Riaa'en jeg tar for meg er altså top of the line fra E.A.R. Den finnes også innebygd i 200.000 kroners preampen Parvachini 312, om enn i en noe modifisert og forenklet/forbedret utgave uten utvendige justeringer.
Prisen på E.A.R 324 ligger på 40,500.- for tiden.
Man kunne trodd at riaa topp modellen til E.A.R. skulle være rørbasert som de de fleste av de rimeligere riaa'ene fra samme merke. Men den gang ei, 324 er en transistor basert riaa med trafoer på MC forsterkningen. Lyden derimot skulle man tro kom fra en meget dyr rør konstruksjon.
324 riaa'en derimot har mange utvendige justeringer og man har mulighet for å justere inn 4, 15 og 40 ohm internimpedanse til de forskjellige pickuper.
Flere gain settings gjør 324 meget fleksibel, skjønt en freak som meg kunne ønsket enda flere innstillings muligheter for finjustering.
324 er utstyrt med 2 innganger, en for MM pickuper og en for MC pickuper. Inngangen for MM har også justeringer slik at man kan fin-tilpasse ens MM pickup (det kan være mye å hente på og fintilpasse MM pickuper også).
Det er dog ikke valgbart at man kan ha 2 MM eller 2 MC pickuper, skal man ha 2 MC pickuper må man bruke en separat trafo inn i MM inngangen, eller en high output MC, hvilket forøvrig fungerer meget bra.
En litt fornøyelig ting med E.A.R 324 er at den ikke akkurat er ferskvare, den kom vel på markedet for første gang for omkring 14 år siden, og er faktisk ikke oppgradert under alle disse årene. Det som er enda mer bemerkelsesverdig er at den til de grader fremdeles er konkurransedyktig i sin prisklasse. Og hvis den er konkurransedyktig i 2015, tenk da hvor god den var for 14 år siden i forhold til hva annet som var på markedet.
Men når sant skal sies så har det vel egentlig ikke dukket opp mange nye riaa'er på markedet som har en lydkvalitet som tilsier at de har funnet opp hjulet på nytt.
Det har riktignok rent mye vann ut i havet siden E.A.R 324 var en nyhet, men utviklingen av riaa trinn synes å ha krøpet fremover kun med små, små skritt om enn i det hele tatt. Skjønt det samme kan sies om effektforsterkere, men det er annen historie.
Dette er et riaa trinn det slettes ikke er vanskelig å skrive nærmest en avhandling om når det gjelder lyd. Men det er ikke min stil, alle tekniske data og historien om Tim de Parvachini ligger ute her og der på nettet, så det hopper jeg over. De fleste som skriver sider opp og ned om alt mulig rart er som regel folk som får betalt for sine tester gjennom hvor mange setninger eller sider de skriver og dermed blir det mye unødvendige skriblerier. Så "cut out the B.S" og vi går rett på sak om hvordan jeg opplever E.A.R 324, og hvordan den fungerer hos meg.
Jeg har i en år-rekke benyttet meg av en lett moddet fullballansert Dynamic Prescission DPr 2.2 riaa som referanse, da den etter min mening er særdeles ufarget i lyden, og har så godt som ingen filtereffekt what so ever. Samtidig er den dønn stille, med ekstremt lav egenstøy. Som sagt har jeg hatt den en god del år, men det jeg har lagt merke til det siste halv året etter at jeg fikk E.A.R 324 i hus er at DPr'en så godt som ikke har vært i bruk. Det er rett og slett fordi 324'en er enklere å ha med å gjøre. Og den har en svakt mer romantisk og naturlig mellomtone enn Dp riaa'en, samtidig som den er omtrent like støysvak. Det eneste som taler i Dp'ens favør er de balanserte inngangene, slik at man i teorien kan få til et fullbalansert signal helt fra pickupen. Det har man ikke muligheten for med E.A.R 324.
Det som ofte er fordelen med balanserte inn/utganger på komponenter er et lavere støygulv. Men på 324 er støygulvet allerede så lavt at når jeg veksler mellom DP og 324 så er ikke det noe jeg legger merke til, de er veldig stille begge to.
Hjemme hos meg står E.A.R 324 fast oppkoblet i det største av mine anlegg og kjøres som regel inn i Parvachini 312 preampen eller Einstein The Tube MKII preampen, den senere tiden har jeg brukt E.A.R sine egne 509 MKII 100 watts rør mono blokker og høyttalerne er Rockport Diva Grand MK II, det hele er "wiret" oppå med kabling fra Hovland reference serien. Platespiller har i all hovedsak vært Montegiro Luzzo Dupplo påmontert SME V-12 og Da Vinci Nobile armer. Pickuper i testperioden har hovedsakelig vært Air Tight Pc-1 og Pc-3 og Miyajima Shilabe, Kansui og nå sist men ikke minst den nye topp modellen til Miyajima - Madake.
Jeg kan vel med engang røpe at samspillet mellom E.A.R riaa'er og Miyajima pickuper er en match made in heaven. Jeg testet ved en tidligere anledning de noe rimeligere Miyajima pickupene Waza og Takumi sammen med E.A.R riaa'en 834 Signatur med et MEGET godt resultat. Så også med toppmodellen 324.
Det lyder slikt sammen at man ikke engang behøver å være/sitte i lytteposisjon for å høre at dette er noe ekstraordinært. Det er en så naturlig og virkelighetsnær mellomtone at man enkelte ganger kan bli helt satt ut.
Jeg skal la dere slippe at jeg driver på og maler opp og ned om hvordan de enkelte pickupene lyder sammen med 324, men i stedet fortelle litt om hva jeg synes 324 gjør ekstremt bra.
Jeg har allerede være inne på dette med lavt støygulv. Det alene gjør jo at bakgrunnen blir mørkere og alle detaljer i musikken får lov til å stå frem uten å bli skjøvet inn i bakgrunnen og drukne der.
Det med at alle instrumenter får sin egen sfære med all den luft og oppløsning rundt seg gjør også det hele til en deilig opplevelse.
For meg som tester såpass mange pickuper og utstyr er det viktig at komponenter som riaa'er ikke har noen filtereffekt, eller i alle fall at den er minimal slik at alt av musikk og detaljer slipper gjennom.
Jeg føler at E.A.R 324 og DP'riaa'en er eminente når det gjelder akkurat det. De gir begge også såpass mye om jeg skal kalle det dynamisk headroom med at det føles at alt leveres med den største selvfølgelighet. Det er liksom et overflødighetshorn når det gjelder spenst og dynamikk.
Jeg har lenge og vel tenkt på hvorfor jeg foretrekker E.A.R 324 fremfor DP riaa'en. Og jeg tror det hele koker ned til at de begge er veldig analytiske uten og på noen som helst bli anemiske, men 324 tilfører et svakt tilskudd av naturlighet slik at man liksom kan si at det DP riaa'en leverer er knall hvitt, mens 324 riaa'en leverer det hele i mange små lettfargede nyanser av hvitt. Noen ganger til og med så langt som at den er i grenseland til å tilføre et lite lag med romanse i mellomtonen ala en dyr rør-forsterker. Men som tidligere sagt helt uten å tilføre noe tilsløring av noe slag.
Det som kan være mulig er at det er E.A.R 324 som er dønn nøytral og at det er DP'en som er bittelite granne anemisk i mellomtonen, men å trekke noen konklusjon på akkurat det er vanskelig.
Men det er nå engang slik at denne lille forskjellen er nok til at jeg heller mer mot den ene enn den andre. Men det er egentlig neimenn ikke lett å bestemme seg for hvilken jeg ville hatt skulle jeg bare hatt en av de, men jeg er redd for at det hadde blitt en 324 på meg. Litt opplevd bedre (i mine ører) mellomtone, og enklere betjenings komfort teller det også.
Etter min mening er lydkvaliteten fra E.A.R 324 av ypperste klasse og fortjener kun å bli koblet opp sammen med tilsvarende utstyr slik at man ikke går glipp av noe.
Skal jeg likevel ta med et par lytteopplevelser så må det være fra når jeg hadde Miyajima Madake oppkoblet og jeg spilte av Pink Floyd's gamle traver "Dark side of the moon", og da selvfølgelig kuttet med alle klokkene som ringer. Volumet var skrudd opp relativt høyt og det hele ringte i vei. Kona kom stormende ned kjellertrappa og lurte på hva i all verden som foregikk. Hun nektet først å tro at lydene kunne komme fra stereoen, for som hun sa: det låter som virkeligheten. Og det kan jeg skrive under på, makan til lydopplevelse skal man lete en stund etter.
Den andre lytteopplevelsen var med siste kutt på side 1 fra Suzanne Vega's plate med Tom's diner. Det kuttet setter noen og et vært anlegg på prøve og hvis ikke pickup og riaa har et godt samspill så blir det hele veldig dødt og kjedelig. Men med 324 og Madake...... åhhhh hildrande du.
Den oppløsningen og renheten er nærmest overveldende, man kan snakke om å få ting levert på et sølvfat, men her jamenn i meg sølvfatet ekstra polert i tillegg.
Det eneste jeg kan si er at alle fortjener og få lyttet til dette slik at de kan høre hvordan lyd "kan" være.
Som jeg nevnte tidligere i artikkelen så er Miyajima sine pickuper en særdeles god match med E.A.R sine riaa'er og noe jeg så absolutt anbefaler deg å lytte til før du handler noe annet i denne prisklassen. MEN jeg får også meget gode resultater med f.eks Air Tight of Zyx sine sine pickuper. Disse er noe kjøligere (les mindre "farging") i mellomtonen enn Miyajima sine pickuper slik at jeg helt klart velger 324 over DPr 2.2 når jeg bruker Air Tight sine pickuper.
E.A.R 324 kan fort bli den siste riaa'en du kjøper. Den har holdt stand i 14 år, og med mindre noen finner opp hjulet på nytt ser jeg ingen grunn til at den ikke skal holde stand i 14 år til. Man kan si at med 324 får man det beste av lyd fra en rådyr topp modell av en rør riaa, men med det lave støynivået fra en transistorbasert riaa. På en måte det beste fra to verdener uten å måtte gå på kompromiss med noen av de.
Rudi, april 2015.
Takk til Exotic Audio for utlån.
Pris E.A.R 324 er 40.500,-
Forhandlere i Norge er: Audioaktøren og NAT, Norsk Audio Teknikk.