeren har også en integrert DAC. Og DAC-chipen har Dynavoice hentet hos ESS Technology, en ES9023 som har en integrert 2Vrms Op-Amp Driver. Det er en 24 bits DAC, og markedsføres av ESS Technology som en enhet med høy ytelse til lav pris.

Inn- og utganger

På en så minimalistisk forsterker som dette er det to grunner til at produsenten må begrense antall inn- og utganger. Det er selvfølgelig et kostnadsspørsmål, men i tillegg er det veldig begrenset plass på bakplaten til et produkt med disse målene. Med dette som utgangspunkt har Dynavoice gjort en fornuftig prioritering, og fått med et godt utvalg med innganger. Men noe overflødighetshorn kan den ikke beskyldes for å være.

Vi starter med et enkelt sett RCA-innganger som i tillegg må dele på oppgaven med Coax digitalinngang. Men er du i en situasjon der du har behov for analoge innganger, kan du også benytte den optiske digitalinngangen.

En micro-usb er en kjærkommen inngang hvis du for eksempel skal spille musikk direkte fra PCen. Den støtter filer med oppløsning opp til 32 bit/384kB.

Av utganger finner vi selvfølgelig et enkelt par høyttalerterminaler. Men det er ikke helt selvfølgelig at de har en såpass bra kvalitet. Ikke noe overveldende, men likevel mer overbevisende enn det jeg har opplevd på en del AV-receivere i budsjett- og nedre mellomklasse. 

Veldig imponerende er det at Dynavoice også har kostet på en subwooferutgang. Dette kan komme godt med på en forsterker som kan ha mer enn nok med å håndtere moderate nivåer i det normale frekvensregisteret.

Bluetooth

Og så har vi også en Bluetooth-inngang opererer med Bluetooth 5.0, som selvfølgelig ikke er en fysisk inngang, hvis vi da ser bort fra blåtannantennen. Blåtann støtter Qualcomm sin aptX-standard, og ved tilkobling via min Samsung Galaxy S10 får jeg bekreftet at det er aptX som benyttes.

Fronten

På fronten finner vi også en hodetelefonutgang. Og en 6.3mm jack signaliserer at Dynavoice mener alvor.

Fronten okkuperes i stor grad av et display som er et godt tilskudd til brukergrensesnittet. Displayet gir rom for en del muligheter i en ganske velutviklet meny. Her finner vi blant annet et knippe med forvalgte presets for eq, dimmer for displayet, farge på skriften, og valg mellom de fem inngangene.

Da gjenstår det kanskje bare å beskrive den fysiske volumkontrollen. Det har en ganske tiltalende touch, og så dobler den som en multifunksjonskontroll hvis du trykker på den.

Fjernkontroll

Den kompakte fjernkontrollen er egentlig veldig bra. Den har alle de funksjonene du trenger, og det er logisk lagt ut. Det eneste svake punktet er at den enten har litt svak signalstyrke, eller så er det mottakeren som er litt svak. I hvert fall insisterer den på at du har optisk sikt mellom fjernkontrollen og forsterkeren i en langt større grad enn det mange andre fjernkontroller ber om.

Lyden av CA802BT

Vi starter denne beskrivelsen av lyttesesjonen med en litt umulig oppgave for Challenger CA802BT. Den skal drive et sett moderate HighEnd-høyttalere som koster 15x prisen til forsterkeren. Vi snakker om de franske Triangle Signature Theta, som nettopp har vært inne til test. Utfallet av denne testen kan du lese mer om her.

Signature Theta er ganske lettdrevne, og sånn sett er ikke en forsterker på 40 watt i 8 ohm nødvendigvis en utfordring med mindre du skal spille veldig høyt i et stort rom. Men Signature Theta er en svært analytisk høyttaler. Og det kan lett oversettes til en avslørende høyttaler. Så det er ikke nødvendigvis en god match å gi disse høyttalerne en forsterker som ikke har alt på stell når det blir litt tøft.

Hovedinntrykket fra lytterunden sammen med Triangle Signature Theta er kanskje litt overraskende. Eller kanskje det ikke burde overraske likevel. Men alt i alt gjorde Dynavoice Challenger CA802BT en uforskammet bra jobb, med et godt og veloppløst lydbilde og en balansert klangbalanse.

Men det må likevel tilføyes at forsterkeren har klare begrensninger i dette selskapet. Og disse begrensningene lå ikke i evnen til å spille høyt, men mer i evnen til å holde oversikt og stålkontroll over alle elementene i gjengivelsen av kompleks musikk. Men for å illustrere dette kan vi ta en titt på notatene etter utvalgte låter i en av mine testløyper. Den ble avspilt fra en Lenovo IdeaPad S340 laptop via USB.

Vi spiller musikk på Triangle Signature Theta

Kommentarene relaterer seg til samme testløype med samme høyttalere drevet av Marantz ND8006 som kilde/digital pre, og to par Linn Lk100 att opp med passiv bi-amping. Med andre ord elektronikk med samlet nypris på godt over 10x prisen av CA802BT.

Erik Friedlander - Bohemia After Dark

  • Bassen litt mindre presis, ellers god presisjon

Nigel Kennedy – Teh new Four Seasons: Summer: 8 Fear:

  • Åpen og fin lyd, men i de krevende crecendoene er det litt mindre definert gjengivelse.

Louis Armstrong - Satchmo: Plays King Oliver. St. James Infirmary

  • Fremdeles et spooky perspektiv, selv om gjengivelsen ikke er helt på høyden med gjengivelsen fra referansen. For ikke å snakke om den magiske gjengivelsen fra 45RPM vinylplaten.

Arild Andersen - Hyperborean.

  • Strykerne er litt kvasse i åpningssporet Patch of Light 1. Kontrabassen bra i det påfølgende tittelsporet Hyperborean.

Frank Zappa - Rubber Shirt:

  • Ganske imponerende gjengivelse av dette jazzinspirerte bass-sporet fra albumet Sheik Yerbouti, mitt favorittspor på dette albumet som har fascinert meg siden LPen ble innkjøpt da den ble utgitt i 1979.

Debra Kadabra:

  • Ikke like god kontroll på begivenhetene som med referanseforsterkerne, noe dårligere evne til å skille ut elementene på dette magiske åpningssporet i samarbeidsalbumet Bongo Fury mellom Zappa og Captain Beefheart.

Frank Zappa  - The Purple Lagoon (Zappa in New York:

  • Et nytt magisk spor fra Frank Zappa. Og dette takles mye bedre enn Debra Kadabra.

Greatful Dead - Death Don`t Have No Mercy (Live/Dead):

  • Flott luft og perspektiv. Fanger opp en litt dirty sound på Pigpen sitt orgel (ja, det stemmer – akkurat her spiller han orgel). Takler ikke like godt som referanse-elektronikken når det blir litt tøft.

Gyda Valdtysdottir - Unfold:

  • Dette fantastiske åpningssporet på albumet Epicycle II som jeg skrev om i september gjengis nydelig.

Helene Grimeaud – Silvestrov: Bagatelle I:

  • Vakker gjengivelse av en spennende komponist! And that`s all I hav to say abouty that….

Kleive / Dissing / Reiersrud – Kimer i Klokker

  • Flott gjengivelse av rom i denne uhyre spesielle og storslåtte tolkingen av Kimer i klokker. Det butter likevel litt i cresendoet.

Jan Garbarek Group - Mission: To Be Where I Am:

  • Flott gjengivelse av dette sporet på en av mine favorittalbum fra Garbarek, men kanskje uten å briljere.

Jethro Tull - My God (Live at Isle of Wight 1970):

  • Joda, vi var enige om at dette ikke er audiofilt, og Dynavoice makter heller ikke å gjøre noe med det. Men likevel overraskende åpent og detaljert gjengivelse av dette som er den desidert beste tolkingen av en av Jethro Tull sine aller beste låter. Og det handler blant annet om den dynamiske kontrasten når hele kompet brått setter inn litt ut i 2. vers, og spiller på dynamikken mellom den litt mer folk-inspirerte åpningen og hardtslående rock. Som er litt Jethro Tull i et nøtteskall.

Jimi Hendrix – Redhouse (Hendrix in the West)

  • Denne seige versjonen av Redhouse som jeg ble helt hekta på i `70 gjengis flott. Men det mangler kanskje litt på dynamikken?

John Abercrombie - Red and Orange (Timeless)

  • Gjengivelsen skuffer litt. Sliter litt med å ha full kontroll i de heftige passasjene på dette utsøkte albumet der Abercrombie har med seg Jan Hammer og Jack DeJohnette – et album du ikke må gå glipp av.

John McLoughlin - Every tear from every eye (Electric Guitarist):

  • Flott og åpent. Kan bli litt hard lyd når det blir på det heftigste.

Joni Mitchell - Overture:

  • Flott intro og flott Jaco. Blir likevel litt anstrengt enkelte steder i siste del av overturen på Don Juans Reckless Daughter

Kari Bremnes – Kanskje:

  • Takler bassen flott på dette favorittsporet fra albumet Det Vi Har

Kari Bremnes - Like før dagen går ned (Og så kom resten av livet):

  • Ikke like overbevisende som Kanskje. Men flott.

Kari Bremnes - Syk Pike (Løsrivelse).

  • Ikke helt på topp med Kari sin stemme. God oppløsning ellers.

Kari Bremnes - Du har sett dem (Månestein):

  • Flott, og ikke så påtrengende skingring i vokalen som jeg har opplevd andre ganger.

Kari Bremnes - Gåte ved Gåte:

  • Skingrer litt i kraftige partier, men det er vi vant til fra andre forsterkere også.

Ketil Bjørnstad - Sylvelines hus:

  • Denne flotte utgivelsen har en veldig hard og lys klang, og er en utfordring for de fleste oppsett. Denne forsterkeren overrasker med å takle det bedre enn forventet.

Leonard Cohen - Happens to the Heart (Thanks for the Dance):

  • Et utsøkt spor av Cohen, og det spilles fremragende av Dynavoice.

Lynni Treekrem - Sjalu type (storm):

  • Fantastisk! Illustrerer at det ikke er denne typen utfordringer som får Dynavoice til å møte veggen.

Lynni Treekrem – Veslemøy (Haugtussa):

  • Vakkert, men ikke like bra som de beste.

Mari Boine - Chasing Myself Into Reality (See the Woman):

  • Her mister forsterkeren litt kontroll og presisjon i forhold til referanseforsterkerne.

 

Avspilling på Dynavoice DM-6

Hele den foregående lytteseansen var med det sterkt usymmetriske oppsettet med Dynavoice Challenger CA802BT som spiller opp til dans med Triangle Signature Theta. Dette er HighEnd stativhøyttalere som er ganske krevende i form av å være avslørende i forhold til ufullkommenhet i den foranliggende kjeden.

Hoveddelen av testen ble foretatt med Dynavoice DM-6, og selv om dette er et høyttalerpar som koster bare ca. 10% av Triangle-settet står ikke lyden så veldig mye tilbake for Triangle Signature Theta. Eller sagt på en annen måte – Dynavoice DM-6 spiller med en kvalitet som langt overgår det man kan forvente for prisen. Og de har også en del av de samme karakteristikkene som Triangle, i form av å ha høy presisjon og detaljeringevne. Analytiske høyttalere, men de er likevel ikke like avslørende som Triangle-høyttalerne. En mer detaljert stemningsrapport for denne kombinasjonen kommer i testrapporten av høyttalerne. Følg med i februar…!

Konklusjon

En komplett integrert forsterker med både DAC og Bluetooth til 2.490,- burde egentlig være en umulighet, selv om vi snakker om klasse D og minimalistisk oppsett med innganger. Og når den i skrivende stund attpåtil har 20% avslag og selges for 1.998,- blir det enda litt råere. Lyden overrasker med å være uforskammet bra, selv om den selvfølgelig også har klare begrensninger. Men i et nr.2-oppsett på kontoret eller på hytta er dette et godt alternativ når budsjettet skal holdes på et moderat nivå.

Og spesielt i kombinasjon med høyttalerparet DM-6 er dette uhyre interessant. Det kommer vi tilbake til i løpet av kort tid i testen av DM-6.

Prisen på Dynavoice Challenger CA802BT er i utgangspunktet 2.490,-, men selges for tiden for 1.998,- hos BRL.electronics.no

Les mer om Dynavoice Challenger CA802BT hos Dynavoice

Lest 5802 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.