fredag, 18 desember 2020 18:39

TEST: Huawei FreeBuds Studio - et vinnerkonsept på første forsøk Spesial

Skrevet av

I slutten av oktober dukket det uventet opp et par trådløse overhead hodetelefoner i forbindelse med lanseringen av Huawei sin Mate 40-serie med mobiltelefoner. Navnet er FreeBuds Studio, og vi har fått muligheten for en grundig test av hva disse nykommerne er gode for.

Da Mate 40-serien ble lansert den 22. oktober var det mange andre produkter som fanget vår interesse. Vi benyttet anledningen til å kalle det dessertbordet, men det var egentlig tilstrekkelig mange godbiter til at de mest lydinteresserte av oss like gjerne kunne kalt det hovedrett nr. 2.

En av disse produktene var hodetelefonene FreeBuds Studio, og jeg må innrømme at jeg ikke så dem komme. På en annen side burde de ikke komme som en veldig stor overraskelse, for Huawei har allerede varmet skikkelig godt opp i sektoren øreplugger, og vi har allerede fått fornøyelsen av å teste tre av dem – De AirPods-inspirerte FreeBuds 3, den lukkede varianten FreeBuds 3i, og AirPods Pro-killeren FreeBuds Pro. Og dette har vært en reise der det har vært interessant å følge utviklingen, ikke minst innen støykansellering. Og nettopp den reisen burde vel strengt tatt gitt forståelsen for at Huawei ville utnytte den ervervede kompetansen til å produsere fullskala hodetelefoner. Og så kan man uansett være spent på om dette første fullskalaforsøket er overlesset med barnesykdommer.

FreeBuds Studio

Med Huawei sin historikk er det ikke sannsynlig at de brukte nevneverdig mange kalorier på å klekke ut de nye hodetelefonene sitt fornavn. FreeBuds er allerede godt innarbeidet, og dessuten peker det ertende på hovedkonkurrenten sine øreplugger. Da er det større grunn til å dvele litt ved etternavnet, for som mange av våre lesere vil være klar over var AirPods Studio en godt etablert arbeidstittel på de hodetelefonene Apple har hatt i horisonten i uminnelige tider, og som omsider dukket opp i forrige uke med et helt nytt og overraskende navn i AirPods Max. Om denne plutselige navneendringen er en følge av Huawei FreeBuds Studio, eller for den del om Huawei sitt navnevalg var helt tilfeldig får vi aldre vite helt sikkert. Men du verden så morsomt det er å konspirere litt…

Jaktterrenget

Under den internasjonale lanseringen der Richard Wu ledet forestillingen ble FreeBuds Studio lansert til en pris av 299 Euro. Det fikk pessimistene blant oss til å frykte at prisen i Norge ville lande på 3.490,-, mens optimistene som håpet på en pris rett under tretusenlappen viste seg å få rett.

Dermed plasserer FreeBuds Studio seg i det som må defineres som nedre del av Premiumsegmentet for trådløse hodetelefoner med ANC. Dette er et segment som domineres av Bose og Sony sine toppmodeller i kategorien, i hvert fall for de delen av markedet som er minst like opptatt av fremragende støykansellering som av utsøkt lydkvalitet. Og av disse to er det vel etter hvert Sony WH-1000XM4 som har fått status som en slags konge på haugen i den grad at man kan bli litt bekymret over en viss ekkokammereffekt i HIFI-pressen. Det er ellers ganske åpenbart at Huawei har hatt nettopp Sony og Bose som hovedkonkurrenter når de nå lanserer en helt ny hodetelefon.

Og før vi begynner med mer dyptpløyende beskrivelser av jaktterrenget er det viktig at vi understreker at vi her bare begrenser oss til trådløse hodetelefoner, for hvis vi også tar med de audiofile, kablede hodetelefoner er det helt andre aktører som dominerer. Og ikke minst andre- og høyere prisgrenser som gjelder. Her kan vi fort blåse av over en halv million, i hvert fall dersom vi lar oss forføre av Koss sitt flaggskip.

Så hvis vi igjen roer oss ned til det trådløse segmentet og flytter blikket over på den delen av markedet som verdsetter utmerket lydgjengivelse høyere enn ultimat støykansellering, er det andre aktører som dominerer. Mine personlige favoritter har til nå vært JBL Club One og Beoplay H9(i), og da med førstnevnte som min desiderte favoritt og referanse på grunn av en suveren bassgjengivelse. Og i tillegg vet jeg at skribentkollega Arve fikk en svært god relasjon til Shure AONIC 50 tidligere i år da han testet dem. Og dette er hodetelefoner som også skal puste Sony i nakken når det gjelder ANC.

Og så har vi selvfølgelig de to nyest ankomne som på uforskammet vis fullstendig bryter de uskrevne prisgrensene for trådløse ANC-hodetelefoner. Dette er eksklusive Premiummodeller som vi dessverre ikke har fått mulighet til å teste foreløpig. Vi snakker selvfølgelig om Beoplay H95 til kr. 8.750,- og Apple AirPlay Max til 6.990,-. Mange skriker over seg over at de har blitt for dyre, mens det kanskje er like fruktbart å vinkle det som at det kan være på tide at noen tør å legge seg i et høyere prissjikt med forhåpentligvis dertil hørende kvalitetsøkning (?)

Men i og med at FreeBuds Studio befinner seg i nedre del av Premiumsegmentet prismessig er det også relevant å se på hvordan de hevder seg mot mindre påkostede modeller, som Beoplay H4 som jeg har et eksemplar av fra første generasjon, og som kom i fornyet utgave for et drøyt år siden.  Og  Denon AH-GC30 som jeg testet for halvannet år siden.

Hva får du i pakken?    

Når du åpner esken blir blikket møtt av et ganske gedigent reiseetui av den heller harde typen. Dette gir god og litt eksklusiv beskyttelse, samtidig som det ruver mer enn en softcase av den typen som følger med Skullcandy Crusher Evo. Men sånn er livet noen ganger, du får ikke både i hardcase og sekk.

USB-C ladekabel finner du inne i et ovalt avlukke med en luke med magnetlås, en løsning som bidrar til litt av den samme premiumfølelsen som når du lukker døren på en Mercedes E-klasse. Og etter en stund demret det for meg at dette avlukket har nøyaktig samme form og størrelse som etuiet til en FreeBuds Pro. Om dette er planlagt eller tilfeldig vites ikke, men du verden så elegant hvis du skal ta med begge deler på en tur til London etter at Korona og Brexit har roet seg. Og øyemålet stemmer perfekt – FreeBuds Pro sitt etui smetter elegant på plass i dette rommet, og sitter som støpt.

For noen vil det kanskje være en dårlig nyhet at det ikke følger med en analog kabel, og at det heller ikke er noen 3.5mm inngang for en sådan. Dette er et litt djervt grep av Huawei, og understreker at dette er en ren trådløs hodetelefon. For er det egentlig særlig mange som går rundt med en kablet hodetelefon lenger? Da blir det litt annerledes med HighEnd hodetelefoner der man gjerne benytter en god DAC og hodetelefonforsterker som makker.

Det kan nevnes at også Apple har droppet en analog inngang på sin AirBuds Max, men her er det mulig å benytte en 3.5mm til Lightning for kablet lydoverføring. Uten at det er grunn til å forvente at dette skal gi en bedre lyd enn AAC.


Gutta på tur....

Drivere og prosessor

Driverne som sitter i de ovale øreklokkene på FreeBuds Studio har en størrelse på 40mm, og er laget i Polymer med fire layer. Huawei hevder at dette har bidratt til at konstruksjonen har høy følsomhet og bred frekvensrespons. Sistnevnte er oppgitt fra 4Hz - 48kHz.

Prosessoren som sitter i FreeBuds Studio heter Kirin A1. Dette er en ganske heftig prosessor som vi har blitt kjent med både fra de FreeBuds ørepluggene vi har testet og fra smartklokken Watch GT 2e.

Design

Designet er ikke veldig oppsiktsvekkende på FreeBuds Studio. Her kjenner vi igjen designelementer fra både Bose 700 og fra Shure AONIC 50. Og ikke minst fra Bang & Olufsen sine modeller, kanskje aller mest Beoplay H95 på grunn av den ovale fasongen. Men vi er nok et stykke unna H95 når det gjelder eksklusiv materialbruk og detaljer. Og pris…

Det punktet som skiller FreeBuds Studio mest fra konkurrentene er den elegante overgangen mellom hodebøylen og øreklokkene. Her er det en stang i aluminium som både har et ledd som gir nødvendig rotasjon, og en glidende mekanisme med akkurat passe friksjon som gir en taktilt gir justering av størrelse på bøylen. Dette er en løsning som ligner på den som er beskrevet for de mer enn dobbelt så dyre AirPods Max. Og så ble jeg litt overrasket over det valget som er gjort i forhold til rotasjonsmulighetene, for vanligvis kan øreklokkene roteres 90 grader med åpningen inn mot kroppen, men her er det litt motsatt. Du kan rotere de 90 grader utover, mens inn mot kroppen kan de vris bare 50 grader eller der omkring. Men det holder akkurat til at de ligger greit i hvileposisjon rundt nakken.

Bøylen er ellers dekket med en god polstring i Protein Leather, et mykt kunstskinn som vi forøker oss på å kalle proteinlær på norsk. Det samme materialet finner vi igjen i de myke øreputene. I området der stangen møter øreklokkene er det en skive som på høyre øreklokke er mottakelig for touch-gester. Dette er et trekk som gir klare assosiasjoner til Beoplay H9.

Den delen av design og konstruksjon som bremser litt på premiumfølelsen er plasten som er benyttet på øreklokkene. På en annen side bidrar plast til lav vekt, og vekten er en viktig komfortparameter for hodetelefoner. Mange av konkurrentene benytter langt mer plast enn det FreeBuds Studio gjør, også i premiumsegmentet.

Hodetelefonen kommer i to fargevalg – Graphite Black og Blush Gold. Testeksemplarene er i Blush Gold utførelse, og for proteinlæret sin del syns jeg det er et veldig godt fargevalg. Og så er det gjerne noen av oss gutta som syns at det blir litt vel mye gullfarget metall og plast, og som gjerne hadde sett at den flott fargen på proteinlæret hadde fått selskap av natur aluminium. Men hodetelefoner er like mye en jentegreie, og jenter liker gull. For vi gutter har selvfølgelig også muligheten for å velge de sorte hodetelefonene.

Bottom line for designet er at dette er vellykket og tiltalende. Man kunne oppnådd en enda høyere B&O-faktor ved å erstatte plastinnslagene med metall, men det får passere som en fruktbar tanke når Huawei skal i gang med FreeBuds Studio Pro, med tilsvarende høyere prisklasse? Jeg syns vel også at plasten ser ut til å være en anelse mindre dominerende i de sorte utgavene av FreeBuds Studio.

Komfort

Vi nevnte det så vidt tidligere, men en vekt på bare 265 gram er et ganske optimalt utgangspunkt for å lage komfortable hodetelefoner. Sammen med de to andre hovedparameterne som er god polstring og riktig press på bøylen er det avgjørende for å få komfortable hodetelefoner. Og dette er en av de øvelsene der Huawei Freebuds Studio får full score i denne testen. De er svært komfortable å gå med selv over lengre tid. Og tro meg, i en tid med hjemmekontor bøttevis med lange Teams-møter blir det rik anledning til å utfordre brukskomforten. Jeg har heller ikke merket antydninger til klamhet over ørene.

Jeg skal kanskje være forsiktig med å hevde at dette er de aller mest komfortable hodetelefonene jeg har prøvd, men de er helt åpenbart i tetsjiktet. Og i farten kommer jeg ikke på noen trådløse som slår FreeBuds Studio på komfort

Betjening

Den fysiske betjeningen av FreeBuds Studio er ganske enkel og oversiktlig, med tre fysiske knapper og en touchflate. På venstre øreklokke er det en knapp for ANC der du veksler mellom av, på og Awareness-mode. Og på høyre øreklokke er det to knapper – en av/på-knapp, og en Bluetooth-knapp for å aktivere paring. Den touchbaserte styreflaten er et nytt punkt der assosiasjonene går til Beoplay H9i. Volumet økes ved å stryke oppover, og så skal jeg ikke fornærme deg ved å fortelle hvordan du senker volumet. Neste spor får du ved å stryke fremover, mens forrige spor hentes frem ved å stryke bakover.

Dette var da intuitivt nok, syns du ikke? Og selv om det kanskje ikke er intuitivt at ingen ting skjer når du tapper en enkelt gang på styreflaten, er det utrolig lurt. Det hindre en masse utilsiktede feilbetjeninger, et punkt der B&O tråkket feil ved første forsøk på touchflater. Holder du fingeren i mer enn to sekunder på touchflaten oppretter du kontakt med din utkårede samtalepartner. Eller taleassistent, som det også kalles. Du kan forresten velge om du heller vil at avspilt sang skal legges til i favoritter. Det forutsetter at du benytter strømmetjenesten Huawei Music. Eller hvis det er et innkommende anrop kan du holde på touchflaten for å avvise anropet.

Du har muligheten for å deaktivere styreflaten dersom du syns det virker forstyrrende, og på Beoplay H9i valgte jeg å gjøre det i en periode fordi det ikke fungerte helt. Men den opplevelsen har jeg ikke hatt på FreeBuds Studio. Her fungerer det helt greit, selv om det må innrømmes at jeg foretrekker fysiske knapper. Eller det rålekre hjulet som Beoplay H95 kan avstandsforføre med.

En annen funksjon som er veldig praktisk er at en sensor registrer når du tar av hodetelefonene, og stopper musikken. Og tar du de på igjen i løpet av tre minutt trår en resume-funksjon automatisk inn. Og den aller beste nyheten er at dette fungerer feilfritt hver gang, og ikke som på Beoplay H9i der jeg valgte å deaktivere funksjonen. I hvert fall til det kom en softwareoppdatering som forbedret funksjonen

AI Life

Programmet der du administrerer hodetelefonene og andre enheter fra Huawei heter AI-Life. Og her er det viktig å være litt på vakt, for hvis du har en Huawei-enhet er alt i orden. Men har du en annen Androidenhet må du ikke laste end AI Life fra Google Store for tiden, for den versjonen du får der er for gammel. Installer heller ned AppGallery, og last ned AI Life derfra.

For iOS-enheter er situasjoner den at det ikke finnes noen app for øyeblikket som kan gå inn og detaljkonfigurere FreeBuds Studio. Men den gode nyheten for både FreeBuds Studio og de andre FreeBuds-modellene og Sound X er at Huawei har lovet at denne skal komme med det første. Inntil det skjer må iPhone-brukere benytte en Android-enhet når de skal detaljkonfigurere ANC-settingene. Eller de må bruke den automatiske modusen «Dynamisk», som tilpasser støykanselleringsmodusen til omgivelsene. Men bortsett fra det fungerer FreeBuds Studio utmerket også sammen med iOS-enheter.

Batteri og lading

Vi har allerede nevnt at ladingen skjer via en USB-C kabel. Dette er selvfølgelig et stort pluss i forhold til micro-USB, som blir et stadig sjeldnere innslag som ladeforbindelse for gadgets.

Ladetiden er god, med 24 timer oppgitt uten bruk av ANC, og 20 timer når ANC er aktivert. Dette samsvarer godt med inntrykk fra testperioden, og selv om dette ikke er en grensesprengende batteritid er det en god ytelse, og blir forsterket av den ekstra velfungerende auto-modusen når du tar av hodetelefonene.

I tillegg finnes det en hurtiglademulighet, der du med 10  minutter lading får 8 timer spilletid uten ANC, eller 5 timer med ANC.

Skulle FreeBuds Studio benyttes sammen med en Huawei-mobil med operativsystemet EMUI 11 økes batteritiden til 32 timer uten ANC, eller 22 timer uten ANC. Og tilsvarende batteritid etter hurtiglading er hhv 10 og 6 timer.

EMUI 11 brukere kan også dra nytte av en funksjon som kan finne hodetelefonene dersom du har forlagt dem, litt tilsvarende den Tile-funksjonen vi beskrev i testen av Skullcandy Crusher EVO.

Bluetooth

FreeBuds Studio er en av mange produkt som er lansert av Huawei det siste halvåret som støtter Bluetooth 5.2. Akkurat dette med totallet i 5.2 kan kanskje høres litt uvesentlig ut, som en bugfix ellerno`. Men faktum er at i forhold til lydoverføring utgjør Bluteooth 5.2 starten på et paradigmeskifte innen lydgjengivelse via Bluetooth. For mens Bluetooth LE (Low Energy) ble introdusert for andre sektorer allerede med Bluetooth 4, har LE Audio blitt introdusert med Bluteooth 5.2.

Den nye kodeken som benytter LE Audio heter LC3, som egentlig er kortversjonen for Low Complexity Communication Codec. Med denne lydkodeken skal det angivelig oppnås bedre lyd med under halv bitrate i forhold til den gamle kodeksen SBC, og strømforbruket skal være mye lavere, noe som igjen vil ha stor innvirkning på batteritiden. LC3 gir også mulighet for å sende parallelt til flere mottakere samtidig. Og mange mener at LC3 etter hvert kommer til å erstatte andre lydkodeker.

Nå er BT 5.2, LE Audio og LC3 avhengig av at både sender og mottaker støtter disse formatene. Så foreløpig er det de gamle BT kodekene som gjelder. Foreløpig er vel LC3 bare på laboratoriestadiet, og er enda ikke tilgjengelig i FreeBuds Studio.

Og FreeBuds Studio støtter SBC og AAC. Når det gjelder Qualcomm sin aptX / aptX HD foreligger det opplysninger om at også denne skal støttes, men jeg har ikke fått det til å stemme. Under tilkobling til Samsung Galaxy S10 går hodetelefonene konsekvent på AAC, selv om jeg forsøker å overstyre ved å manuelt velge aptX som Bluetooth lydkodek i mobilen sammen med FreeBuds Studio.

Derimot støttes Huawei sin egen L2HC, en høykvalitetskodek som er litt en parallell til Sony sin LDAC. L2HC har bitrate på 960 kbps, nesten samme som den heftigste lydkvalitetsprioriterte modusen på LDAC, en kodek som for øvrig stadig vekk feilaktig blir omtalt som lossless rundt omkring…. L2HC er for øyeblikket avhengig av en mobil med EMUI 11 fra Huawei, så hvis du i likhet med de fleste andre i Norge sitter på en annen mobil, vil det være AAC som gjelder i forbindelse med FreeBuds Studio.

For iOS-brukere er dette game as usual, mens Androidbrukere vil kunne savne aptX/HD. Kanskje spesielt siden AAC er kjent for å yte litt dårligere på Androidmobiler enn på iPhone. Jeg har selv benyttet FreeBuds Studio med både iPhone 11 og Samsung Galaxy S10, og merket ingen forskjell.

Huawei FreeBuds Studio tar full nytte av kapasitetsøkningen i femte generasjon Bluetooth, og en av fordelene er at den økte hastigheten gir mulighet for Dual Device Connection. Dette innebærer at den kan være tilkoblet to enheter samtidig, med dertil hørende smidig veksling mellom f.eks. mobil og laptop.

Og takket være doble antenner er Bluetooth-forbindelsen svært stabil, også over lengre avstand.

Hastigheten i Bluetooth 5.2 gir fordeler også i form av lav latency. Jeg opplevde aldri lipsync-problemer når hodetelefonene benyttes f.eks til strømming av video.

ANC

Her har vi kommet til den første virkelig store overraskelsen, og det på et vesentlig punkt som har stor betydning for mange. Dette er kanskje den virkelig store lakmustesten for FreeBuds Studio. For mens trådløse hodetelefoner flest i premiumsegmentet har hatt en anstendig kvalitet på den aktive støykanselleringen, er det to produsenter som har skilt seg ut ganske klart fra alle andre. Bose og Sony har vært i en egen divisjon, både med forrige generasjon QC 35 mk2 og WH-1000XM3, fulgt opp med nyeste generasjon i inkarnasjonene Bose 700 og WH-1000XM4. Men i tillegg har den tidligere omtalte Shure AONIC 50 dukket opp som en Dark Horse også innen støykansellering. Og nå ser jeg hel bort fra de helt ferske flaggskipene fra B&O og Apple, som vi ikke har fått hørt på enda.

Den gledelige situasjonen er nå at Huawei med sin debutmodell freidig vandrer rett inn i denne elitedivisjonen for ANC-ytelse. Det er åpenbart at Huawei har benyttet de store ressursene de sitter på innen produktutvikling kombinert med erfaringer fra tidligere FreeBuds øreplugger på en veldig effektiv måte. Sammenlignet med forgjengeren Sony WH-1000XM3 syns jeg FreeBuds Studio er helt likeverdig i ANC, og den er overbevisende mye bedre enn både Beoplay H9i, Denon AH-GC30 og JBL Club One til å kansellere støyen. Og det er ganske åpenbart at dette er en bevisst satsing fra Huawei. Totalt 8 mikrofoner er satt i tjeneste for å gi optimale forhold for kansellering av stå både under lytting og telefonsamtaler.

Inne i menyen for støykansellering i AI Life kan du velge mellom fire ulike modes. I tillegg til de tre modusene Koselig (lavt støynivå), Generelt (middels støynivå) og Ultra (høyt støynivå), kan du velge Dynamisk. Denne veksler automatisk mellom ulike støykanselleringsgrader, tilpasset de omgivelsene du til enhver tid befinner deg i.

For meg er Awarenessmode nesten viktigere enn ANC. Dette er en modus som kobler deg til omgivelsene sånn at du hører hva som skjer rundt deg. Og denne fungerer særdeles bra på FreeBuds Studio, selv om Huawei har varslet at det er en softwareoppdatering på gang som skal optimalisere den ytterligere. Den gode kvaliteten på Awarenessmode har gjort at disse hodetelefonene er de eneste jeg tar sjansen på å benytte på vandringer i Oslo Sentrum, der jeg ellers holder meg til øreplugger. Med Awarenessmode aktivert føles det fremdeles trykt, og du får mulighet til å oppdage at en EL-sparkesykkel kommer susende bakfra i lavtflygende snittkjøring på fortauet.

Og også Awarenessmode har sin innstilling i menyen på AI Life, der du kan velge å få forsterking av stemmer.

Lyden av FreeBuds Studio

Selv om vi til nå har benyttet veldig mye tid på alle andre øvelser, er det til syvende og sist lyden som er det viktigste elementet for et par hodetelefoner. Ikke minst gjelder det for leserne av et audiophilt nettsted.

Og lydkvaliteten til FreeBuds Studio er en av de aspektene der disse hodetelefonene gir en positiv overraskelse.

Klangbalansen er nøytral, og det er fristende å si at de er en anelse over i det analytiske terrenget. Et utpreget åpent lydbilde med god mikrodynamikk leder assosiasjonene over mot Beoplay H9i, som er en av mine favoritter i dette segmentet. Dette er hodetelefoner som hadde en lanseringpris på 5.000,-, så FreeBuds Studio har en pris som er 40% lavere. Og FreeBuds Studio greier ikke helt å nå opp til lyden i H9i.

Bassen i FreeBuds Studio er dyp og presis. Men her må den se seg forbigått av basskongen JBL Club One, selv om Huawei har et minst like åpent lydbilde.

Sammenlignet med Sony WH-1000XM3 blir det en hyggelig overraskelse for Huawei. For her går jeg litt mot strømmen, i det jeg mener at disse Sony-modellene ikke imponerer veldig på lydkvalitet. De er ganske basstunge, men jeg opplever ikke bassen som særlig presis. Også oppover i frekvensområdet opplever jeg at Huawei serverer mer åpenhet, med eneste begrensning at de ikke stortrives med å bli presset til ytegrensene når det gjelder lydtrykk.

Samtidig med at FreeBuds Studio har et behagelig lydbilde, har de en åpenhet som også overgår Denon sine AH-GC30. Og i forhold til Beoplay H4, som ellers mangler ANC er det solid seier til Huawei, selv om de må se seg slått av B&O sitt design og materialbruk.

Så selv om Huawei må se seg slått når det gjelder lydkvalitet av modellene Beoplay H9i og JBL Club One, er dette modeller som er 40 - 60% dyrere, og vel så det. Til tre tusenlapper vet jeg ikke om noen trådløse hodetelefoner med ANC som overgår Huawei på lydkvalitet.

Vi spiller musikk

Vi starter denne seansen med Odin Staveland sitt flotte album Sillajass, som har en utsøkt lyd både på vinyl og digitalt. Denne gangen er det digitalt som gjelder, og det som i utgangspunktet er filer i 24bit / 96kHz får sin uunngåelig lossy komprimering når det skal formidles via Bluetooth med AAC-kodek. Men det forhindrer ikke at dette er en flott og naken lydopplevelse. FreeBuds Studio sine analytiske egenskaper kommer fullt ut til sin rett her, men uten at det analytiske på noen måte tar overhånd og blir klinisk

Mari Boine sitt album See The Woman er tidvis et bassdominert album, og også her gjør Huawei en flott jobb. JBL Club One gjør som forventet en enda bedre jobb i bassen, men de har ellers ikke en like god balanse i lydbildet som det Huawei utviser. Og Mari Boine sin vokal har en fin varme og nærhet på FreeBuds Studio.

På Erlend Apneseth sitt album Fragmentarium er det på nytt de analytiske egenskapene som i kombinasjon med en evne til å gjengi kropp på fiolin blir satt på prøve. Og den testen blir godt gjennomført, der særlig mikrodynamikk blir godt gjengitt.

Musikk i 3D

Jeg benytter anledningen til en liten prøverunde med musikk gjengitt i 3D. Og via trådløse hodetelefoner er det TIDAL som er lydkilden. I tillegg til Dolby Atmos som har fått en begrenset katalog i TIDAL er det Sony sitt konkurrerende format 360 Reality Audio som er aktuelt. Og dette er egentlig mer interessant for hodetelefoner enn det Dolby Atmos er. Uansett format blir 3D-lyd aldri det samme som the real thing, gjengitt over et multikanalsanlegg med dedikerte høyttalere for bl.a. høyde.

Men Sony sitt format oppnår i mine ører mer enn Dolby Atmos gjør via hodetelefoner. Og dessuten har TIDAL fått en veldig omfattende katalog med dette formatet, et format som har fått en egen logo der det står «360». Og i motsetning til Dolby Atmos som bare er tilgjengelig på mobiltelefoner med Android operativsystem, er 360 RA også tilgjengelig på iPhone via TIDAL-appen.

Katalogen består både av nye utgivelser og mange klassikere. Jeg gledet meg over et gjenhør med livealbumet Gratitude, tidenes beste album med Earth Wind & Fire, og ikke like diskopreget som det dette bandet presterte noen år senere da 80-tallet begynte å nærme seg. 3d-effekten er ganske moderat, men likevel interessant.

Også et av mine favorittalbum av Return to Forever ligger i 360 RA. Musicmagic er et av de seneste albumene av dette bandet ledet av Chick Corea, et album der hans kone Gayle Moran synger. Fin lyd også i 360 RA, men 3D-effekten er minimal. Men det er neppe Huawei sin skyld. Og det vi egentlig snakker om er i realiteten en vesentlig redusert in-your-head opplevelse, med bedre gjengivelse av bredde og dybde. Det vil si 2D, og det er i seg selv interessant nok. Og på tittelsporet Musicmagic tar det av såpass at det hele blir ganske flott.

En tur innom Bitches Brew må også til, dette magiske albumet med Miles Davis der Teo Macero brukte et halvår på å lage et historisk album med virkemidler som knapt skulle være mulig på tampen av 60-tallet. Og tittelsporet har en ganske heftig effekt, ikke minst når Bennie Maupin kommer inn på bassklarinetten. Og så oppstår det enkelte ganger noen artefakter med denne kodeken som gjør at det hele blir litt merkelig.

Konklusjon

Det er ingen tvil om at Huawei sin førstefødte overhead hodetelefon ble en skikkelig fulltreffer. Den er ikke aller best i noen av øvelsene, men den ligger høyt oppe i de aller fleste. I hvert fall i de øvelsene som betyr noe. Og det er særlig hvis du ser på kombinasjonen av ANC/Awarenessmode, lydkvalitet og pris at Huawei har kommet frem til et vinnende konsept. Og dette er i tillegg kombinert med brukskomfort helt i tetsjiktet.

Eller sagt på en annen måte – skal du ha enda bedre lyd, må du både gå betydelig opp i pris og trolig også gå litt ned i kvalitet på støykanselleringen. Hvem skulle trodd det av en førstereisgutt?

 

Veil. pris for Huiawei FreeBuds Studio er kr. 2.990,-.

Les mer om FreeBuds Studio hos Huawei.

Lest 3067 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.