lørdag oktober 19 , 2019
onsdag, 12 februar 2003 23:00

Denon AVR3803

Skrevet av

Du har sikkert lagt merke til at det er enkelte personer som automatisk omgir seg med autoritet. Når de tar ordet, stopper mumlingen i krokene, og forsamlingen lytter oppmerksomt til det som blir sagt. Og den som skal forsøke seg med noen innvendinger skal jaggu ha tunga rett i munnen.
Denon sine surroundreceivere i øvre prissjikt tilhører denne kategorien.

 

 

 

av Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., 13.februar 2003

Fra å inneha en litt mer tilbakelent "me too" tilværelse, har Denon i løpet av de seneste årene banet seg vei helt til tetsjiktet med sine surroundreceivere/forsterkere, og i enkelte perioder har mange påstått at Denon har sett alle konkurrentene i speilet. Ikke minst har dette vært situasjonen for flaggskipmodellene, der trenden startet med modellen AVC-A1D, som frekt seilte forbi Yamaha sin toppmodell DSP-A1 i den uoffisielle "kongen-på-haugen-konkurransen". Situasjonen ble slett ikke svekket av at etterfølgeren hadde en periode med enerett på dekoding av DTS sine offisielle utgaver av 6.1-codecen DTS-ES. Og i den siste utgaven ble det satt en ny standard, ved at forgjengeren kunne oppgraderes. Riktignok en litt kostbar oppgradering, men samtidig svært omfattende.

Men også lengre ned i hierarkiet har Denon skapt et knallhardt klima for konkurrentene. Spesielt vakte modellen AVR-3801 stor oppsikt da den kunne varte opp med komplett 6.1 til 10 tusenlapper for 2-3 år siden.

I Narvesenlitteraturen har dette selvfølgelig satt sine tydelige spor. Medaljens bakside er at det har vært litt kjedelig og forutsigbart å lese Denon-tester. Spenningsnivået har på en måte vært litt sammenlignbart med det å lure på om James Bond kommer til å overleve i den siste filmen. Det at prisnivået på Denon i Norge har vært spesielt gunstig i Norge sammenlignet med de fleste konkurrerende merker, har også satt sitt preg.

Vårt testeksemplar er en AVR-3803, og erstattet forgjengeren AVR-3802 i Januar i år. De mindre brødrene fra Denon ble utskiftet i fjor høst, samtidig med at det kom en ny minstemann, AVR-1403. Den siste utskiftingen i serien kommer litt utpå vårparten, i AVR-2803.

Da jeg oppdaget at AVR-3803 fikk et prishopp på 2.000,- i forhold til forgjengeren i en periode da flere av konkurrentene senker prisene på oppfølgingsmodeller, tenkte jeg: "Aha, her kommer hvileskjæret. Nå skal Denon skumme litt fløte!" Etter å ha forsikret meg om at slaktekniven er nyslipt, går jeg derfor forventningsfull til oppgaven under mottoet "Grusom, men rettferdig!".

Kvalitet / finish
Førsteinntrykket er umiddelbart tiltalende, og er et solid inntrykk av kvalitet. Spesielt detaljbearbeidingen understreker at det er snakk om industridesign på seriøst nivå. Gullfargen er også treffsikkert avbalansert på den finstilte skalaen mellom "elegant" og "harry". Noen vil påstå at den slags er en smaksak, men de tar feil: Mens noen produkter kler sort, er det andre som passer best i gull. Denon skal definitivt være gull…

I likhet med de to foregående surroundreceiverne vi har omtalt, har Denon en volumkontroll med digital styring og dB-visning i display. Et sjarmerende trekk er det at AVR-3803 har klikkstopp, og vekker assosiasjoner til min svært så tilårskomne integrerte forsterker. En slik klikkstopp hadde opprinnelig sitt opphav i presise dB-attenuatorer, mens noen fusket i faget. Når dagens surroundreceivere har digitalstyrt dB-regulering, får klikkstoppen en slags modernisert renesanse. Med litt mer tyngde i volumkontrollen hadde dette vært enda bedre.

Enkelte kan kanskje syns at det hadde tatt seg bedre ut om en del av knappene i fronten var gjemt under en luke , og selv om dette er litt pirk, må jeg nok gi dem rett.

På baksiden er tingene også i orden. Tilstrekkelig tykk og stiv plate inngir tillit, og utlegningen av tilkoblinger er oversiktlig. Denon har valgt en organisering av høyttalerterminalene som gjør at det ikke så lett blir kollisjon, selv om plassen egentlig ikke er bedre enn hos konkurrentene.

Mens både Yamaha DSP-AZ2 og Sony STR-VA333ES kan skilte med løs strømkabel og forgylte phono-kontakter, har Denon droppet dette. På en annen side har jeg litt vanskelig for å se for meg hvem som vil finne på å oppgradere en surroundreceiver i denne prisklassen med en separat strømkabel til en tusenlapp eller fem…

Utstyr
Oppgitt effekt er 110 watt RMS pr. kanal, og dette er ganske gjennomsnittlig for klassen. I klartekst betyr det at den ligger på et nivå som er mer enn tilstrekkelig for de fleste. Så vidt jeg husker er også denne spesifikasjonen uendret fra en generasjon eller to tilbake. Fra tester i utenlandske tidskrifter der effektmålinger er en del av prosedyren, er det skapt et inntrykk av at forgjengerne kan yte betydelig mer enn pålydende før klipping dersom man bare driver to kanaler, mens situasjonen snur ved drift i alle kanaler samtidig. Også dette er et bilde man lett kjenner igjen fra konkurrentene. Så selv om det gamle "værtegnet" badevekta stopper noen kilo tidligere enn hos de to forrige omtalte receiverne, er det all grunn til å forvente at Denon holder mål.

På tilkoblingssiden må jeg atter en gang konstatere at mangellisten er bagatellmessig. Et rikholdig utbud av inn- og utganger er overskriften. Også Denon har utelatt Coax digitalutgang, og er altså i svært godt selskap. Litt mindre begeistret er jeg for at de også har droppet RS-232-inngangen av DB-type som Sony og Yamaha er utstyrt med, og erstattet den med en kontakt av type stereo-plugg.

Et tiltalende trekk er det at man konsekvent har benevnt de adresserbare inngangene som coax1, coax2 o.s.v., i stedet for eksempelvis "CD, DVD" . Dette gjør det litt mindre forvirrende når man som regel likevel ender opp med å måtte benytte en av de adresserbare inngangene til et annet formål enn den er navngitt til. Jeg ser likevel ikke bort fra at førstegangs-surroundere vil foretrekke gammelmåten, men AVR-3803 er for viderekommende…

På tilkoblingssiden finner vi også de første tegnene til noen av de spesialitetene som skiller AVR-3803 fra konkurrentene. Det første er to sett terminaler for surroundhøyttalere. Dette er en Denon-Only greie, som etter hvert har fått tradisjon, der tanken er at det ene høyttalersettet er direktestrålende, og det andre er dipoler. Et skikkelig aktivum, som blir forsterket ved at valg mellom en av utgangene (event. begge) enkelt kan styres fra direkteknapp på fjernkontrollen, og attpåtil kan forhåndsvelges individuelt for ulike innganger/surroundprogram. Dette er bra! Da jeg foretok omkoblingen fra min Yamaha DSP-AZ2 til Denon, var min umiddelbare tanke å la ledningene til front-effekt-kanalene forbli i Yamahaen, men ved en innskytelse koblet jeg de til utgang 2 for surroundkanalene. Dette kommer jeg tilbake til senere.

Den andre spesialiteten er at AVR-3803 har komplett Sone 2 for både lyd og bilde, som gjør at man kan serve et annet rom samtidig med at receiveren benyttes i hovedrommet. Og ikke nok med at lyden kan forsynes via pre-out med valgfri fast- eller variabelt volum. For de som ikke gjør bruk av Surround Back kanalene, kan effektforsterkeren til disse omrutes til å nyttes for Sone 2. I et anfall av spontan utakknemlig glupskhet tenkte jeg tanken at det hadde vært enda bedre om det også for S.B.-kanalene hadde vært to sett terminaler, og man kunne alternere mellom S.B. og Sone 2. Denon ville vel i så fall blitt distriktsmester i antall høyttalerterminaler… Selv om Denon langt fra er alene om å ha Sone 2 fasiliteter, er det altså den første av de receiverne Audiophile.no har omtalt, og er altså gjennomført med høye stilkarakterer. Utmerket!

Utstyrslisten på dekodingssiden er som forventet à jour, og så mye mer er det egentlig ikke å si om den saken. Det har vært et heseblesende løp de siste årene, og når den røyken har lagt seg, er det i grunnen på høy tid å skifte fokus.

Og det er nettopp det Denon later til å ha gjort. Som jeg antydet innledningsvis, ble jeg litt overrasket over prisøkningen fra Denon uten at dette er umiddelbart forklart i en kraftig utvidet og prangende skryteliste. En kanal- eller to ekstra pr. generasjon i kombinasjon med 3-4 nye Dolby/DTS-algoritmer har liksom vært regelen den siste tiden. O.k, marginale DTS 24/96 er nytt, men hvor har det blitt av stortromma?

Går man litt mer i dybden, oppdager man raskt at her har det sannelig skjedd noe likevel. Kanskje ikke like godt egnet for krigsoverskrifter, men ikke mindre vesentlig av den grunn. Kanskje snarere tvert imot? Ved første øyekast kunne det se ut til at AVR-3803 representerer en litt "lat" oppdatering, som gjør den til en solid allrounder ut særlige særtrekk. Etter hvert begynner man likevel å ane konturene av en spesiell profil på denne receiveren. Den profilen skal jeg utdype etter hvert.

Forgjengerne til AVR3803 har for meg sortert under kategorien "mistenkt for å lyst-konvertere alle analoge signal til digital". Jeg ser da bort fra multikanals-inngangen. Dette er nå uansett historie, 3803 er sjekket ut av saken. Recieveren har adoptert "Pure Direct" modusen fra storebrødrene, og denne går grundig til verks. Rett over i stereo, av med video-kretser og tuner, slokk digitale kretser dersom signalet er analogt, og av med lys / tekst i displayet. Særlig grundigere kan det vel ikke gjøres hvis det i det hele tatt skal komme lyd ut av boksen. Det må også tilføyes at displayet lyser opp midlertidig ved for eksempel justering av volum, og slås av igjen etter noen sekunder.

Og mens vi først er inne på arvegods fra storebrødre, er det mye mer å ta av. Prosessor-chipen fra Analog Devices er også en nær slektning av HammerHead SHARC chipen i AVC-A1 SR, der den varianten som står i AVR-3803 er en nyere utgave med navn Melody 100. Det samme gjelder utstrakt bruk av DA-konvertering i dual-differencial-mode, som skal gi bedre signal/støy-forhold. I multikanalsmode benyttes 2 DACer pr. kanal, DACer av typen PCM-1791 fra Burr Brown. AVR3808 er utstyrt med hele 16 stk. av sorten. I Pure-Direct benyttes for øvrig 4 stk. Pr. kanal. I likhet med D/A-konverterne, er også A/D konverterne 192kHz/24bits fra B.B, og dette er uvanlig for prisklassen.

Også muligheten for å korrigere for problem med "lip-sync" er svært uvanlig å finne i dette segmentet, men her kan lyden forsinkes fra 0 - 200ms. Det samme gjelder i aller høyeste grad for den adresserbare 12-volts triggeren, dette setter ny standard. Litt mer vanlig er det med valgfri delefrekvens for Bassmanager, men likevel langt fra obligatorisk.

På samme måte som Sony STR-VA333ES har også Denon her virkelig lagt til rette for at receiveren skal være en funksjonell videokilde-velger, ved at oppkonvertering av signaler også til component er gjort mulig.

En viktig detalj er det at delayinnstillinger gjøres separat for høyre/venstre kanal på de ulike kanal-parene, og ikke bare par-vis som Yamaha og Sony byr på. Spesielt for surroundkanalene er det i praksis ganske vanlig med en usymmetrisk plassering i forhold til lytteposisjon, og en kompensering bare med kanalnivå er ikke tilstrekkelig for å gi et ideelt og stabilt lydfelt.

Alt i alt ser vi altså at det virkelig har vært foretatt viktige grep på prosessorsiden, grep som gjør at AVR3803 skiller seg ut som en meget avansert prosessor sammenlignet med mange av konkurrentene. Og at prosessoren virkelig er avansert og fleksibel blir tydelig bekreftet når man går inn i oppsettsmenyen, en prosedyre som blir gjort komfortabel av den mest tiltalende On-Screen-Display av de 3 receiverne jeg har omtalt.

Fjernkontroll
Da jeg første gang så bilde av denne fjernkontrollen tenkte jeg: "Usj, billig…". Men jeg kan ikke huske sist jeg ble like positivt overasket av en "hands-on-experience". Det er rett og slett åpenbart at det fra produsenten sin side har vært lagt mye omtanke i utformingen av denne fjernkontrollen. Den er også et godt eksempel på at det er forskjell på plast og "plastikk".

I utgangspunktet er konseptet mye det samme som Yamaha-fjernkontrollen. Et hav av knapper som skal gi mest mulig direktetilgang til alle funksjoner uten å bla for mye i menyer, og som har en naturgitt konflikt med naturlovene dersom størrelse og vekt ikke skal ta av fullstendig. Også det lille displayet har sterke likhetstrekk med Yamaha. Det punktet som skiller Denon fra Yamaha er ergonomien. Batteriplasseringen gir et ideelt tyngdepunkt, og lett avrundede kanter i kombinasjon med velvalgt format og fasong gjør at fjernkontrollen fra Denon ligger som et skudd i hånden. Litt stor, men slett ikke FOR stor. Volumkontrollen ligger akkurat der tommelfingeren ønsker å finne den, og en tydelig fordypning i skroget gir en eksemplarisk treffsikkerhet. Også en klar strukturering av funkjsonsgruppene, og en differensiering i størrelse og fasong på knappene bidrar til oversiktlighet. Det eneste som trekker ned på oversiktligheten er at skriften har blitt i minste laget. Spesielt for et par øyne som etter hvert har sett såpass mye at lesebriller inngår i standardutstyret…

På funksjonssiden henger den også så avgjort med i svingene. Både forprogrammering, læring, og makro-programmering er på plass. Og her er det direkteknapper i fleng, hvorav enkelte av disse virkelig blir verdsatt av undertegnede. Det gjelder for eksempel toggle av ulike O.S.D.-modus, skifte mellom analog/digital inngang for en lydkilde, toggle av konfigurasjon for surroundhøyttalere, og direktevalg av musikk- eller cinemamodus for DPL II / Neo:6. På et punkt er det likevel behov for tilvenning: adskilte knapper for kildevalg og valg av komponent som skal betjenes virker forvirrende i starten, særlig når brillene ikke er for hånden. Dette forsterkes at man må innom "amp-modus" for å kunne aktivere noen av valgene. Her er det klart rom for forbedring.

Alt i alt en meget bra fjernkontroll, spør du meg. Og selv om skriftstørrelsen illustrerer at designteamet ikke har inkludert en tryllekunstner for å trosse naturlovene, er det åpenbart at teamet har hatt kompetanse på ergonomi.

Stereo
Det var i grunnen Stan Getz som først gjorde meg oppmerksom på det. Før det hadde jeg ikke lagt merke til noe særlig spesielt. De aller første dagene ble det bare litt sporadisk lytting, både p.g.a. litt lite tid, og at omstendighetene ikke tillot altfor konstentrert innlevelse på et inspirerende lydnivå. Mye fokusering på funksjoner gjorde også sitt til at det eneste lille snev av retning på inntrykket var noe i retning av "er det litt rundt og jovialt, dette her?"

Men dette var altså før Stan Getz. Via den gode innspillingen "Cafè Montmartre" gjorde han meg diskrèt oppmerksom på at "her er det noe…". Ikke misforstå, også på Yamaha-receiveren er det åpenbart at dette er en innspilling full av nerve og nærvær. Det er bare det at dette ble enda litt tydeligere med dette anlegget. Samtidig benyttet jeg denne Cden til å virkelig sammenligne resultatet fra analogutgangen på DVD-3800 med signalet når det er D/A-konvertert i receiveren. Utvetydig 1-0 til D/A-konvertering i DVD 3800, avspilt med "Pure Direct". Ingen stor forskjell, selvfølgelig, men vi lydentusiaster blir lett trollbundet av millimetre.

Denne oppdagelsen betok meg såpass at all tid i en påfølgende periode utelukkende gikk med til lytting i stereo med analoginngangen på AVR3803. Og tendensen ble stadig klarere i sammenligning med referansen Yamaha DSP AZ2, der sistnevnte konsekvent blir foret med digitale signaler. Denon har et lite fortrinn på atmosfære-musikk, som for eksempel akustisk Jazz. Og dette fortrinnet blir tydelig når signalet fra DVD 3800 kommer fra analog-inngangen. Til gjengjeld har Yamahaen et tilsvarende pre når det er snakk om kraftprestasjoner, bl.a. ved at den later til å ha større kontroll over basselementene.

Så langt snakker vi altså om en sammenligning der de respektive receiverne blir benyttet for hele kjeden, uten noen form for kreative koblinger, og også der DSP-AZ2 foreløpig ikke har fått anledning til å forsøke analoge signaler fra DVD 3800. Jeg må vel også tilføye at presisjonen i sammenligningen blir klart svekket av at det ikke er en direkte A/B-sammenligning ("on the fly") mellom Yamaha/Denon.

I trinn 2 av sammenligningen kobler jeg AVR3803 til effektdelen av DSP-AZ2 via main-in på Yamahaen. Ved å gå via en egen inngangsvelger, får jeg også muligheten til direkte A/B-sammenlingning av pre-out signalet fra Denon med Pre-out signalet fra Yamaha. Så lenge både DSP-AZ2 og AVR3803 blir foret med digitalt signal, er jeg ikke i stand til å høre forskjell mellom DAC/forforsterkerdelen i de to receiverne i stereo. Hvis DSP-AZ2 derimot får lov til å motta signalet fra DVD-3800 analogt via 5.1-inngangen, får signalet fra Yamahaen det samme løftet som AVR-3803 får. Men dette er det altså DVD-spilleren til Denon som skal ha æren for.

Ved sammenligning av effektdelen i de to receiverne, er det derimot mulig å ane en liten forskjell. For mens den innebygde effektforsterkeren i AVR-3803 gjør en meget god jobb, blir det nok likevel bekreftet at DSP-AZ2 har en smule bedre presisjon i bassen. Så er da også denne receiveren noen tusenlapper dyrere.

Musikk i mange kanaler
Denon har i likhet med så å si alle konkurrenter i prisklassen bare et sett analoge multikanalsinnganger. Skal du ha 2 sett, må du helt opp i toppmodellen AVC-A1 SR. Siden det altså bare er Sony i denne prisklassen som kan tilby 2 sett, er temaet noe jeg egentlig ikke bør dvele noe særlig ved. Multiformatspillere er for alvor i ferd med å innta arenaen om kort tid, inklusiv en spiller fra Denon som er på beddingen. Når jeg likevel ergrer meg litt over mangelen på to 5.1-innganger denne gangen, er det rett og slett fordi den DVD-Audio spilleren fra Denon som jeg har til utprøving er så forbasket tiltalendede at den kan friste noen og enhver til å slå til. Og da er man i tilfelle avskåret fra å supplere med multikanals SACD senere. Nuvel, nok om det.

Som nevnt er selvfølgelig Dolby Pro Logic II på plass. Heller ikke Denon har laget en mulighet for 7.1-dekoding ved hjelp av etterbehandling av DPL II, slik som den THX-Ultra II godkjente toppmodellen har. Det AVR-3803 derimot kan tilby, er en meget fleksibel mulighet til å alternere mellom at surroundsignalet blir sendt til A og/eller B høyttalerne, samt at det valgfritt også kan dupliseres til S.B.-høyttalerne. Innledningsvis nevnte jeg at jeg koblet til høyttalerne som er utplassert for de særegne "Front-effektkanalene" til Yamaha til B-utgangen for surroundhøyttalere. Disse høyttalerne er plassert ca. 45 grader ut fra senter-aksen, og oppunder taket. Stikk i strid med læreboka og alminnelig folkekikk forsøkte jeg å la disse "spille med" under avspilling av 2-kanals musikk dekodet i DPL II, slik at det faktisk var 3 høyttalersett som avspilte surroundsignalene. Og faktisk ga dette i mine ører et enda bedre diffusert surroundsignal. Forsøker man å innta en litt analytisk holdning til dette, kan det forklares med at (mitt) formål med å benytte DPL II til stereokilder er å forsøke å gjengi ambience i surroundkanalene. Og denne er av natur diffus. Annerledes er det for kilder der lyden i surroundkanalene skal gjengi direktelyd, da vil et slikt oppsett bare gi et mer grøtete lydbilde. Jeg er klar over at denne holdningen bl.a. strider med THX sine anbefalinger for musikk, der direktestrålende høyttalere (ikke dipoler) anbefales til surroundkanalene. Jeg vil likevel anta at dette har sammenheng med at man for discrete 5.1 kilder ofte kan ha direktelyd i surroundkanalene, og da blir dipoler lett feil. For ordens skyld vil jeg også tilføye at en tilsvarende øvelse for frontsignalet selvfølgelig er bannlyst.

Jeg må likevel medgi at jeg i denne testrunden har lyttet på stereo-innspillinger i ren stereo mesteparten av tiden. Og igjen er det Denons utmerkede DVD-spiller som er syndebukken. Denne er en så god CD-spiller at jeg nødig ville utsette signalet for den degraderingen av frontsignalet som DPL II automatisk gir, i tillegg til at jeg altså likte å beholde signalet analogt i "Pure Direct". Og igjen får jeg altså bekreftelse på at min personlige kjepphest er den ideelle løsningen dersom man ønsker å lytte til stereoinnspillinger i surround, nemlig å sende frontsignalet direkte til en stereo forforsterker, og la surrounddekodingen være en "surroundkanal-only" affære, ved at frontsignalet parallelt blir sendt til surrounddekoder.

Denon har også en håndfull DSP Surroundmodes. Her er det ganske fort gjort å konkludere med at dette er ikke det Denon skal drive med. Dette kan ganske enkelt Yamaha mye bedre. Men jeg tar neppe mye feil hvis jeg sier at et overveldende flertall av kjøperne neppe tar dette særlig tungt. Selv ihuga Yamaha-tilhengere lar vel stort sett disse romklangsimuleringene være i fred, selv om de ligger i en langt høyere divisjon. Jeg ser da bort fra de interessante Cinema-DSPene som tar i bruk de særegne front-effektkanalene i forbindelse med dekoding av DD/DTS.

Film
Selv om jeg til nå har skrevet stort sett om musikk, er AVR-3803 selvfølgelig også en "kinomaskin" det står respekt av. Kanskje minst i like stor grad som på musikkfronten. Jeg omtalt alle de egenskapene som gjør prosessordelen til en avansert kontrollsentral. Og spesielt ved bruk til film drar man spesielt nytte av den ekstra presisjonen i lydbildet som den individuelle justeringen av tidsforsinkelse for Høyre/Venstre kanal i samtlige kanalpar.

Konklusjon
Til den som har lurt på hvor det ble av den annonserte slakte-festen, må jeg litt slukøret konstatere at den måtte avlyses på grunn av inntrufne omstendigheter. Det antatte fåret viste seg å tilhøre en helt annen og mer sjelden dyrerase…

Det kommer neppe som en stor overraskelse at Denon AVR-3803 må karakteriseres som en bunnsolid surroundreceiver, der funksjoner og ytelser står fjellstøtt i alle ledd. Så selv om den ikke er helt uten konkurranse, er den en opplagt kandidat for alle som er på jakt etter en komplett løsning for ca. 12 lapper.

Men det stopper ikke der. Det området hvor AVR-3803 virkelig gjør seg bemerket i forhold til konkurrentene er på prosessorsiden. Her har den egenskaper som er såpass avanserte at den begynner å spise kirsebær med selv kostbare separate prosessorer. Jeg vet at det er mange som ønsker seg separate løsninger, med kraftige separate effektforsterkere. Likevel må disse gjerne innse at løse surroundprosessorer ofte ligger på et prisnivå der man må ut med helt andre beløp enn det en komplett surroundreceiver koster, og fremdeles kan den i en del tilfeller mangle egenskaper som enkelte surroundreceivere har. Med AVR-3803 har Denon en interessant kandidat også for den som har separate effektforsterkere, og vil bruke 3803 som en ren prosessor. Eller som en mellomløsning der de innebygde forsterkerne benyttes for f. eks. surroundkanalene, og eksterne effektforsterkere betjener frontkanalene.

Denon har gjort det igjen. De har demonstrert at den som ønsker å henge med i konkurransen jaggu må stå opp tidlig om morgenen. Vanlig A-menneske duger ikke…

LINK: [ importør ] [ forhandler ]

 


Sist oppdatert : 12.09.2004 11:29:03
Lest 5712 ganger
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Mer i denne kategorien « Denon AVR2807 Denon AVR3805 »

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen