torsdag, 13 mars 2003 23:00

Marantz SR7300

Skrevet av

Marantz sine surroundreceivere har hatt ord på seg for å være noen vellydende trøttinger. God, varm klang, men ikke nevneverdig spennende utstyrspesifikasjoner. De siste par årene er dette bildet endret, og testobjektet denne gangen er et vandrende eksempel på at dette er et tilbakelagt stadium.

av Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., 14.mars 2003

Den forrige receiver-serien fra Marantz vakte en del oppmerksomhet med omfattende utstyrspesifikasjoner til gunstige priser. I den serien var det spesielt SR5200 som skilte seg ut, ved at den på lanseringstidspunktet var den desidert rimeligste 6.1-receiveren med DPL II. Denne gangen er det kanskje de to ytterpunktene i serien som skiller seg klarest ut. Minstemann SR4300 setter ny utstyrstandard for budsjettklassen, ved at den til 5 lapper er en komplett 6.1-receiver med EX/ES med både 5.1-inngang og pre-out for alle kanaler.

I den andre enden av skalaen finner vi vårt testobjekt SR7300. Da jeg i fjor sommer ble oppmerksom på at utstyrlisten inneholdt både RS232-inngang, DTS96/24 og Circle Surround II, var det ikke fritt for at det gjorde inntrykk. Spesielt CS II hadde en stund pirret min nysgjerrighet.

Med en prislapp på 10.000,-, er denne receiveren 2 lapper billigere enn de konkurrentene vi har omtalt fra Sony og Denon, og sammenlignet med referanseforsterkeren Yamaha DSP-AZ2, er den 4-5.000 rimeligere, avhengig av hvilken kalkulator man benytter. Samtidig er 10.000,- et beløp vi har satt som en slags nedre prisgrense for denne artikkelserien. Et av spenningsmomentene er derfor å se hvilke spor denne prisdifferansen setter.

Selv om pris og kvalitet på surroundreceivere selvfølgelig utgjør en glidende skala, der klasseinndeling er basert på fiktive grenser, er det likevel fristende å si at Marantz SR7300 med sin prislapp befinner seg i grenseområdet mellom to verdener. På den ene siden er ikke prislappen mer avskrekkende enn at man trolig ikke har ristet av seg volummarkedet totalt. På en annen side koster den såpass at kvalitetsforskjellen til nedre del av budsjettklassen vanligvis er betydelig i dette prisleiet.

Kvalitet/finish
Frontplaten er utført i gullfarget tykk aluminium, og sammen med dreieratt og knapper har dette god finish. På samme måte som for Denon sin AVR3803 har man valgt å legge ut alle knapper synlig. En relativt ryddig organisering gjør likevel at fronten får et tilfredstillende uttrykk.

Mens enkelte av de japanske konkurrentene har et mer barskt og nesten litt bråsint utseende, har Marantz valgt en mykere linje. SR7300 avgir så avgjort et vennlig inntrykk, og kan med sitt godmodige oppsyn forlede folk til å tro at den er nesten dumsnill.

 


Utstyr

Effektspesifikasjonen lyder på 6x110 watt RMS. Og igjen er dette mer enn tilstrekkelig dersom ytelsen holder mål i praksis.

 

SR7300 har i likhet med Yamaha DSP-AZ2 valgt å begrense seg til kun en effektforsterker for bakre surroundkanaler (S.B.). Dette fører nok til en obligatorisk mangellapp. Men når det er sagt, kan jeg ikke fri meg fra tanken om at det kan være et fornuftig valg, tatt i betraktning at kampen med prislappen trolig er beinhard. Både multikanals-inngang og pre-out er utført som 7.1, og dermed er oppgraderingsmuligheten intakt. Og dessuten er det vitterlig mulig å koble 2 sett høyttalere til den ene terminalen, siden signalet for de 2 S.B.-høyttalerne uansett er mono. Pass bare på at disse høyttalerne ikke har for lav impedans.

På bakplaten er det relativt bra med plass rundt høyttalerterminalene. For øvrig er det tilstrekkelig tilkoblinger. Og faktisk vil jeg tildele Marantz prisen for mest fornuftige fordeling av digitalinnganger, med 3 optiske og 3 coax. På toppen av dette er den førstemann i vår serie som kan tilby både optisk og coax utgang. Bra! Et annet positiv detalj er at optiske inn-/utganger er utført med samme type "selvlukking" som STR-VA333ES har. Dette er en fordel, og bør etter hvert bli obligatorisk.

På videosiden takler den alle signaltyper, men har ingen oppkonvertering. Folk flest benytter trolig ikke receiveren til videosignal, men for de som gjør det, er det en fordel å ha mulighet for oppkonvertering til S-video, og eventuelt component.

En av de virkelig store overraskelsene med SR7300 var at også denne har fått RS-232 inngang. Og ikke bare det, i markedsføringen blir man faktisk forespeilet framtidig softwarepoppgradering. Tiden vil vise…

Også Marantz SR7300 har komplett liste fra Dolby og DTS, inklusiv DTS 96/24. Romklangsimuleringer har de klokelig holdt seg vekk fra, men til gjengjeld finner vi Circle Surround II fra SRS. Denne algoritmen er en direkte konkurrent til DPL II, og er en av de egenskapene som gjør at jeg mottok testeksemplaret med stor spenning.

På tidligere serier fra Marantz har det vært fast delefrekvens på 100Hz. Dette har vært et ankepunkt for mange. På SR7300 er dette endret, og man kan nå velge mellom 80 /100 / 120 Hz. Enkelte ville kanskje foretrukket å ha muligheten for enda lavere delefrekvens, men det man skal huske da, er at man på receivere flest også drar med seg LFE-kanalen, slik at man ved delefrekvens på for eksempel 60 Hz risikerer å miste deler av LFE-signalet.

SR7300 har en modus som heter Source Direct, der bl.a. tonekontroller blir eliminert. Det er nærliggende å tro at analoge signaler i denne modusen forblir analoge, men det er ikke konkret nevnt i dokumentasjonen. Ved utprøving av analoge signal benyttet jeg derfor 5.1-inngangen, som for øvrig har sin egen kanaltrim uavhengig av kanalbalansen som er satt for intern dekoding.

I likhet med Denon AVR3803 har også Marantz SR7300 muligheter for en Sone B, der både lyd og bilde kan sendes til et oppsett i et annet rom. Bra!

Fjernkontroll/betjening
Marantz har tradisjon for å lage gode og avanserte fjernkontroller for separat salg, og enkelte av disse har også fulgt med receivere i høyere prisklasser. En av disse fjernkontrollene har jeg selv, klassikeren RC2000 Mk2, selv om den for tiden er lettere pensjonert. Forventningene til en fjernkontroll fra Marantz er derfor høye, og fallhøyden ekstra stor. Kanskje er det derfor jeg ikke kan fri meg fra å bli skuffet over denne fjernkontrollen.

På funksjonssiden må fjernkontrollen få godkjent. Funksjonene er oversiktlig nok lagt ut, og man savner ikke så mye av direkte knapper. Enkelte punkt er likevel et lite irritasjonsmoment, som at man må gå i "amp-mode" for å foreta en del innstillinger, bl.a. valg av surroundmode / source direct.. Et annet minus er det at man ved valg av DPL II / DTS Neo:6 / Circle Surround automatisk havner i "Cinema-mode", og må trykke en gang til for å havne i Music-mode. Den vanlige måten å ordne dette på, er at man automatisk havner i sist valgte modus, mens man havner i "den andre" modusen ved å trykke på nytt. På en annen side ble jeg fort vant til å måtte "dobbeltklikke" for å havne direkte i music-mode.

Fjernkontrollen har både lærefunksjon, og programmering av makroer. Den mangler derimot ferdig forprogrammering av andre produkter enn Marantz, så det blir en del mer arbeidskrevende å sette opp fjernkontrollen til eget system.

På ergonomisiden har vi heller ikke med et vidunderbarn å gjøre. For det første virker kontrollen litt billig, primært p.g.a. materialkvalitet og at den etter min smak er litt for lett. Selv om den visuelt sett er oversiktlig nok, er utforming av knapper for volumkontroll utført slik at det er lett å trykke på naboknappene.

Fjernkontrollen som følger med SR7300 er altså ikke denne receiveren sitt største aktivum, og selv om den absolutt gjør jobben, må fjernkontrollen fra Marantz finne seg i å havne nederst på rangstigen blant de receiverne jeg har omtalt så langt. Her er Denon sin klart best, fulgt av Yamaha sin fjernkontroll. Sony-fjernkontrollen er såpass annerledes at det er litt vanskeligere å rangere den, med klare svakheter og sterke sider som gjør at den kan havne både først og sist, avhengig av personlige preferanser. Personlig rangerer jeg den som nr. 3 hittil.

Stereo
Forgjengeren SR7200 hadde ord på seg for ikke å være blant de mest effektsterke i praksis. Jeg var derfor litt spent på hvordan SR7300 ville oppføre seg. Etter en testrunde med diverse krevende materiale, ble denne spenningen punktert. SR7300 besto prøven med glans, og til tross for at den er den desidert rimeligste receiveren så langt, sto den ikke noe tilbake for verken Sony STR-VA333ES eller Denon AVR3803 når det gjelder ork. Men i likhet med de to sistnevnte må også SR7300 se seg slått av DSP-AZ2 på effektsiden, Yamahaen er også her litt mer overbevisende.

Også helhetsinntrykket i stereo er meget bra, og skiller seg ikke negativt fra resten av gruppen.

Den mer detaljerte sammenligningen ble denne gangen gjort litt mer omfattende enn for tidligere receivere. I første runde ble SR7300 tilkoblet DSP-AZ2 sin effektforsterker, via pre-out. En direkte sammenligning mellom forforsterker+DAC på Yamahaen kontra tilsvarende på Marantz, ga meg store problem med å oppfatte forskjell. Derimot var det noe å hente på å ta inn signalet fra CD-spilleren Sony CDP-X5ES analogt. D/A-konverteringen i Sony virker en anelse mer detaljert.

I siste runde fikk SR7300 måle seg med den nye stereoforsterkeren fra Denon, PMA-2000mk4, som jeg også hadde inne for utprøving. Her var det klare forskjeller ute og gikk, men mitt inntrykk var at dette primært ligger på effektforsterkerdelen. Men dette er en dypt urettferdig sammenligning, siden PMA-2000mk4 som ren stereoforsterker er klart dyrere enn surroundreceiveren SR7300.

Marantz SR7300 er altså en god stereoformidler, og prisdifferansen til de andre tatt i betraktning, må jeg vel si at den er bedre enn forventet.

Musikk i mange kanaler
Som nevnt er SR7300 en av få receivere som er utstyrt med Circle Surround II (CS II), og utprøving av denne matrix-dekodingen var noe av det første jeg kastet meg over med stor spenning. SRS-labs har hatt basisversjonen av denne algoritmen lenge, uten at den har fått noe særlig gjennomslag. Highend-prosessorer fra Theta, sammen med budsjettreceivere fra Kehnwood har fått råde grunnen ganske alene, merkelig nok. For et års tid siden lanserte SRSlabs CS II, der en av nyhetene var dekoding til 6.1. I tillegg er det en del finesser som kanskje har større interesse i forbindelse med PC-system, med bl.a. TrueBASS, som benytter seg av ørets generering av "undertoner" ved summering av frekvenser.

Førsteinntrykket av CS II var mildt talt overraskende. Bl.a. hadde dekodingen en enormt høyt nivå i surroundkanalene. Heldigvis er SR7300 utstyrt med egen nivåtrim for nettopp CS II, og etter gehør justerte jeg ned nivået i surroundkanalene med 8dB. For øvrig skiller CS II seg ganske kraftig ut fra DPL II, ved at det gis inntrykk av mer romklang. Mens dette kan være effektfullt på enkelte innspillinger, fant jeg det å være "a bit too much" på de fleste innspillingene. Faktisk fikk jeg nesten inntrykk av at det er lagt til kunstig romklang, utover det som finnes på opptaket. Rent subjektivt oppleves det også som om signalet til frontkanalene endres langt mer enn det som er tilfelle med DPL II. Også dette overrasket meg, siden den opprinnelige varianten (før mkII) ble sagt å ikke gjøre noe med H/V-frontkanal.

Så lang er inntrykkene av CS II basert på gjengivelse etter læreboka. Når jeg tar i bruk en av mine kjepphester med å sende frontsignalet utenom dekodingen, blir det hele annerledes. Som nevnt i tidligere omtaler, anser jeg dette for å være den optimale metoden for å lage surround av stereosignaler, og krever at man tar i bruk ekstra (for)forsterker til frontkanalene. Benyttet på denne måten, vil CS II ha et langt større anvendelsesområde, og den litt kunstige karakteren sammenlignet med DPL II blir ikke like påtrengende. På mange innspillinger fant jeg å foretrekke CS II framfor DPL II gjengitt i bare surroundkanalene, det hele ble veldig avhengig av opptaket.

Film
Også til filmavspilling gjør SR7300 en upåklagelig jobb. Den fikk bl.a. forsøke seg på de mest krevende scenene fra Lord Of The Rings, og kom fra jobben med æren i behold.

Hvis man skal se på filmer som er innspil i mono, kan Circle Surround II ha en spesiell nytte. Den har en spesiell mono-mode, som viste seg å være svært effektiv. Jeg forsøkte den på Fellini sin "La Dolce Vita", som med sine drøye 40 år på baken har et heller skral lydspor i mono. Med bruk av CS II blir det hele langt mer engasjerende å høre på, selv om det kanskje ikke er helt naturlig. På åpningsscenen er det et helikopter som flakser rundt med en statue på slep. Men når jeg litt naivt håper at lyden av denne skal følge etter i surroundkanalene når helikopteret forsvinner bak meg, må selvfølgelig også CS II gi tapt for naturlovene.

Konklusjon
Marantz SR7300 gir et meget anstendig inntrykk. Ytelsen til receiveren er uten spesielle svakheter, og gjør en god jobb både i stereo og surround. Utstyrnivået er betydelig høyere enn det man kunne forvente for et år siden, og utgjør også et tydelig fremskritt sammenlignet med forgjengeren.

Akilleshælen til Marantz SR7300 er fjernkontrollen. Den lever ikke helt opp til det høye nivået som receiveren holder for øvrig, selv om den er godt brukbar. Skuffelsen på dette punktet kommer kanskje spesielt av at jeg vet at Marantz kan gjøre det bedre enn dette.

For spesielt interesserte kan tilstedeværelsen av Circle Surround II være en godbit. Personlig skulle jeg gjerne hatt med CS II på min egen meny.

Det punktet den virkelig skiller seg ut positivt på er pris. Ser man bort fra fjernkontrollen, gir den et helhetsinntrykk som i grove trekk ligger på samme nivå som de øvrige receiverne vi har omtalt. Og tar man høyde for at prislappen er til dels betydelig lavere, er det opplagt at dette er et interessant valg.


Sist oppdatert : 12.09.2004 11:30:36
Lest 9245 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.