torsdag oktober 17 , 2019
onsdag, 14 mars 2007 23:00

Artur Pizarro - Maurice Ravel

Skrevet av

Den portugisisk fødte pianisten Artur Pizarro er ingen ny artist hos Linn Records, med sine vakre og livfulle tolkinger av Bethoven sine pianosonater og Chopin reminisanser og sonater. Disse er fordelt på fire SACD-skiver, hvor alle er hybride multikanals utgivelser.
Nå er det impressionisiske komponister som står for tur, og først ut er denne platen med komposisjoner av Ravel. Den er den første i en serie på to som skal utgjøre komplette pianoverker av Maurice Ravel.

 

 

Skrevet av Karl Erik Sylthe, den 15.mars 2007

Musikk *****
Lyd *****
Plateselskap: Linn Records

Kjøp SA-CDen her:

Ingen overraskelse at Pizarro her demonstrerer engasjerte tolkinger også av Ravel, og at han er minst like mye på hjemmebane i et musikalsk materiale som er langt mer moderne enn  i de foregående utgivelsene.

Allerede ved første gangs gjennomlytting festet jeg meg spesielt ved to stykker som mine klare favoritter. Det første er del 2 av Gaspard de la Nuit, som heter Le Gibet. I tillegg til at jeg innbiller meg å høre slektskap til den langt yngre franske komponisten Olivier Messiaen, er det soleklare linjer til Claude Debussy sine klangfarger i denne underfundige komposisjonen.

 

Langt mer utadvendt er det siste stykket på platen – La Valse. En fandenivoldsk ”kommentar” til wienervalser, som i sin villskap nesten uttrykker en slags desperasjon og fortvilelse.

 

Heller ikke denne gangen skuffer Linn Records, som etter hvert har lang tradisjon i å komme med multikanals utgivelser med kreativ, men treffsikker tilnærming til lydmiks i mange kanaler. Likevel er det lydmessig en overraskelse på lur sammenlignet med de foregående utgivelsene med Artur Pizarro. For denne gangen har opptaksrommets akustikk fått en langt mer dominerende rolle enn i de fire foregående utgivelsene.Og på dette punktet balanserer Linn Records denne gangen på en kant, for det er ikke til å underslå at dette går litt på bekostning av formidlingen av presisjonen i Pizarro sitt traktement av tangentene, en presisjon som selvfølgelig er tilstede i fullt monn.

 

 

 

Det er på en måte som om dette valget fokuserer mer på stemningen i musikken enn nyanser og presisjon i de enkelte toner. Og så kan man kanskje si at dette nettopp er i tråd med impresjonismen, at det dermed er en impresjonistisk lydmiks?Jeg syns at det også er interessant å merke seg at denne innspillingen lydmessig fungerer bedre i multikanal enn i stereo.

 

Jeg har valgt å gi platen topp karakter også for lydgjengivelsen, til tross for at det er gjort et valg som har bivirkninger. Og det er fordi Linn Records har gjennomført dette valget med svært høy kvalitet.

Lest 3164 ganger Sist redigert mandag, 11 november 2013 15:07
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen