søndag august 18 , 2019
søndag, 01 mai 2016 08:28

Evig eies kun en LP: Mahavishnu Orchestra / John Mclaughlin – Inner Worlds

Skrevet av

 

John McLaughlin “sitt” Mahavishnu Orchestra var en institusjon innen Jazzrock på begynnelsen av 70-tallet. Det ble betraktet som en av grunnpilarene innen jazz-rock, der begrepet «jazz-rock» ikke må forveksles med den jazzinspirerte rocken som bandene Chicago og Blood Sweat and Tears jobbet med. Her har vi arven etter Miles Davis, og Mahavishnu Orchestra var en av gigantene, sammen med Chick Corea sitt Return to Forever. For ikke å glemme Weather Report.

John McLaughln var lederen av Mahavishnu Orchestra, og sin opprinnelige form besto dette bandet i tillegg av Jan Hammer på tangenter, Jerry Goodman på fiolin, Rick Laird på bass og Billy Cobham på trommer. Sistnevnte traff McLaughlin under innspillingen av «Feio» med Miles Davis. Dette sporet ble ikke med på den opprinnelige vinylutgaven av Bitches Brew, men ble tatt med som bonusspor på en senere gjenutgivelse.

Den opprinnelige utgaven av Mahavishnu Orchestra utga albumene The Inner Mounting Flame og Birds of Fire, i tillegg til livealbumet Between Nothingness & Eternity. Den opprinnelige utgaven av Mahavishnu ble oppløst i 1973, etter at et inspillingen av et nytt studioalbum havarerte. Tapene fra denne innspillingen ble utgitt i 1999, som albumet The Lost Trident Sessions

Mahavishnu Orhestra gjenoppsto i 1974 med helt ny besetning, og også ganske fornyet musikalsk innhold. Kjernen i den nye besteningen besto av Jean-Luc Ponty som erstattet Jerry Goodman på fiolin, mens Gayle Moran erstattet Jan Hammer på tangenter og (praktfull) vokal. Hun var for øvrig gift med Chick Corea. Ralphe Armstrong spilte bass, og Narada Michael Walden trakterte trommene. De utga Visions of the Emerald Beyond og livutgivelsen Apocalypse.

I 1976 var det igjen vesentlige utskiftninger, i det Mahavishnu Orchestra ble til en kvartett. Armstrong og Walden ble beholdt, mens Stu Goldberg kom inn på tangenter. Og det var med denne besetningen albumet Inner Worlds ble skapt. Dette albumet har en ganske annerledes karakter enn tidligere utgivelser, og da særlig i forhold til 1. generasjon av Mahavishnu Orchestra. Det er mange som foretrekker 1. generasjon, men jeg har 2. generasjon som klar favoritt. Og en av pilarene i nettopp Inner Worlds er Stu Goldberg som et kreativt element.

Jeg har gjennom disse førti årene betraktet hele side 1 og de to første sporene på side 2 som en enorm gullrekke, mens det dabber noe av fra spor B3. En fordypning finner du lenger ned.

 

Utgivelsen.

Det eksemplaret jeg har lyttet til ble utgitt i 1976, i er produsert i England. Det er utgitt på CBS og har nummer S-69216.

Lyden.

Lyden på dette eksemplaret av Inner Worlds er meget bra, men uten å være strålende.

 

 

Inner Worlds, spor for spor

 

LP Side A

A1. All in the Family

Åpnigssporet er en av mine desiderte favoritter på albumet, og preges av en dialog mellom gitar og gitar-synthesizer. Gåsehuden lokkes frem fremdeles ved gjenhør, 40 år etter første møte.

A2. Miles Out

Har en mer utfordrende struktur og rytme, og kan tidvis nesten oppleves som polyrytmisk. Dette er også et av de beste sporene, der John Mclaughlin utforsker en Frequency Shifter.

A3. In My Life.

En utpreget godlynt låt, og er i motsetning til det aller meste fra Mahavishnu ikke en instrumental låt. En religiøs tekst avveksles av akustisk gitarsolo som er såpass virtuos at man kan lure på om det virkelig er bare en gitarist. Til man kommer på at det ikke er hvilken som helst gitarist. Men gitarspillet er ikke bare virtuost, det er også utrolig vakkert.

A4. Lead Me.

Det er grunn til å anta at teksten (og tittelen) på denne låten er religiøst basert, selv om vi ikke får det inn like mye med teskje som på In My Life. Streng tatt kunne teksten også vært hentet fra et grunnkurs i ledelse…

En svært karismatisk låt, der Stu Goldberg på Orgel danner et flott bakteppe for det jeg antar er gitar-synthesizer. Hadde det ikke vært for at McLaughlin sitt tonale alfabet skinner tydelig gjennom ville jeg tippet vanlig synth. Uansett – dette låter veldig flott. Også vokalen.

A5. Morning Calls

En meditativ liten låt, med østlig karakter. McLaughlin trakterer gitar-syntheziser.

 

LP Side B

B1. The Way of the Pilgrim

En flott låt, som nesten tenderer mot funk.

B2. River of My Heart.

En svært lavmælt, meditativ og vakker låt. Her med piano som bakteppe.

B3. Planetary Citizen

Enda en funky låt, men denne gangen funker det ikke helt i mine ører. Og på det gjennomgående spørsmålet i teksten – «are you ready to be a planetary Citizen» tenderer jeg til å sitere Zappa: «No – ehh, not yet…»

B4. Lotus Feet

Her er det ikke bare tittelen som er østlig inspirert. Låten er en litt langtrukken meditasjon med gitar-synthesizer. Ikke blant mine favoritter på dette albumet.

B5. Inner Worlds Part I & II

En noe krevende og atonal øvelse med synthesizere, som avsluttes forløsende.

Lest 5353 ganger Sist redigert søndag, 01 mai 2016 12:54
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen