onsdag, 31 desember 2008 23:00

2L - SONaR

Skrevet av

For kort tid siden skrev vi om den Grammy-nominerte Divertimenti fra 2L, utgivelsen som også er verdens første rene audioutgivelse som Blu-ray. Nå har vi lyttet til Blu-Ray nummer to fra dette plateselskapet.

 

Skrevet av Karl Erik sylthe, januar 2009

I ventetiden før Grammy-kåringene den 8 februar lanserer 2L en ny utgivelse i Blu-ray. Og det er enda flere under veis. I løpet av første kvartal er det en ny innspilling med Grieg-modifiserte Mozartstykker under veis, og en utgivelse av Fred Jonny Berg i tillegg til en referanseplate med ulike artister hentet fra tidligere utgivelser. En fryktløs satsing på dette nye formatet som det er fristende å døpe Blu-ray Audio, eller BD-Audio. Men det er viktig å merke seg at det ikke er noen tekniske forskjeller fra standard Blu-ray på disse rene lyd-utgivelsene, når vi ser bort fra at de ikke har video. En hvilken som helst Blu-ray spiller kan brukes. Ingen formatforvirring og kompatibilitetsproblem tilsvarende de man hadde med DVD-Audio, med andre ord.


Et virkelig lyttende menneske hører et utsagn allerede lenge før det blir uttalt. Jeg tror Morten Lindberg er et lyttende menneske. I hvert fall er saken den at våre ankepunkt mot brukergrensesnittet på den første utgivelsen allerede var eliminert på utgivelse nr to, fikk vi beskjed om da omtalen av Divertimenti ble publisert…

Og påstanden stemmer – SONaR har et glimrende brukergrensesnitt. I tillegg til at ankepunktet i Divertimenti ved avspilling uten display er løst, er det gjort et genialt trekk for valg av lydspor. Du kan gjøre et direktevalg på fjernkontrollens fargeknapper, der rød knapp gir 5.0 DTS HD Master Audio, grønn knapp gir 5.0 LPCM i 24/96, og gul knapp gir 2.0 24/96. Og det best er at du kan skifte lydspor ”on the fly”, uten meny. Og uten å stoppe musikken som du må på SA-CD. Brilliant, og veldig brukervennlig – særlig hvis dette blir etablert som en standard for BD-Audio.

Men det aller viktigste med brukergrensesnittet er jo at du kan starte avspilling ved bruk av play-knappen, så snart platen er ferdig innlastet. Om du velger å gå til meny, er dette en frivillig sak, akkurat som vi ønsker det. Når det er sagt, er menygrafikken enda mer tiltalende på SONaR enn på Divertimenti, så mange vil kanskje velge å ha eventuelt tilgjengelig display påslått?

Også dette er en to-platers utgivelse, i likhet med Divertimenti. Den ene platen er en Hybrid SA-CD, mens den andre da altså er en Blu-ray. Denne gangen har 2L begrenset antallet lydspor til 3 på Blu-ray, ved at begge Dolbyformatene som man fant på Divertimenti er droppet. Jeg ser ikke at man behøver å savne noe av den grunn.

Musikken
Men la oss ikke glemme det viktigste ved utgivelsen i begeistring over brukergrensesnittet. Musikken er komponert av Magnar Åm, bosatt i Volda, men opprinnelig trønder. Han har skrevet musikk for mange veldig ulike besetninger, der en stor del av disse er for solo-instrumenter eller små oppsetninger. Denne gangen er det Harpe som er hovedinstrumentet, og Ellen Sejersted Bødtker er utøver.
Det første verket ”vere meininga” er en konsert for harpe og strykersekstett, og er opprinnelig skrevet for kinesisk harpe. Oslo kammersolister utgjør strykersekstetten, mens Hildegunn Riise framfører resitasjon. Dette verket er det aller mest spennende på denne utgivelsen i mine ører. En praktfull og hudløs spenning mellom harpe og strykere utgjør at både komposisjon og framførelse framstår med nerve. Vi har også den fine balansegangen ved at dette er nyskapende musikk uten at det framstår som særlig tungt tilgjengelig. Med andre ord en ypperlig mulighet for den søm ønsker å bli kjent med samtidsmusikk uten å risikere å brekke nakken.

Verk nummer to er en duett for harpe og sopran, og er kalt ”det var mjukt”. Kanskje det minst interessante, og det desidert korteste.

”Konsert for harpe og engler varsler” om en luftig opplevelse, og det er nettopp det som presenteres i ”dette blanke no”. Svevende er en veldig dekkende betegnelse på vokalfremførelsen fra Grex Vocalis dirigert av Carl Høgset.

Lyden
Og mens vi er inne på dette med svevende, er det ikke til å unngå at lydmiksen trekkes inn. For denne svevende forestillingen støttes utrolig godt opp av lydmiksen, nærmere bestemt mulitkanals-miksen. Her har 2L fordelt koret – eller englene – rundt hele sirkelen. Ingen konservativ miks dette heller, altså. Og ved at ulike deler av englekoret vekselvis tones inn og ut, gir det en dynamikk som understreker det svevende. Og det er fristende å trekke parallell til Cikada Duo /Nordheim, der det også var tatt i bruk ekstrem surround. Og for den konservative delen av tokanalerne kan det greit å vite at det for begge disse utgivelsene nettopp er snakk om ”what the composer intended”. For både Nordheim og Magnar Åm har skrevet de respektive verkene for at de skal gjengis i surround, også når de utføres ”live” Magnar Åm uttrykker til og med at han skulle ønske at det var mulig å ta i bruk høyden mer i konsertsaler. Hvilken fantastisk spennende oppgave dette ville vært for 2L. Trøsten for konservative som ønsker seg tilbake til sin trygge plass nr 14 på rad 38, er at det altså finnes et 2.0 spor tilgjengelig…

På SONaR har 2L gått til det utmerkede skrittet å presentere en visuell framstilling av musikernes oppstilling i 5.0 miksen, et slags surround-partitur eller dreiebok. Og denne varierer for de ulike verkene. Også om vi ser bort fra en usedvanlig dristig og flott surroundmiks er den generelle lydkvaliteten strålende, og kanskje blant de aller beste fra plateselskapet. Selv om det sikkert ikke er noen forskjell i teknisk kvalitet mellom de tre verkene, syns jeg det er på ”vere meininga” at den utsøkte gjennomsiktigheten kommer frem. Men så har da også strykere med et hav av luft rundt en egen evne til å fascinere, og i dette tilfelle bidrar det til å framheve det hudløse i musikken.



Totalt en svært vellykket Blu-ray Audio som presenterer det aller ypperste fra 2L, både i kategoriene musikk og lydkvalitet. Og pass for all del på så du ikke kommer borti den gule knappen på fjernkontrollen. Da kollapser alt til jordisk nivå…

Lest 6247 ganger Sist redigert torsdag, 21 august 2014 12:39
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.