Saturday, 02 June 2018 08:57

Plateslipp uke 22 – en flott bukett

Written by

Denne uka var det et svært rikholdig utvalg av interessante nyutigivelser. Det var derfor en vanskelig oppgave å begrense utvalget i dagens presentasjon av de mest interessante plateutgivelsene.

Vårin – Even If I Started Seeing The Rainbow
Vakkert, lavmælt og særpreget.

Hun dukker opp fra intet, og står frem som et fyrtårn. Vi snakker om Vårin Strand, som kommer fra Hokksund, og har ikke så mye på rullebladet fra før. Desto mer oppsiktsvekkende at debutalbumet Even If I Started Seeing Rainbows er så modent.

Stemmen til Vårin er det første som stikker seg frem. Det er glimtvis assosiasjoner til både Bjørk, Ane Brun, Alsos, Maria Joao og enda flere. Og med en så sprikende bukett ligger det også i sakens natur at Vårin har en stemme med mange ulike fasetter. Men først og fremst er dette en unik stemme der hennes litt spesielle vibrato er et viktig element.

Musikken er gjennomgående i det litt lavmælte hjørnet, og det passer Varin godt. Noe melankoli og mørke stemninger er med på å gi en helhet. Like viktig er det at hver låt har en karakter. Det gjør det hele enda mer interessant, og gir samtidig en slitestyrke.

Even If I Started Seeing Rainbows får en opplagt kåring til Ukens Plate i Audiophile.no

 

 

 

Ketil Bjørnstad – A Suite OF Poems
Vakre, kjente toner.

Det er noe trygt og kjent med Ketil Bjørnstad sin musikk. Det er vanskelig å mistenke han for å ønske å sjokkere. Kanskje på 70-tallet, men ikke de siste tiårene.

På dagens utgivelse er det vokalmusikk, vokal og piano. Og vokalisten er Anneli Drecker, med andre ord et samarbeid vi har hatt glede av tidligere. En av de virkelig flotte scenariene fra Ketil Bjørnstad er hans samarbeid med vokalister, oftest kvinnelige vokalister. Lynni Treekrem, Kari Bremnes, Lill Linnfors er noen av disse. Og så har vi Anneli, som han tidligere har laget Grace sammen med for snart 20 år siden.

Og Ketil Bjørnstad sitt kjente musikalske terreng blir ekstra tydelig og kjent når vi hører det i kombinasjon med denne karakterfulle vokalen.

Albumet A Suite of Poems består av sanger bygget på dikt av Lars Saabye Christensen. Og hvert enkelt dikt handler om ulike hoteller rundt om i verden, gjerne i den mer eksklusive skalaen. Men det er ikke poenget – historiene handler om levde liv i disse hotellene.

A Suite of Poems er innspilt i 2016, på Rainbow Studio. Og det er selvfølgelig Jan Erik Kongshaug bak spaken. Og like selvfølgelig er det en utsøkt lyd på denne utgivelsen.

En flott album, som føyer seg inn i rekken av Ketil Bjørnstad sin enorme produksjon.

 

 

Tower of Power – Soul Side of Town
Soul uten sjel

For noen av oss er Tower of Power uløselig knyttet til Little Feat sitt legendariske album «Waiting for Colombus», fra 1978. Mange av oss har det albumet som kandidat til tidenes beste live rockealbum, og her spilte de sammen med blåserrekka til Tower of Power.

Men Tower of Power er selvfølgelig svært mye mer enn en turneperiode sammen med Little Feat. De har holdt på i 50 år, og har spilt R&B og bluesbasert musikk med høyt presisjonsnivå.

Også dagens album Soul Side of Town er soulinspirert, og svært velpolert musikk. Høyt tempo med til dels funky preg, og gode vokalprestasjoner gjør dette til møykvalitets musikk.

Og likevel savner jeg vel egentlig litt sjel i denne musikken. Det blir kanskje litt vel mye teknikk og gjenhør av musikalske tema som like gjerne kunne vært presentert for noen tiår siden, uten at det er så overveldende mye nyskaping involvert. Men bevares – svært dyktige musikere med fremførelser som gir fot over en lav sko.

 

 

 

Marcus Miller – Laid Black
En gigant på autopilot

Og så har vi Marcus Miller, da – bassisten som var med Miles Davis allerede da denne jazzgiganten ble halt ut av sin femårige musikalske dvale og forfall helt i starten av 80-tallet. Senere på 80-tallet ble han en uhyre sentral deltaker i Davis sine produksjoner. Det var nesten så man kan fristes til å si at det var Miles Davis som var trompetist i Marcus Miller Band, for på albumene Tutu og Amandla sto han for det meste. For ikke å snakke om musikken til den litt spesielle spansk-amerikanske filmen Siesta.

Men Marcus Miller har selvfølgelig hatt en bunnsolid solokarriere også etter Miles Davis, med en heller svimlende diskografi i ryggsekken. Hans helt unike signatur på bassen kombinert med en musikkskapende evne som i varierende grad blir gjort gjeldende er dette et fyrtårn, og en av de aller fremste bassistene vi har innen musikk som i en eller annen variant kombinerer jazz og rock. Eller jazzrock som vi kalte det da disse sammensmeltingene var i støpeskjeen.

Marcus Miller har alltid hatt et funky snitt i sine musikalske fremføringer, og det er ikke noe unntak på albumet Laid Black. Basspillet er selvfølgelig også i ypperste klasse. Men det er noen av låtene som er litt lite karakterfulle, og det hadde glatt passert hadde det ikke vært for at jeg vet at denne herren kan så mye bedre. Åpningslåten Trip Trap tilhører den skuffende kategorien, mens den påfølgende tolkingen av klassikeren Que Sera Sera er hyggelig.

Det er ellers de litt mer laidback låtene Sublimity Bunny`s Dream, Someone To Love og Preacher`s Kid som gjør størst inntrykk på dette polerte albumet.

Til tross for noen kritiske bemerkninger står femmer`n ganske støtt. Det er mer snakk om at sekser`n ryker, på et album som enhver Marcus Miller entusiast må få med seg.

 

Emilie Nicolas – Tranquille Emile
Nydelig fremførelse i spennende terreng

Hun kommer fra Bekkestua i Bærum, og i likhet med Kid Astray som slapp et album for noen uker siden har også Emilie Nicolas en bakgrunn fra musikklinja på Rud Videregående skole ved Sandvika.

Etter debutalbumet for noen år siden hadde hun behov for å roe ned litt. Nå er hun tilbake med albumet Tranquille Emile. En litt unik stemme folder seg ut i stor prakt på låter i et landskap influert av flere musikksjangere. Elektronika, jazz og pop er elementer det shoppes fra til en personlig stil som passer Emilie flott.

Bra lyd på et album som utgis både på CD og Vinyl

 

 

Read 6585 times Last modified on Wednesday, 01 January 2020 12:23
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.