torsdag oktober 17 , 2019
tirsdag, 21 desember 2004 23:00

Denon AVR3805

Skrevet av

Mange surroundreceivere drukner fullstendig i den store grå massen når de lanseres, og de som står for markedsføringen har en mildt sagt tøff oppgave med å vekke forbrukernes oppmerksomhet. Denon AVR3805 er ikke en slik receiver.

Av Karl Erik Sylthe, 22. desember 2004

Allerede før den var på plass i hyllene fikk den bøttevis av spalteplass på nett-entusiasters tastatur, ikke minst p.g.a. et avansert rom eq, og en høyst spektakulær fjernkontroll.

For mitt vedkommende var høye forventninger på plass basert på min erfaring med forgjengeren AVR3803, som jeg hadde til test i 2003.

 




Design / finish

Denon har i dette modellåret introdusert en ny designlinje for både receivere og DVD-spillere, som har som hovedelement en dyp V-fuge. Ikke helt ulik den Yamaha har hatt tidligere. Hvor spennende dette er overlater jeg til den enkelte å avgjøre, men det er ikke tvil om at den gjør det litt enklere å skape en slags orden over utlegningen av funksjoner på front-panelet.

Samtidig har Denon i store deler av Europa gjort et annet grep. De har utelatt modeller i gullfarget finish. De fleste modellene er nå bare tilgjengelig i sort eller sølvfarge, og jeg vet at en del norske brukere ikke er så glad for det. Men markedet har tydeligvis talt.

Mitt testeksemplar var i sort, og det samsvarer bra med mine personlige preferanser blant de tilgjengelige fargene.

Finishen på AVR3805 er som for forgjengeren meget god, men uten at dette punktet skiller den spesielt ut fra mengden av konkurrenter.

Bakplaten har bra oversiktlighet, til tross for at den er rimelig stappfull av tilkoblinger. Høyttalerterminaler har en grei kvalitet, og det er gode muligheter for å benytte bananplugger etter en kjapp hobbylobotomering av de EU-dikterte proppene (hvordan skulle vi egentlig klart oss uten EU sin kjærlige omsorg for dagliglivets detaljer?)

 

Utstyr

Brukere av forgjengeren AVR3803 har allerede rukket å bli temmelig bortskjemt av en svært omfangsrik kompetanseliste, og AVR3805 går videre.

Den viktigste nyheten er unektelig det avanserte oppsettsystemet. Ved hjelp av en medfølgende målemikrofon finne ut det meste om både deg selv og dine omgivelser (pass endelig på å ikke ha kredittkort liggende og slenge på sofabordet når du aktiverer den…).

Både høyttaleroppsett og plassering (avstand) blir automatisk justert. Og rom-akustikken blir også analysert, og om ønskelig korrigert. Mer om dette senere.

På dekodingssiden er DPL IIx nytt. Dette er en oppgradert ugave av DPL II, som utvider dekodingen fra 5.1 til 7.1. Og det er viktig å merke seg at det her faktisk er snakk om individuelt signal for h.h.v. høyre- og venstre S.B. kanal, i motsetning til både Dolby Digital EX og DTS ES. DPL IIx kan i motsetning til tidligere benyttes ”utenpå” DD og DTS, og vil dermed gi ”ekte” 7.1-lyd fra DVDer med EX/ES lydspor. Vil du ha fullt utbytte av dette, nytter det ikke å kjøre felles effektforsterker for de to S.B.-kanalene, noe en del andre receivere har benyttet.

En annen stor nyhet er at AVR3805 er utstyrt med Denon-Link, Denon sitt svar på iLink.

Denne kan benyttes til digital overføring av alle lydsignaler, men det er for så vidt digital overføring av signaler fra DVD-Audio og SA-CD som er det mest interessante, siden disse signalene ikke kan overføres via ordinære digitalkabler. For øyeblikket er ikke overføring av SA-CD tilgjengelig, p.g.a. manglende godkjenning fra SA-CD politiet. Men rent teknisk skal iflg. Denon alt være i boks.

Denon-link forder at du også benytter en DVD-spiller fra Denon, der DVD3910 for øyeblikket er rimeligste modell med denne tilkoblingsmuligheten. Personlig vil jeg vel tippe at dette blir tilgjengelig også på noe rimeligere Denon-spillere i fremtiden.

HDCD-dekoding er nytt, det samme gjelder Denon sitt eget AL Prosessing Pluss.

Et meget praktisk detalj er at man har mulighet for å rute effektforsterkerne for SB-kanalene til en Zone 2 på kjøkken eller toalettet. Det gjør at man bare trenger høyttalere for å få musikk fra en alternativ kilde til dette rommet.

Jeg har også registrert på internett at noen har fabulert over muligheten til å benytte denne finessen til å gi bi-amping av fronthøyttalerne ved hjelp av en kreativ kobling av en sløyfe fra pre-out til en ledig inngang som rutes til Zone 2, med tilhørende innstillinger som jeg ikke skal utdype. Dette er for så vidt fullt mulig, men jeg finner det likevel riktig å vifte litt advarende med pekefingeren. Dersom denne ledige inngangen ved et uhell blir valgt også for hovedkilde, vil det bli en ”evig loop” av signalet. Dette kan i praksis veldig lett skje, ved en noe lettsindig omgang med fjernkontrollen. Står volumkontrollen samtidig på høyt nivå, kan dette skade både forsterker og høyttalere. Et slikt eksperiment er derfor en risikosport som ikke bør benyttes i samme åndedrag som ”party-mode”…

 

Fjernkontroll

Denon har denne gangen gått helt nye veier med fjernkontrollen, og de har ikke tuslet i krokene. Vi snakker om en spektakulær sak i sølv og blått lys, MYE blått lys. I første omgang kan noen føle seg litt snytt over at det ikke er snakk om ekte lcd-panel, men jeg gjorde det ikke. I tillegg til noen få ”harde” knapper som dekker basisfunksjoner, er de fleste funksjoner plassert på knapper bake en blå belyst duk, der knappenes funksjon og tekst varierer avhengig av modus. Personlig syns jeg at dette konseptet i utgangspunktet faktisk er å foretrekke framfor en tradisjonell touch-screen, fordi det gir mulighet for å føle seg fram på fjernkontrollen uten at receiveren dermed går inn i en dypere eksistensiell krise.

Også så lekker som den er – hadde fargen på bakgrunnsbelysningen vært rød i stedet for blå hadde julestemningen vært garantert. Nevnte jeg at bakgrunnsbelysningen som slår seg av etter valgfritt antall sekunder, slås automatisk på igjen ved lett bevegelse av fjernkontrollen? Spooky, og veldig praktisk.

Ok, selvfølgelig har jeg noen innvendinger mot denne fjernkontrollen også. De som har lest mine tidligere omtaler av surroundreceivere, har gjerne registrert at jeg mener det er omtrent umulig å lage en perfekt fjernkontroll. Og jeg skal personlig sørge for at ingen greier det i fremtiden heller…

I dette tilfellet dreier det seg om at det er litt lett å bomme på naboknappen bak denne duken, og at det er litt tungvint blaing av menyer for noen litt primære funksjoner. I framtidige utgaver kan kanskje Denon vurdere om enkelte primære funksjoner (som for eksempel CD/DVD-transport) bør ligge permanent inne i nedre del av de belyste knappene?

Kvalitetsfølelsen i materialbruken kunne vært noe høyere, selv om jeg ikke tviler på at fjernkontrollen er tilstrekkelig robust. Og så spiser den batterier til frokost.

 

Ok, vi fyrer løs

Det kan være litt fristede å innta en blasert holdning når jeg blir tilbudt et automatisk oppsett med målemikrofon. Jeg mener, tilkobling og innstilling av surroundreceivere er noe jeg vanligvis gjør før frokost med venstrehånd, mens jeg leser et dikt av T. S. Elliot med høyre hånd.

Og romakustikk?? Alvorlig talt, dette er et anstendig hjem. Og huset er kjøpt via et seriøst meglerfirma, med eierskifteforsikring og greier. Så kom ikke her med noen insinuasjoner om dårlig akustikk…

Men, hvorfor ikke forsøke?

Etter å ha plassert målemikrofon omhyggelig der mitt lyse hode vanligvis befinner seg, var det bare å trekke på avtrekkeren. Etter en runde med testsignaler, avsluttet prosedyren med den lakoniske meldingen ”Phase error Surroundchannels”. ”Ok”, tenkte jeg litt overbærende, ”det er vel ikke så enkelt å produsere slike setup-program heller. Slett ikke uvanlig med bugs i førsteutgaven. Jeg får gi den en mulighet til”.

Etter en ny runde med uestetiske testsignaler kom akkurat samme melding opp - ”Phase error Surroundchannels”. Nå ble jeg ganske provosert, skulle denne jyplingen av en surroundrecever komme her og påstå at jeg ikke vet forskjell på ”+” og ”–” på en høyttalerkabel?  Før jeg kontaktet advokat med spesialkompetanse innen injurielovgivning var det selvfølelig greit å gløtte bak på receiveren for å sikre bevismaterialer til rettssaken – kanskje ta et bilde av oppkoblingen av surroundhøyttalerne?

Det ble aldri noe av den telefonsamtalen med Per Danielsen, selv om han sikkert har ført utallige injuriesaker mot surroundreceivere. Derimot har jeg vurdert å slutte med å lese T. S. Elliot, hvertfall så tidlig på morgenen. Og så lurte jeg meg til kjapt å bytte polaritet på den ene surroundhøyttaleren, selvfølgelig etter å ha forsikret meg om at ingen så meg.

AVR3805 tillot seg også å trekke mitt eminente øyemål i tvil, et øyemål som med kirurgisk presisjon forteller meg at avstanden fra lytteposisjon til mine to fronthøyttalere er dønn lik. Men siden receiveren bare ”bommet” med 10 cm, lot jeg nåde gå for rett…

Tid for å analysere romakustikken, da. Og gi denne receiveren en mulighet for å ta seg inn igjen. Og nå hadde jeg en soleklar forventning om at den skulle varte opp med en høflig tilbakemelding, som for eksempel: ”Everyting perfectly in order, sir. Sorry to have bothered you”.

Ikke helt, kan man si…  Hadde jeg tegnet opp en graf av de måletallene som ble presentert meg, ville dette samtidig kunne gitt en ganske god illustrasjon av en av disse berg-og-dalbane-greiene på Tusenfryd som jeg aldri ville hatt mot til å satt mine bein oppi. Og tallene for høyre- og venstre kanal var overhodet ikke sammenfallende.

Og for å omtale dette i litt mer alvorlige vendinger, er nok disse måledataene representative for hva som skjer med refleksjoner fra golv, tak og vegger i lytterommet. Det er likevel en betenkning som gjør at man ikke uten videre kan gå ut fra at det bare er til å rette opp de frekvensavvikene som blir illustrert av måledataene. For selv om det summerte lydbildet av et kontinuerlig signal blir kraftig farget av refleksjonene, vil direktelyden fra høytalerne alltid ha korrekt frekvensgang, eller rettere så korrekt frekvensgang som høyttalere og resten av kjeden tillater. Og den reflekterte lyden SKAL være farget, og kanskje viktigere dersom tidsforsinkelsen mellom direktelyd og reflektert lyd er tilstrekkelig stor, vil også hjernen kunne skille ut den reflektere lyden fra direktelyden som romklang, og dermed vil frekvensgangen kunne oppfattes som riktig, selv om den reflektert lyden er farget. Men så er det altså slik at det i de fleste lytterom – også mitt – er såpass stor andel av tidligreflektert lyd, at også direktelyden vil oppleves som delvis farget.

Hvis dette virket litt forvirrende, kan jeg oppsummere i en kortversjon: ”Det er umulig å filosofere seg fram til hva som ”bør” gi det beste resultatet, med- eller uten romkorreksjon. Vi blir nødt til å prøvesmake på puddingen.

Og en avspilling av musikk med romkorreksjon akivert avslørte øyeblikkelig at det slett ikke er tale om subtile justeringer. Endringene i lydbildet er svært dramatiske, eksempelvis langt mer dramatisk enn noen utskiftng av elektronikk kan forårsake. For de fleste innspillingene jeg prøvde innebar dette en kraftig framheving av mellomtonen, og en tilsvarende subjektiv demping i bassområdet. Og i de fleste innspillingen foretrakk jeg også ukorrigert avspilling.

Det var likevel noen unntak fra dette. På den musikalsk utmerkede innspillingen fra 1965 fra Plugged Nickel ble lydbildet mye fyldigere, og trompeten til Miles trår klarere frem. Avspilt naturelt har denne innspillingen en alt for spinkel klangbalanse, med mangler i mellomtoneområdet.

Også på de filmene jeg spilte, tenderte jeg til å foretrekke romkorrigert avspilling.

Det er veldig viktig å være klar over at romkorrigering vil gi veldig ulike utslag fra rom til rom. De erfaringene jeg gjorde trenger derfor slett ikke å gjelde for andre i andre rom, og jeg ser slett ikke bort fra at jeg også ville foretrukket hyppigere avspilling med romkorreksjon aktiv under andre omstendigheter.

Et annet forhold som er verd å merke seg, er at det er flere forskjellige modus for romkorrigering. Man kan velge en modus for prioritering av lavere frekvensområder, eller en annen der hele frekvensspekteret er likestilt. Og ikke minst har man en modus der fronthøyttalerne er uendret, mens signal fra øvrige kanaler tilpasses disse. Denne modusen hadde i mine ører bare positiv effekt, selv om endringen altså er langt mindre dramatiske.

Den generelle lydkvaliteten er generelt sett meget bra til en receiver i denne prisklassen, noe også forgjengeren var. Jeg er fristet til å karakterisere AVR3805 som analytisk, og det var kanskje i øvelsen ”klarhet” den gjorde aller størst lykke hjemme hos meg. På samme måte som for 3803, mener jeg også at AVR3805 har sin største styrke i forforsterkerdelen. Denne ligger helt klart i overkant av det jeg forventer fra en receiver til 11k, mens jeg oppfatter effektforsterkerdelen som helt kurant til prisen, verken mer eller mindre. Den soleklare fordelen med den situasjonen er at man kan oppgradere til enda større høyder ved å for eksempel benytte ekstern effektforsterker til frontkanalene. Dette altså selv om det samlede resultatet blir utmerket til prisen også med de innebygde.

 

Denon-Link

Den første helgen av testperioden ble AVR3805 benyttet sammen med Denon DVD3910, som da var inne for en første korttest. I ettertid har 3910 vært på en grundig langtest, men da sammen med annet ustyr. Detaljert omtale av DVD3910 kommer om kort tid.

Denne første helgen ble noe av fokuset lagt på avspilling av DVD-Audio, både med- og uten bruk av Denon-Link. Som sagt gir Denon-Link den fordelen at man kan overføre signaler fra DVD-Audio, og bl.a. blir man dermed ikke avhengi av kvaliteten på DACer og analogkretser i DVD-spilleren. I dette tilfellet er bare problemet at analogutgangene på DVD3910 gir så forbasket bra signal, at jeg faktisk tenderte til å foretrekke dette, framfor at AVR3805 tok seg av DA-konverteringen. Noe av kjennetegnet til analogsignalet fra 3910 er en silkemyk og svært musikalsk gjengivelse. Dette ble ikke fullt så bra dekodet i receiveren på de DVD-Audio skiven jeg prøvde, men det kan likevel godt tenkes at det ville blitt annerledes på enkelte andre utgivelser, utgivelser der de mer analytiske egenskapene i AVR3805 gir større uttelling.

Med Denon-Link på plass har man uansett mulighet for begge deler, og man kan veksle avhengig av innspilling. En annen ubestridt mulighet som bys med Denon-Link, er å aktivere romkorrigering også for DVD-Audio, og det vil jeg anta at mange vil foretrekke på en del innspillinger. Enda en opsjon som ligger åpen ved bruk av Denon-Link, er å la DPL IIx algoritmen utvide 5.1-signalet til 7.1. Det kan kanskje høres litt lite puristisk ut å prakke en DPL II dekoding på et ubesudlet diskrete Hi-Res signal, men så vidt jeg vet vil ikke DPL II dekodingen involveres i frontsignalet.

 

Sammendrag

Har Denon klart å følge opp knallsuksessen AVR3803?

På lydsiden i naturell gjengivlese er ikke forandringene særlig dramatske, men med forbehold om at det etter hvert er en stund siden jeg hadde førstnevnte til utprøving, sitter jeg absolutt igjen med det inntrykket bidrar med enda større klarhet i gjengivelsen. Den imponerende utstyrlisten til AVR3803 er selvfølgelig beholdt, og supplert med noen sterke kort. Den lettkrydrene beskrivelsen min av hva som skjedde ved auto-setup illustrerer at dette kan komme godt med, selv for de som har vært ute en surroundnatt tidligere.

Og den spektakulære fjernkontrollen framstår også som et viktig aktivum, selv om det som alltid er forbedringspotensiale ved denne.

 

Konklusjon

Denon har med AVR3805 hoppet etter Wirkola. Det ser ut til å være ny bakkerekord i mellomstor bakke!

Pris:                            Kr. 10.998:

Importør:                     HiFi Klubben

Mer informasjon:           http://www.usa.denon.com/catalog/pdfs/AVR-3805%20Final.pdf


Sist oppdatert : 23.01.2005 22:07:27
Lest 6160 ganger
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Mer i denne kategorien « Denon AVR3803 Harman Kardon AV 247 »

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen