fredag november 24 , 2017
onsdag, 31 desember 2003 23:00

Steely Dan - Everything Must Go [DVD-Audio]

Skrevet av

Når gretne gamle gubber som meg gir oppmerksomhet til en plateutgivelse som befinner seg I nærheten av det som i mangel av noe bedre uttrykk kalles Pop/Rock, dreier det seg i svært mange tilfeller om opphavsmenn som startet sin karriere på 60- eller 70-tallet. Så også i dette tilfellet - så vidt jeg husker hadde vel Steely Dan sin storhetstid rundt midten av 70-tallet, og et periode framover.

 

 

Når gretne gamle gubber som meg gir oppmerksomhet til en plateutgivelse som befinner seg I nærheten av det som i mangel av noe bedre uttrykk kalles Pop/Rock, dreier det seg i svært mange tilfeller om opphavsmenn som startet sin karriere på 60- eller 70-tallet. Så også i dette tilfellet - så vidt jeg husker hadde vel Steely Dan sin storhetstid rundt midten av 70-tallet, og et periode framover.

Jeg tilhørte vel aldri de aller største Steely Dan entusiastene, selv om min aldrende musikksamling inneholder en liten håndfull innspillinger. Varemerket for dette vestkyst bandet var svært velprodusert musikk med stor grad av individualitet og særpreg. Ikke minst takket være vokalisten Donald Fagen, som på mystisk vis greier å varte opp med en stemmebruk helt ulikt alle andre jeg har hørt. Hvis jeg likevel skal forsøke meg på den umulige oppgaven å beskrive hans vokalprestasjoner, er det nesten som om han synger unisont flerstemt - i seg selv en selvmotsigelse. Musikkstilen til Steely Dan er heller ikke så lett å beskrive - Vestkystrock periodevis tilsatt en ørliten smak av jazz? Og som sagt, rike arrangement og høy kvalitet både på instrumental og vokalsiden.

Jeg har sluppet taket på Steely Dan for svært lenge siden, men har ikke unngått å registrere at den forrige surprise-utgivelsen "Two Against Nature" til dels har mottatt blendende kritikker både for musikk og lyd (også i 5.1). Nysgjerrigheten tok derfor overhånd.

Det er ikke til å legge skjul på at "Everything Must Go" har vært en stor skuffelse. Ikke for det, Donald Fagen kan fremdeles å synge, og stilen er mye av den samme som på 70-tallet. I det sistnevnte ligger samtidig noe av problemet, hørt med mine ører. Jeg hadde vel forventet at det skulle være en litt større grad av nyskaping, snaut 30 år senere. Og når det samtidig virker som om svært my av inspirasjonen er blåst borte, gjenstår det bare teknikk. Det blir litt som om man bare trykker på diverse knapper, bare i en litt annen rekkefølge, og vips har man en ny Steely Dan låt. Men totalt blottet for den magien som preget størstedelen av gamle dagers produksjoner.

Men heldigvis er det unntak også på denne utgivelsen. Omtrent i det jeg er i ferd med å avskrive skiva som "flink" men totalt uinspirert, dukker "Green Book" opp på spor 6. Rent stilistisk ikke så veldig annerledes enn de andre sporene, men har likevel det lille som skal til for å skape en snev av musikalsk magi. Etter dette sporet blir kjedsommeligheten aldri helt den samme, muligens med unntak av "lunch with Gina". Både "pixeleen" og tittelsporet "everything must go" hever seg klart over gråheten, om enn ikke i samme grad som "Green Book".

Dette til tross, for meg ble denne utgivelsen et musikalsk gjesp. Jeg blir visst nødt til å ta en lytt på "Two against nature" også, for å få bekreftet/avkreftet at dette var et arbeidsuhell, eller om herrene Donald Fagen / Walter Becker virkelig er så desillusjonerte som de ser ut til på albumets billedmateriale. Forrige livstegn "Alive in America" - en liveinnspilling fra 90-tallet- var uansett av et helt annet kaliber enn dette.

Om albumet skuffer musikalsk, er det et lite plaster på såret at rent produksjonsmessig er bra, med unntak av et enkelt punkt som jeg kommer tilbake til. Elegant startmeny, og skiva starter av seg selv etter et kort "bakkeopphold". Av ekstramateriale finner vi også en interessant bonusfilm i form av et intervju med original setting i en "Yellow Cab". På DVD-Audio sektoren er det to lydspor, stereo i 192/24, og 5.1 i 96/24. Den soniske lydkvaliteten på stereosporet er meget bra, og har god "punch" i kompen.

5.1-sporet er derimot en middels katastrofe. Nå har jeg gått rundt og argumentert med at denne "ping-pong" effekten enkelte konservative klager over på surroundinnspillinger bare er skrekkpropaganda plantet av CIA eller deromkring, i den hensikt å berede grunnen for en forebyggende angrepskrig mot surroundterrorisme. Og så får jeg altså dette servert midt i fleisen. I prinsippet er det ikke så veldig annerledes enn miksen på Fleetwood Mac sin "Say You Will", vi snakker med andre ord om en aktiv surroundmiks av en utpreget studio-produksjon, der surroundkanalene benyttes til mer enn romklang. Men der 5.1-miksen i "Say You Will" er preget av stor kyndighet, beherskelse og musikalitet, er 5.1 miksen på "Everything Must Go" det stikk motsatte. Jeg leste for kort tid siden en karakteristikk på denne type miks som "we do this just because we can", og det stemmer forrbløffende med mitt inntrykk av denne miksen. Hadde det ikke vært for at jeg har bestilt plata direkte fra utlandet, ville jeg vel påklaget at coveret ikke har en advarsel fra sosial- og helsedepartementet pålydende: "Advarsel: utstrakt lytting til surroundsporet kan gi dype depresjoner, og i verste fall forårsake at lytteren konverterer til mono". På coveret er det oppgitt at "remix to surround" er utført av en herre med navn Elliot Schneider. Kan noen ta fra den mannen spakene til miksepulten, eller i det minste viagraen…

 

KES

 

 

 

 

 

 

 

Musikk: ***
Lyd: ****
Label: Warner

 

Kjøp denne hos CDON!

Lest 1957 ganger Sist redigert tirsdag, 28 januar 2014 14:05
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Mer i denne kategorien Fleetwood Mac - Say You will »

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen