Tor Martin Brekkeflat

Tor Martin Brekkeflat

På denne plata får me presentert to klassiske stykkje. Det første er 1919-utgåva av Igor Stravinsky sin Eldfugl i seks satsar, og det andre er utdrag frå Prins Igor av Alexander Borodin. Begge stykkja er spelte av Atlanda Symphony Orchestra. På den eine satsen av Prins Igor, Polovtsian Dances, er orkesteret sitt kor med og syng.

 

Orgelet i St. Sulpice, Paris, har blitt kalla "det vakraste orgelet i verda" av Albert Schweitzer. Det er fire etasjar høgt og kan daterast tilbake til 1781. Saman med akustikken i St. Sulpice blir det eit glimrande utgangspunkt for opptak av orgelverk.

I 1936 fullførte Carl Orff sitt symfoniske verk Carmina Burana. Dette er kanskje eit av dei mektigaste klassiske stykkja me kjenner, og det er både godt kjent og populært (m.a. nytta av The Doors). I Carmina Burana kombinerer Orff enkle melodiar og primitive rytmar, og han har henta teksten frå arkaisk poesi.

 

I rekkja av :rarum-plater frå ECM, er me no komne til Jan Garbarek. 24 låtar er valde ut for å representere karriera hans. Garbarek har nok ikkje hatt ein lett jobb med å velje ut kva som skulle vere med (eller kva som måtte vekk). Men med eit slikt utval på ein dobbel-CD skulle ein ha eit godt utgangspunkt for å få ei viss oversikt over ei lang musikarkarriere.

 

Har du høyrt om Benny Waters? Denne legenda av ein jazzmusikar har hatt ei imponerande karriere over tre kvart århundre. Han har vore stor frå 1920-talet fram til midten av 1990-talet. Her har me han i eit konsertopptak frå "Stampen" i Stockholm i 1976.

Terje Rypdal her vore eit av dei store namna i norsk jazz dei siste 30 åra. Han har aldri vore blant mine personlege favorittar, men eg har heller ikkje høyrt særleg mykje på musikken hans. Med Rypdal sitt bidrag til :rarum-serien frå ECM får eg iallfall høve til å skaffe meg eit betre overblikk over karrieren og eit meir objektivt syn på musikken hans.

 

Årsaka til at det ikkje står noko artistnamn i overskrifta her, er at dei rett og slett er for mange! Ei plate med følgjande musikarliste, ville eg glatt kunne kjøpe utan å høyre på den først...

 

Piano, bass og trommer. Kvifor gjere det vanskelegare enn det?

Ta ein bunke standardlåtar pluss litt anna, legg på delvis nye underlag og litt temposkifte her og der, kva får ein då? Jo då får ein Tierney Sutton si siste plate.

 

Fire gitarar, 17 spor med latinsk instrumentalmusikk. Skeptisk no? Ikkje ver det, les gjennom omtalen og vurder då om ikkje dette kanskje er meir spanande enn skummelt.

 

Side 5 av 7