torsdag september 19 , 2019
onsdag, 07 september 2005 23:00

Claire Martin - When lights are low

Skrevet av

Dette ferske albumet fra Claire Martin på Linn Records skiller seg ganske markant fra forrige utgivelse i min samling fra samme artist. Der ”Too Darn Hot” lett kan gis karakterstikken galla-jazz, er denne nyeste utgivelsen langt mer lavmælt og stillferdig.

 

 

 

Og selvfølgelig har besetningen mye å gjøre med dette – ”When lights are low”

Musikk:

****

Lyd:

*****

Label:

Linn Records

Kjøp denne SA-CDen her

er en duoframførelse med Richard Rodney Bennett på piano i gangfart, og supplerende vokal. Som albumet indikerer er dette romantisk musikk for godt voksne mennesker. I tillegg gir det en utsøkt atmosfære fra 20-tallet, der åpne Morgan, skotskrutete skjerf  og kjørehansker dukker opp i mitt indre. Eneste haken er at jeg egentlig tviler på at det ble produsert Morgan på 20-tallet…

Claire Martin og Richard Rodney Bennett har samarbeidet en del ganger tidligere. Og det gjør de rett i, for i tillegg til at Bennets pianospill matcher Claire Martin sin sang har han selv en stemmebruk som både supplerer og gir god kontrast til Claire, på dette repertoaret som stort sett består av gamle standarder.

Linn Records har grovsortert denne utgivelsen under kategorien ”Jazz”, men er det egentlig jazz? Tjahh, for å si det sånn: det er vel en stund siden jeg sjekket grensemerkene på akkurat denne siden av tomten. Og kanskje viktigere – ”I couldn`t care less…”

Linn Records er et plateselskap som heldigvis utgir det aller meste av nyutgivelser på Hybrid / multikanals SA-CD, og When Lights Are Low er intet unntak. Lyden på denne skiva er svært god, både på CD-sjiktet og på multikanals SA-CD. Surroundkanalene er her benyttet til ambience, noe som vel nærmest er det eneste tenkelige på denne typen innspilling. Og siden det samtidig er en lydmessig ganske ”tørr” innspilling, blir det ikke særlig mye bidrag fra surroundkanalene. I tillegg til at lyden holder svært høy kvalitet, har Linn Records gitt denne platen en ”sound” som kler det musikalske materialet veldig godt, og er med på å gi den tids- og geografi-signaturen jeg beskrev lengre oppe

Alt i alt en plate som kan anbefales, ikke minst på grunn av den svært gode lyden. Jeg må kanskje likevel advare om at det trolig er en nedre aldersgrense for publikum her. De som normalt kjøper Tekno - eller Fri-jazz for den del – har sikkert minst like stort utbytte av å lete andre plasser. Og er du i tvil, kan du høre smakebiter her.

Karl Erik Sylthe, den 8. september 2005

Lest 2514 ganger Sist redigert onsdag, 20 november 2013 08:22
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen