tirsdag, 29 desember 2015 10:00

TEST: Miyajima Madake og Miyajima MC trafo

Skrevet av

Vi har tidligere testet mange Pickuper fra Miyajima. Denne gang skal jeg for meg den helt spesielle pickupen Miyajima Madake, med cantilever laget av Bambus.

 

 

 

 

Noriyuki Miyajima

(fra min artikkel om Miyajima Waza)

Miyajima er et merke som har vært på markedet i snart 35 år, og som innehar mange patenter på finurlige løsninger på enkelte problemer innenfor vinylavspilling, men mer om det senere. Miyajima som produsent startet i 1980 hvor innehaveren Noriyuki Miyajima allerede hadde vært i bransjen nær et par ti-år som selger og produksjonsarbeider/konstruktør.

Problemet i Japan er at når en ung dyktig nyutdannet konstruktør ser dagens lys står han ovenfor et hierarki med lange tradisjoner hvor man gjør det man blir satt til. Og man stiller ALDRI spørsmålstegn ved ens sjefs beslutninger. Noriyuki Miyajima ble vel antakeligvis litt lei av å aldri riktig bli hørt, og at han aldri fikk lov til å "ta'n helt ut", som vi sier på norsk. Og han alltid syntes det var forbedringer som kunne gjøres, så gjorde han til slutt det han måtte gjøre - å starte et firma selv hvor HAN kunne bestemme hvor gode produktene skulle være. Og nå 35 år senere produseres det fremdeles noe av det aller ypperste av audiofilt utstyr nettopp av denne mannen og hans lille 6 personers familieforetak. Han har ikke noe spesielt ønske om å bli noe særlig større, da det vil bli for kommersielt. Og produksjonen vil da risikere å bli styrt av hva markedet vil ha, og ikke hva han mener er det beste. Når jeg prater med Noriyuki Miyajima så har det slått meg at jeg faktisk sitter og prater med en av de få gjenlevende japanske stormestere. Hans kunnskaper og forståelse for ulike problemstillinger er ekstrem, og det å snakke med ham er særdeles interessant for en "grouipe-nerd" av japanske stormestere som meg selv. Uansett hva jeg lurer på, så får jeg svar. Og i og med at mannen sitter på en rekke patenter, bla vedr. oppheng og magnetsystemer i pickuper, så blir det hele bare enda mer spennende for meg. Nå deler han selvfølgelig ikke alle sine hemmeligheter med en "dummy" som meg, det ville være for mye forlangt, men likevel klarer han å jekke seg selv ned til et nivå hvor ting blir forståelig, selv for meg. Som sagt ser jeg på snart 68 år gamle Noriyuki Miyajima som en av de få nå levende japanske stormestere som fremdeles er i full sving.

Noriyuki-san ser på seg selv som konstruktør/bygger, og er en meget travelt opptatt mann til tross for at han har passert hva vi kaller normal norsk pensjonsalder og noe avslappet liv foran tv'n og lange spaserturer i skogen tror jeg neppe han vet hva er for noe engang. Det hjelper sikkert på en del at han har det meste av sin familie med seg i firmaet. Han har så mange ideer om hva som kan forbedres at døgnet slettes ikke har nok timer. Den seneste kreasjonen er pickupen "Madake"....... Madake er en bambus sort som kun finnes oppe i Kyoto fjellet i Japan. Den gror kun innenfor et område som er eid av en organisasjon som ønsker å bevare denne sterkt utrydningstruede bambussort, og noe kommersielt salg av denne bambussorten eksisterer ikke. Madake er forøvrig "en" av over 1800 bambus sorter. Jeg trodde bambus var bambus, men så feil kan man ta. Noriyuki-san har via bekjente fått i gave en liten pose med bambus fra dette nå så sjeldne "treet" som han mener er det absolutte optimale materiale man kan lage et cantilever av.

Ideen av å bruke bambus tror jeg Noriyuki-san har hentet fra ingen ringere enn Thomas Edison, Noriyuki-san er en stor beundrer av Edisons mange oppfinnelser og har hentet mye visdom ut av de og videreutviklet de til bruk innenfor HiFi-verdenen. Utenfor Fukuoka universitet finnes det forøvrig et stort minnes monument til ære for Thomas Edison, og for å vise Edison størst mulig ære (noe som er meget viktig i Japan) så har Noriyuki-san innbefattet Edisons navn i sin e-mail adresse.

 

 

Miyajima Madake

For de som har fulgt med så har Morten og meg selv testet en hel rekke Miyajima pickuper den senere tiden og vi har gått gjennom hele programmet fra den rimeligste modellen Takumi via Waza, opp til Shilabe, etterfulgt av Kansui og nå altså topp modellen Madake. Morten ble så forelsket i modellen Shilabe at han endte opp med å kjøpe en slik - en pickup som også undertegnede liker svært godt, og som jeg ikke hadde hatt noe problem med å leve med som eneste pickup her i huset.

Men nå altså Madake og for sikkerhets skyld har jeg valgt å teste Madake både med og uten Miyajima's egen MC step-up. Comboen ryker på en god del penger, faktisk nærmer vi oss et sted oppimot 80-90,000 skadeskutte norske kroner.

For undertegnede som nå kjenner lyd signaturen fra de andre og rimeligere Miyajima familie medlemmene ganske godt, hører jeg med en gang familielikheten av lyd som kommer fra Madake. Det er liksom en forfinet blanding av Shilabe og Kansui, men kanskje med litt mer luft og rom i gjengivelsen. Det er enklere for meg og beskrive forskjellene mellom disse 3 søsknene enn å ta dette som en ren test av Madake.

Shilabe gir fantastisk kvalitet pr krone i klassen opptil 30,000 kroner og det å overgå denne i godlyd pr krone er vanskelig - faktisk svært vanskelig vil jeg påstå.

Shilabe har dog noen små nykker med at jeg opplever den som relativt stiv, og sporings egenskapene er ikke de beste ved lave romtemperaturer. Det er rett og slett en pickup som må ha det litt varmt i rommet for å yte optimalt. Kansui og Madake synes ikke å ha de samme problemene, og jeg opplever meget gode sporingsegenskaper med 20 graders romtemperatur, selv om også disse pickupene anbefales avspilt i rom med temperatur på 24-26 grader. Når det gjelder hvilken arm man bør ha, så vil jeg bare si at jeg tar det som en selvfølge at har man kjøpt en pickup i 30 til 70,000 kroners klassen, så bør også en arm i absolutt toppklasse allerede være på plass. Hvis ikke blir liksom poenget litt borte, og man vil ikke kunne få ut det fulle potensialet fra disse pickupene. Og er det noe disse pickupene har, så er det potensiale. Vedrørende Riaa så må selvfølgelig også denne være plukket fra aller øverste hylle. Jeg valgte å bruke EAR 324 riaa'en, en av de beste riaa'ene jeg har testet. Men det skulle vise seg at selv denne ikke klarte å dra maksimalt ut av Madake, eller rettere sagt å gjengi absolutt alt pickupen leverer.

Madake kan beskrives som en eneste stor selvfølgelighet i sin gjengivelse, den har alt så nær som anemisk lyd. Men alt annet gjengis med bravur, fra dybde og bredde i lydbildet til åpenheten med enorme rom, med en punktgrafikk som er helt fantastisk. Det er så skarpe klare konturer fra alle utøvere at man liksom kan sitte og pin-pointe ut alle instrumenter i lydbildet. Og alle instrumentene har sin egen atmosfære, de liksom henger i luften bak- og mellom høyttalerne. En plate jeg er glad i å lytte til er Luka Bloom's "Live in Amsterdam", et live album med masser av atmosfære. Spesielt med en pickup som Madake, som til de grader bringer konserten inn i lytte-rommet mitt, gitar-riff som flenger i vei, saft og dynamikk fra gitar anslagene, følelsen av at lyden kan slettes ikke bli bedre. Det måtte være hvis man fikk sitte en meter fra gitaren live at det muligens ville føltes bedre, men jeg er slettes ikke sikker.

Til en helt annen sjanger hopper jeg over til Duke Ellington's "Money Jungle", hvor man virkelig kan høre at cymbalene er laget av messing, og ikke aluminium eller noe annet metall. Allison Kraus og Diana Krall har en del flotte innspillinger hvor Miyajima Madake virkelig klarer og hente ut alt av overtone strukturer og luft fra tangentene. Det blir litt som om man blir trukket inn i musikken, og det føles til tider som pianoet deres befinner seg i lytterommet mitt. En gammel traver som Dave Grusin's "One of a kind" oppleves med nytt liv og vitalitet, og det fremkommer detaljer i mellomtonen jeg aldri tidligere har lagt merke til.

 

 

 

Miyajima Stepup Transformer ETR-800P

Som jeg tidligere var inne på har jeg denne gangen valgt å også teste med Miyajima's egen MC trafo. Jeg tenkte vel som så at det neppe var mulig å få til bedre lyd enn via EAR 324 riaa'en, men akk, nok en gang tok jeg feil. Bassen vil jeg påstå er omtrent den samme, det vil si at det er nok litt mer luft over bass anslagene, sprøheten i trommeskinnet kommer kanskje et ørlite hakk bedre frem. I mellomtonen finner jeg heller ikke de store utslagene. Det dreier seg om ørsmå forbedringer som den siste lille prikken over i'en når det gjelder luft og åpenhet. I diskanten derimot er det forskjellene blir klare og tydelige, her ER det forskjeller å snakke om.

Her kommer de sarte penselstrøkene og de fineste detaljene i diskanten klart og tydeligere frem ved bruk av MC trafoen enn hva den innebygde step-up delen i EAR 324 klarer, det er ikke store forskjeller, men de er allikevel tydelige nok til at man hører det med engang.

En plate som Tom's diner med Suzanne Vega er en perfekt plate for å høre detaljer i diskanten. Dessverre er det mange som aldri har hørt det vell av bakgrunnsdetaljer som finnes på denne platen, jeg husker selv første gangen jeg spilte av denne platen via en Koetsu Onyx for si sådær 25 år siden. Jeg fikk hakeslipp over alle detaljene som sto frem i lydbildet og som tidligere hadde gått meg hus forbi. Med Madake og MC trafo via EAR 324 kan jeg trygt si at hakeslippet er like stort over den samme platen nå i dag som den gangen. At det fantes enda flere detaljer på denne platen som jeg ikke hadde hørt ville jeg aldri trodd, men så feil kan man ta. Det en pickup som Madake klarer er å hente ut de aller fineste bakgrunnsdetaljene, og gi de alle hver sin egen lille atmosfære og rom fylt av luft slik at de kan stå frem hver og en og blomstre i lydbildet uten å drukne i en masse annet.

 

Konklusjon

Det fort gjort å bli ganske så lyrisk over slike pickuper, og ikke minst er de avhengighets skapende. Hvis man spiller på slike pickuper som dette over litt tid hvorpå man skifter til en topp pickup i f.eks 15.000 kroners klassen (som jo egentlig låter meget bra), så må jeg bare si at 15.000 kroners pickupene er ikke dårlige. Men man blir veldig fort oppmerksom på hva de ikke klarer for å si det litt pent.

Skulle jeg komme med en konkret anbefaling så ville jeg nok plassert Madake inn i et anlegg som kanskje heller svakt mot det analytiske, og kanskje nærmer seg mer det kjølige enn det varme. Madake er den perfekte medisinen for et slikt anlegg med sin lett romantiske og naturlige spillestil. Men husk at dette er et rasedyr av en pickup, her må resten av anlegget være i absolutt topp klasse, men er det det, så vil du bli belønnet med noe av det beste vinyl avspilling kan by på.

 

 

 


 

 

Anlegget som har vært i bruk har bestått av følgende komponeneter:

Platespillere:

  • Monte Giro Luzzo Dupplo platespiller med SME V12 arm og DaVinci Nobile arm.
  • Linn LP12
  • Simply Black 330 med SME serie V arm.

Riaa:

  • EAR 324
  • Einstein The phono full-ballansert.

Preamper i bruk har vært:

  • Parvcachini 312
  • Einstein The tube.

Power amps:

  • Hovland Stratos Reference.

Høytalere:

  • Rockport Mira Grand II

Kabling:

  • Hovland Reference serien.

 

 

 

 


 

 

Rudi, Desember 2015

 

Takk til Exotic Audio for utlån.

Miyajima forhandles i Norge av Audioaktøren.

 

Les også vår test av andre Miyajima Pickuper:

Test av Miyajima pickuper - Del 1, Miyajima Waza.

Test av Miyajima pickuper - Del 2, Miyajima Shilabe

Test av Miyajima pickuper – Del 3, Miyajima Takumi.

Test av Miyajima pickuper - Del 4, Miyajima Kansui.

 

 

Lest 7685 ganger
Rudi

Vinylguru

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.